Politikerne har sviktet i utviklingen av våre byer og tettsteder

KRONIKK: De siste tiårene har tettstedsutviklingen vært dominert av to aktører – Statens vegvesen og utbyggingsselskapet. På bekostning av mennesker og helhetstenking.

Publisert: Publisert:

St. Olavs gate i Stavanger innbyr ikke til liv og glede. «Det hender jeg har sett en røyker på metallbenkene», skriver Sigbjørn Husø, som i mange år daglig har gått her. Foto: Tommy Ellingsen

Debattinnlegg

  • Sigbjørn Husø
    Cand. arch., by- og landskabsplanlægning

Vegvesenet har planlagt for bil, og byggenæringens dominerende motiv er i hovedsak kortsiktig profitt. Hva med oss som bor her og skal tilbringe livene våre i disse omgivelsene?

La oss i utgangspunktet plassere ansvaret. I tilfelle noen skulle være i tvil: Det er våre folkevalgte kommunale politikere som bestemmer hvordan utbyggingen i kommunen skal skje. Utbyggingen skjer etter retningslinjer gitt i kommunale reguleringsplaner som først blir gyldige når våre folkevalgte kommunestyremedlemmer har behandlet og vedtatt dem. Det kan være greit å ha for seg i disse dager når nye politikere skal velges eller gamle gjenvelges til kommunestyrene.

Jeg har inntrykk av at planer for tett utbygging de senere tiår i større grad har tatt hensyn til ønsker fra byggenæringens og transportmiljøenes argumenter enn til de som skal bo og leve der. Resultatet er blitt boligområder som fungerer mer som bomaskiner med mer eller mindre ubrukelige uteområder.

Les også

Kristin Hoffmann: «Når innbyggerne blir avfeid og får ego-stempel»

Mangel på helhetlig tenking

Et annet viktig poeng i denne sammenheng er at politikerne våre har hatt en tendens til å ta mer hensyn til byggenæringens og transportplanleggeres argumenter enn til de vurderinger som er gjort av dyktige og velutdannede fagpersoner i egen administrasjon, hvor argumentasjonen som regel bygger på mer helhetlig tenkning.

Sammenlignet med flere av våre naboland, for eksempel Danmark og Nederland, har vi lite tradisjoner i utvikling av byer og tettsteder. Denne mangel på kunnskaper og tradisjoner kan være en av grunnene til denne uheldige utviklingen og har gitt lobby-miljøene friere spillerom.

Noen eksempler på lite vellykket planlegging – ett transporteksempel og et par nærområder:

  • Hva har Kyststamveien – E39 – mellom Kristiansand og Trondheim å gjøre over Danmarksplass i Bergen?
  • St. Olav og Verven er områder jeg besøker regelmessig. Det hender jeg har sett en røyker på metallbenkene i St. Olav, mens i Verven har jeg ennå til gode å se en person oppholde seg i de nærmeste utearealene der.

Sjelden mye livstegn å se i Verven i Stavanger. Foto: Google Maps

Vegvesenet og byggenæringen

Hvor sterk rolle Statens vegvesens har hatt i samfunnsplanleggingen i Norge er på mange måter gått under radaren. Det er i norsk sammenheng en gigantisk organisasjon med enorme ressurser både når det gjelder planlegging og økonomi. En mer fullstendig gjennomgang av Vegvesenets rolle vil kreve for mye å ta her, men de har vært hoved-premissleverandør til de nasjonale transportplanene, og alle vet hvor stor tyngde de har. I det alt vesentlige har de arbeidet for biltrafikken og vegnettet. Selv biltrafikken på de regionale stamvegnettet er blitt kjørt gjennom sentrale områder i byene våre.

Alle kjenner til byggenæringens aktive lobbyvirksomhet og det er liten tvil om at de i stor grad har fått gehør både lokalt og sentralt. I denne sammenheng har de vist lite interesse for beboernes behov. Hovedmotivene har hatt utgangspunkt i kortsiktig profitt.

Beboeraksjoner

I den senere tid er det kommet beboeraksjoner mot utbyggingsplaner. De er som regel utløst av dårlige prosjekter. Disse aksjonene er ikke alltid basert på gode planfaglige kriterier, og ved slike aksjoner det er ofte en tendens til at pendelen slår langt ut i motsatt retning av hva man reagerer mot – en tendens vi ofte ser ved aksjoner.

Er det en generell oppvåkning på gang blant folk flest? Signaler i tiden tyder på at flere og flere ser at kvaliteten på utearealene i tilknytning til boligområdene i tettbygde strøk må bli bedre.

Skal det skje, må våre politikerne sørge for at de også får med seg synspunkter fra beboere og fra fagmiljøer som kan byutvikling og kjenner behovene for dem som skal leve i en by.

Hva kan vi gjøre?

Ved utarbeiding av oversiktsplaner og reguleringsplaner må det gjennomføres planprosesser av høy kvalitet med vekt på en bred, reell medvirkning der de det planlegges for også trekkes med.

Den faglige prosessen må styres av samfunnsplanleggere som kan ta helhetlige grep. Transportplanleggere bør være med i fagteamet, men de skal ikke sitte i førersetet. Transport er viktig, men må innordnes andre felt som må være med for å få lagt til rette for nærområder og lokalsentra med kvalitet.

Det må hentes inn kunnskaper og erfaringer fra andre land som har tradisjoner og erfaringer på dette området og som har lyktes i en helt annen grad enn vi har. (Min tidligere lærer fra Kunstakademiet i København Jan Gehl har for eksempel en del tanker om dette.)

Vi må arbeide med å få på plass lokale fagmiljøer som kan komme på banen i plan- og utviklingsfasen av nye og ved rehabilitering av eldre områder.

Det kom ut en god veileder i arbeidet med stedsutvikling på forsommeren i år. Den var utarbeidet av Norske arkitekters landsforbund (NAL) etter oppdrag fra Helsedirektoratet, med tittel «Håndbok, aldersvennlig stedsutvikling». Denne utredningen vil kunne bidra positivt i arbeidet med å utvikle gode nærområder og lokalsentra for alle.

Sentrale myndigheter må i sammenhenger som dette slutte å dele oss inn i grupper – eldre, unge, funksjonshemmede, funksjonsfriske etc. – og ta helhetlige grep. Veilederen fra NAL burde ha hatt tittelen «Stedsutvikling for alle».

Godt valg!

Publisert:

Les også

  1. – Hvilket byutviklingsparti skal du IKKE stemme på?

  2. – Klimarisiko og jordvern – de nye kommunestyrene har ett år på seg til å reagere

  3. Sigbjørn Husø: «Ryfast kan føre til et positivt løft for sentrum»

  1. Kommunevalg 2019
  2. Byutvikling
  3. Statens vegvesen