Heller hydrogen enn landstrøm for cruiseskipene?

DEBATT: Det nest største rederiet, Royal Caribbean Cruises, hadde fire ganger så mye svoveloxid-utslipp som den europeiske bilparken. De hardest rammede landene er Spania, Italia, Hellas, Frankrike …. og Norge.

«Siden cruiseskipene tross alt er i et svært begrenset antall i forhold til bilparken, og har et begrenset antall bunkringssteder, så vil man gjennom å etablere noen få hydrogen produksjons- og lagringsanlegg kunne få hele flåten av cruiseskip over på miljøvennlig drivstoff», skriver Frian Årsnes.

Debattinnlegg

  • Frian Årsnes
    Frian Årsnes
    Sandnes
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Det planlegges landstrøm i flere og flere cruisehavner. I Bergen bygges for tiden et landstrømanlegg som kan forsyne tre cruiseskip samtidig. Anlegget koster 120 millioner. Samtidig rapporterer NRK at en rapport fra organisasjonen Transport and Environment viser at cruiseskipene til det største cruiserederiet i verden, Carnival, slapp ut 10 ganger så mye svoveloxid (SOX) langs europeiske kyster som hele utslippet til den europeiske bilparken på 260 millioner biler i 2017!

Hadde bunkringshavnene for cruiseskip blitt utstyrt med hydrogenanlegg, så ville dette også kunne vært med på å sette fart i konvertering av annen skipsfart til hydrogen.

Det nest største rederiet, Royal Caribbean Cruises, hadde fire ganger så mye SOX-utslipp som den europeiske bilparken. De hardest rammede landene er Spania, Italia, Hellas, Frankrike …. og Norge. Det er kanskje på tide å vurdere andre ting enn landstrøm? Dersom disse skipene skaper så mye forurensing langs kystene i Europa, hva utgjør da det totale utslippet, inkludert når skipene har lagt fra kai og går mellom havner, inkludert i internasjonalt farvann?

Les også

Cruiseskipene svir av hele miljøbesparelsen

Bygge om skipsmotorene

Et mantra er at utslipper skal betale. Her er det imidlertid ikke behov for at utslipper betaler for å slippe ut mer. Her er det snakk om at utslipper bør betale for å bygge om skipsmotorene for å kunne gå på hydrogen hvor det eneste utslippet er rent vann. Dette vil resultere i enorme reduksjoner på verdensbasis både av CO2-utslipp, SOX-utslipp og NOX-utslipp. Ombyggingen til å gå på hydrogen er en mindre andel av den totale kostnaden for å bygge cruiseskipene, så billetten for cruisene vil neppe gå opp i uoverstigelig grad som følge av tiltaket, og siden alle cruiseskip som går i Europa (andre kontinenter vil sannsynlig følge etter) vil måtte gjøre det, så er tiltaket ikke konkurransevridende. Havnene slipper å investere i landstrøm, og kun et fåtall havner, der cruiseskipene bunkrer, trenger å investere i hydrogenanlegg. Det er ingen problem å produsere hydrogen (dette kunne faktisk skipene gjort underveis i fart dersom de hadde det rette utstyret og utnyttet vinden som skapes når skipet er i fart).

Årsaken til at hydrogen ikke blir produsert i storskala for småskala bruk, for eksempel i bilparken, er at kombinasjonen av produksjon og småskala-transport, lagring og salg ikke er økonomisk regningssvarende i forhold til produksjon og distribusjon av petroleumsprodukter. Dette er ikke et problem i forhold til cruiseskipene hvor det er storskala-produksjon og storskala-lagring og salg.

Hydrogenet kan produseres av (overskuddskraft fra) vindmølleparkene slik som pilot-prosjektet på Utsira gjorde, fordi hydrogen er en av lagringsformene som gjør at man kan konvertere vindkraft til energi, som kan benyttes når som helst. Siden cruiseskipene tross alt er i et svært begrenset antall i forhold til bilparken, og har et begrenset antall bunkringssteder, så vil man gjennom å etablere noen få hydrogen produksjons- og lagringsanlegg kunne få hele flåten av cruiseskip over på miljøvennlig drivstoff. Dette er vesentlig bedre enn at samtlige havner skal etablere landstrøm. Hva med fjordene, slik som Geiranger, Sognefjorden eller Lysefjorden, skal de også etablere landstrøm? Det vil fortsatt være en enorm forurensning av fjordene, selv om landstrøm hadde blitt etablert. For mange av fjordene er det nesten uaktuelt å etablere landstrøm siden det ikke er kaianlegg til å motta cruiseskipene og cruiseskipene er i fart i mesteparten av fjordene uansett (på vei inn eller ut).

Vesentlig, globalt klimatiltak

Hadde de fem landene som er mest rammet; Spania, Italia, Hellas, Frankrike og Norge, alternativt EU og EFTA; blitt enige om å kreve hydrogenfremdrift av cruisenæringen innen et visst antall år, så hadde dette også vært et vesentlig, globalt klimatiltak siden de fleste cruiseskipene da ville blitt ombygd til å gå på hydrogen istedenfor diesel. Hadde bunkringshavnene for cruiseskip blitt utstyrt med hydrogenanlegg, så ville dette også kunne vært med på å sette fart i konvertering av annen skipsfart til hydrogen. Alt dette uten at man må etablere en enorm mengde anlegg for landstrøm. Også billig overskuddskraft i Europa om natten kunne blitt benyttet til å produsere hydrogen på samme måte som overskuddskraft produsert av vindparkene (kraft som ikke benyttes umiddelbart), noe som ville medført at hydrogenet kunne blitt rimeligere.

Les også

  1. Cruise-kontroll − eller framleis billegsal av Noreg?

  2. Cruisenæringen får uforholdsmessig mye kritikk

  3. – Det er vi som får søppel-skipene

Publisert:
  1. Utslipp
  2. Cruiseskip

Mest lest akkurat nå

  1. Kø på Motorveien etter trafikkuhell

  2. Utslitte turister trenger hjelp ned fra fjellet

  3. Nå er det slutt for «oljemesså»

  4. Jonas Gahr Støre mener at folk flest ikke forstår strømkrisa. Han har litt rett i det

  5. Politiet vil opprett­holde fører­kort­beslaget: – Det er en såpass alvorlig sak

  6. Denne tabellen er dårlig nytt for fotballen i Rogaland