Endringer i oljeskatten kan dempe fallet

DEBATT: Oppsigelsene i leverandørbedriftene kan bare så vidt ha startet.

Arbeidere i leverandørindustrien kan ikke ha hjemmekontor – selv om Andre Wigand i Aarbakke på Bryne fikk en maskin med seg hjem til garasjen på Nærbø da mens han var i koronakarantene. For oljeselskapene og leverandørindustrien som helhet trengs det skattejusteringer, argumenterer UiS-professorene Bård Misund og Ragnar Tveterås. Foto: Fredrik Refvem

Debattinnlegg

  • Bård Misund
    Professor i økonomi, Handelshøgkolen ved UiS
  • Ragnar Tveterås
    Professorer i innovasjonsforskning, Handelshøgskolen ved UiS
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Koronapandemien har kjørt oljeprisen ned, og det er velbegrunnet frykt for at lav olje- og gasspris kan føre til stor arbeidsledighet. På bakgrunn av dette har både regjeringen og Konkraft, som er en allianse av oljeselskaper, leverandørindustri og LO, foreslått endringer i petroleumsskatten.

Med lav og sterkt varierende oljepris står oljeselskapene overfor sterk nedgang i kontantstrøm og økt usikkerhet. De gjør da det samme som i 2014, de holder igjen på kapitalbruken. Oljeselskapene har allerede kuttet i investeringer og i framtidige investeringsanslag, og oppsigelsene i leverandørbedriftene kan bare så vidt ha startet.

I tråd med tidligere praksis

Midlertidige tiltak som påvirker investeringene, kan nå være fornuftig, og det vil ikke være noe nytt. Skattesystemet ble sist benyttet som konjunkturtiltak i petroleumsnæringen da Stoltenberg-regjeringen i 2013 reduserte det særskilte fradraget i oljeskatten, kalt friinntekten, for å dempe aktiviteten i en høykonjunktur.

Det er også flere eksempler på at myndighetene i ekstraordinære situasjoner har stimulert investeringene på sokkelen, blant annet ved bruk av produksjonsfradrag.

Vi har gjort økonomiske beregninger, på oppdrag av Norsk Industri, som viser at Konkrafts skattepakke bedrer lønnsomheten i prosjektene betydelig, mens bedringen er vesentlig mindre for regjeringens pakke. Begge forslagene, men særlig petroleumsnæringens, kan derfor gi oppstart av flere prosjekter, og dermed høyere sysselsetting.

Les også

UiS-rektor Klaus Mohn: «Rør ikkje oljeskatten!»<

Ikke skattekutt

Det har blitt hevdet at forslagene innebærer skattekutt. Det riktige er å si at det er en skatteutsettelse, der staten kompenseres for utsettelsen i inntekt. Korrigerte beregninger gjort av Finansdepartementet viser imidlertid at forslagene fra både næring og regjering faktisk vil gi økte skatteinntekter til fellesskapet. Få har tatt dette innover seg, og det har dessverre har preget debatten og meningene om de to skatteforslagene.

Og da er det ikke regnet med at skatteforslagene vil stimulere til økt investeringsvolum, også for tidskritiske prosjekter som ellers vil gå tapt. Det er heller ikke tatt med de samfunnsøkonomiske gevinstene ved at sysselsetting og skatteinntekter i leverandørnæringen opprettholdes.

En grunn til å være forsiktig med å stimulere investeringer, er at nedgangskonjunkturer kan trenges for å kutte kostnader og styrke konkurranseevnen. Men oljenæringen har gått gjennom store kostnadskutt etter den brutale nedgangen som startet i 2014, så det er ikke tilfelle nå. Tvert imot er det slik at leverandørnæringen først rett før covid-19 traff hadde begynt å vinne kontrakter med anstendig lønnsomhet, og begynte å se lyset i tunnelen.

En ny, kraftig nedgang nå vil ikke være bærekraftig for mange leverandørbedrifter. Arbeidsledigheten er høy, og det er vanskeligere å finne jobb i andre bransjer enn i forrige oljenedgang.

Les også

Tina Bru vil endre oljeskatten for å sikre «grønnere retning»

Flere gode grunner

Et sentralt ledd i begge pakker er at selskapene får avskrive hele investeringene i første året, mot seks år i dag. Det bedrer likviditeten og også lønnsomheten for selskapene, som nå opererer med høye avkastningskrav som følge av kapitalrasjonering. En slik direkte utgiftsføring er anbefalt innen skatteteori og vil uansett være en god reform. Likviditetsøkningen tilsier imidlertid at man må være varsom for når dette innføres. Nåværende krisesituasjon er ideell for dette.

En annen bekymring er at skatteendringene skal føre til at samfunnsøkonomiske ulønnsomme prosjekter gjennomføres. Vi anser av flere grunner denne faren som begrenset: Selskapene har høye avkastningskrav som følge av kapitalrasjonering. Det er selskapenes investeringsatferd som må legges til grunn dersom man ønsker å stimulere investeringene. Det er også kontrollmekanismer fordi prosjektene krever godkjenning fra myndighetene, og Petoro vurderer prosjekter på før-skatt-basis.

Grønn omstilling

Covid-19 blir av noen sett på som en mulighet for å akselerere det grønne skiftet og omstille tusenvis av sysselsatte til klimavennlig produksjon. Vi tror omstillingsevnen på kort sikt er begrenset. En balansert skattepakke kan gi lavere menneskelige kostnader på kort sikt, og bidra sammen med andre virkemidler til en mykere grønn omstilling på lengre sikt.

For ordens skyld: Vi har analysert virkningene av skatteforslagene på lønnsomheten til investeringsprosjekter på oppdrag fra Norsk Industri. Misund er tidligere ansatt i Equinor og eier aksjer fra deltagelse i selskapets aksjespareprogram.

Publisert:
  1. Energi
  2. Oljebransjen
  3. Leverandørindustri
  4. Omstilling
  5. Koronaviruset

Mest lest akkurat nå

  1. Camilla Herrems verste opplevelse: – Jeg følte meg som en sviker

  2. Dette skjer i OL søndag

  3. Ung supporter fikk Haalands autograf midt i kampen

  4. Deltavarianten har tatt over. Disse grafene viser hva som nå kan skje i Norge.

  5. MC-fører kjørt til SUS etter ulykke i Sandnes

  6. Cupeventyret over etter hjemmesmell: – Vi hater å tape, det svir hver gang