Barn i fattige familier i Stavanger – hvem er de?

KRONIKK: Vi tror at folk vil forholde seg annerledes til barn fra fattige familier hvis de blir kjent med barna og forstår hvordan de har det.

Publisert: Publisert:

En av veggene i den nye utstillingen om barnefattigdom på Norsk barnemuseum i Stavanger. Men bak fasadene i verdens rikeste land finnes en annen realitet. Foto: Norsk barnemuseum

Debattinnlegg

  • Mette Tveit
    Konservator, Norsk barnemuseum, MUST
  • Hege Stormark
    Konservator, Norsk barnemuseum, MUST
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Vi har gått bak tallene og blitt kjent med de barna og ungdommene det gjelder. Du kjenner nok også noen av dem, men det er stor sannsynlighet for at du ikke vet at nettopp gutten i nabohuset, jenta i klassen, eller han som aldri kommer i bursdagen, er et av ansiktene bak tallene i fattigdomsstatistikken.

For det er så mye skam forbundet med å ha for lite penger at de fleste gjør alt de kan for å holde det skjult. «Barnefattigdom», eller barn i fattige familier, debatteres uten at en kjenner ansiktene til barna bak tallene. Dette mener vi er med å forsterke en sår og vanskelig situasjon.

«Ja, jeg vet at det finnes fattige barn i Stavanger. Nei, jeg vet ikke hvem de er.»

Ny innsikt og forståelse

Sammen med 200 barn og unge i Stavanger har Norsk barnemuseum foretatt et dypdykk i dette samfunnsaktuelle temaet. De har gitt oss ny innsikt og forståelse. Det startet med at vi gjorde avgjørende funn som viser at nesten alle i Stavanger vet at det finnes fattige barn i Stavanger men at nesten ingen vet hvem de er.

Og det at vi ikke kjenner barna, kan forklare det lave engasjementet når avisene presenterer overskrifter som «900 flere fattige barn på fem år». I og med at vi ikke vet hvem de er, blir det vi leser om i avisene fjernt for oss og nesten vanskelig å tro på. Fattige i Stavanger? I oljebyen i verdens rikeste land?

Det vi har avstand til er det også vanskeligere å bli berørt av.

«Jeg føler at jeg bærer på 100 kilo.»

Vi har intervjuet ungdom som vokser eller har vokst opp i lavinntektsfamilier. De har fortalt oss om sine drømmer, tanker og utfordringer. Gjennom deres fortellinger har vi blitt kjent med barna. Dette har gjort noe med oss. Vi ser ikke lenger tall, men enkeltpersoner og blir berørt av temaet på en helt annen måte enn tidligere.

Vårt håp er at ungdommenes fortellinger kan bidra til å skape en endring, at vi som befolkning i større grad engasjerer oss og tenker hvordan vi som enkeltpersoner kan bidra til at også de barna som mangler penger får delta på viktige samfunnsarenaer i verdens rikeste land.

Derfor får nettopp disse fortellingene en sentral plass i ny utstilling. Den har fått tittelen «Vokse opp i verdens rikeste land» og åpner på Norsk barnemuseum, Stavanger museum, 5. juni kl. 15.

«Jeg føler at alle ser ned på meg.»

En av informantene sa «Jeg har aldri likt matpausene på skolen. Alle fikk melk og frukt. Jeg fikk ikke de tingene, for det kostet jo».

En annen fortalte: «Jeg har ikke egentlig lyst å gå på skoleballet fordi jeg har ikke fine klær, pluss at vi må betale. Så jeg valgte bare å ikke gå».

Tallet på fattige øker

Vi vet at minst to elever i hver skoleklasse daglig sliter med at pengene ikke strekker til. Mer enn 100.000 barn i Norge, og omtrent 3000 barn bare i Stavanger, vokser opp i lavinntektsfamilier. Og tallet er økende.

Med lavinntekt menes at den samlede inntekten i husholdet er mindre enn 60 prosent av medianinntekten. Hva dette utgjør i kroner og ører avhenger av hvor du bor i landet og husholdets sammensetning og størrelse.

Den siste tiden har politikere kranglet om definisjoner, beregninger og tall. Heller enn å diskutere tall må fortellingene til de det gjelder med i den offentlige debatten.

«Det er ikke vits å spørre om penger vi ikke har, det er bedre å si at det ikke passer.»

Vårt mål har vært å komme bak tallene og få fram stemmene og historiene til de det gjelder. Ved å høre ungdommene selv fortelle blir det nært. Vi tror at folk vil forholde seg annerledes til barn fra fattige familier hvis de blir kjent med barna og får forståelse for hvordan de har det.

Vi tror ikke voksne ville spurt Leo om hvorfor hans foreldre aldri kjører til fotballkamper hvis de hadde forstått hvor vanskelig det er for ham å møte de holdningene som ligger bak slike spørsmål.

Vi tror heller ikke at vi så lett vil riste bort det lille ubehaget som oppstår når Sahra alltid sier at det ikke passer når hun bli invitert i bursdagsselskap eller på andre ting som koster penger. Etter å ha bli kjent med henne er det lettere å legge til rette for at også Sahra kan si ja til å være med på aktiviteter med klassekamerater og venner.

«Min største drøm er at de skal sende en melding til meg; Leo, vil du bli med?»

Hva kan du gjøre?

Samarbeidet med de 200 barna har også gitt oss svar på en del spørsmål. Når er det barn og unge trenger penger for å kunne delta på viktige samfunnsarenaer? Hvordan organiser vi klassemiljø-tiltak som klasseturer og -aktiviteter? Hva gjør du når jenta eller gutten i klassen ikke kommer i bursdagen til barna dine? Hva kan vi som medmennesker gjøre for å løse situasjoner der enkelte ikke har nok penger til å delta?

Disse og flere spørsmål gis det en rekke svar på i utstillingene gjennom fortellingene til de barna det gjelder.

Velkommen til åpningen!

  • To korte videoer om utstillingen:
  1. «Fattige barn i verdens rikeste land»
  2. «Problemer som oppstår når en har for lite penger og hvordan løse det?»


Publisert:

Les også

  1. Kristin Hoffmann: «Økt skattelette, økt barnefattigdom»

  2. SSB-forsker: – Siv Jensen tar feil om hovedårsaken til barnefattigdom

  3. Kadra Yusufs innlegg tok av på Facebook: «Fritidsaktivitetene er i ferd med å skape et klasseskille»

  4. Du får en god slump fattigdomslykke for skarve 2500 kroner


De kommunale brakkene fra krigens dager ble ikke revet før i 1975. 28 familier bodde da i brakkene som vendte ut mot Haugåsveien i Hillevåg.

Mest lest akkurat nå

  1. Ingebrigtsen gjør narr av Warholm-utspill

  2. Sigrid Sollund blir kjempeengstelig hver gang sjefen ber om et møte. Det er hun ikke alene om.

  3. Bil begynte å brenne under kjøring på fylkesvei 44

  4. Den kommende Røde Kors-presidenten har alltid en plan. Da sønnen fikk skallen splintret på Utøya, hadde hun 27.

  5. Familie følte seg forgiftet – hadde spist sønnens hasjbrownies

  6. Viking-helten fortsatt taus om fremtiden: – Vil ikke tenke på det nå

  1. Barn og unge
  2. Fattigdom
  3. Stavanger
  4. Museum Stavanger (Must)
  5. Oppvekst