Visste du at kirkevalget kan bli avgjort av små, lukkede nettverk?

KRONIKK: Vi kan komme i en situasjon der «noen hundre» som jobber i det skjulte, kan trumfe «noen hundre tusen».

Publisert: Publisert:

Gjennom politisk arbeid som er skjult for de fleste, mobiliserer organisasjonen Frimodig kirke i det stille fram mot kirkevalget, skriver Helge Kristoffersen i «partiet» Åpen folkekirke. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

Helge Kristoffersen
Styremedlem, Åpen folkekirke

I mi kirke er alle like velkomne, og alle er like mye verdt. Kirka har utviklet et demokrati der alle medlemmer har en stemme og det finnes tre styringsnivåer, menighetsråd/fellesråd, bispedømmeråd og kirkemøtet, med folkevalgt flertall. I Stavanger bispedømme kan medlemmene stemme på tre lister.

Den lista som fikk 100 prosent av stemmene ved forrige valg, lista fra nominasjonskomiteen i bispedømmet, har et valgprogram på bare en setning, «de skal jobbe for den lokale kirka». Jeg vil vite hva disse mener om hvordan kirka skal bli bedre.

To nye og åpne «partier»

Den norske kirke er ei folkekirke med dype røtter og lange tradisjoner. Lenge var det slik at kun prester og embetsmenn kunne mene noe om hvordan den skulle utvikles og hva den skulle mene. I 2019 er vi heldigvis så opplyste av vi endelig har fått fram to kirkelige partier, Åpen folkekirke og Bønnelista. Kandidatene på disse listene vil også «jobbe for den lokale kirka», men i motsetning til kandidatene på nominasjonskomiteens liste har disse to «partiene» et program. Disse programmene er tydelige, som vi velgere kan holde kandidatene ansvarlige for. Jeg håper bispedømmets velgere samler seg om listene med et helhetlig program.

På tre av de fire øverste plassene har nominasjonskomiteen kandidater som har vært tydelige på at homofile ikke skal få gifte seg i kirka. Disse kandidatene er Jostein Ådna, Therese Egebakken og Torhild Nødland. Dersom nominasjonskomiteens liste skulle få bare halvparten av stemme fra sist valg, vil det være tre fjerdedels flertall for dette synet fra denne lista.

En egen gruppe i det skjulte

Frimodig kirke er en gruppering som aktivt støtter nominasjonskomiteens lister. Organisasjonen står for kirkas klassiske (også kalt konservative) syn i vigselsspørsmålet og ønsker at kandidater som støtter dette skal flest mulig plasser i bispedømmerådene og på kirkemøtet. Frimodig kirke jobber for at deres syn fortsatt skal møtes med respekt i kirka. Men skulle flertallet i kirkas øverste organ, kirkemøtet, bli endret, kan det tenkes at det blir omkamp om det historiske vedtaket fra 2017. Det kan bety slutten på vigsel av likekjønna par i hele Den norske kirke.

Men det er ikke godt å vite hva vi skal forholde seg til. For hva organisasjonen mener blir kommunisert og formet innad en lukket Facebook-gruppe med over 1500 medlemmer. At de selv kaller denne gruppa for offentlig, er egentlig ganske underlig. Gjennom politisk arbeid som er skjult for de fleste, mobiliserer organisasjonen i det stille fram mot valget.

Overkjøring av flertallet?

La oss da se for oss følgende. Stavanger bispedømme har 325.195 medlemmer, som er 68 prosent av befolkningen. Kirkevalget har i beste fall 10 prosent oppslutning, som er omtrent 30.000 stemmer. Dersom nominasjonskomiteens liste får halvparten, blir det 15.000 stemmer. Valgreglene er slik at om en kandidat får 5 prosent av kumuleringer på lista, vil kandidaten rykke opp. Det er ikke mulig å stryke. I praksis vil dette bety at det kun er nødvendig at 750 velgere krysser av for en mer konservativ kandidat på listene for å gjøre lista enda mer konservativ. Vil denne lista da være representativ for de 14.000 andre som la denne lista i stemmeurna?

La oss så si at Åpen folkekirke og Bønnelista deler den andre halvparten av stemmene. Ja, da er det sannsynlig at Stavanger bispedømme forblir et såkalt konservativt bispedømme. Prester som vier likekjønna og medlemmer som lever i likekjønna ekteskap, vil fremdeles oppleve situasjonen som vanskelig. Kandidater som lar seg velge på dette grunnlaget, bør vurdere om dette er måten de fremmer godt arbeid i den lokale kirka på. Små lukkede nettverk som i hemmelighet mobiliserer til kumulering, bør tenke over om de på denne måten vekker og nærer det kristne livet i landets kirker. Vi kan komme i en situasjon der «noen hundre» trumfer «noen hundre tusen».

Bruk stemmeretten!

Åpen folkekirke har fått god mottakelse også i vårt bispedømme. Organisasjonen har jobbet fram et helhetlig program etter innspill fra hele organisasjonen. Et hundretalls kandidater står på for dette programmet fram mot høsten valg. Det er kun et lite mindretall av Åpen folkekirkes medlemmer og sympatisører som stiller på nominasjonskomiteens lister. Dette betyr at velgere som støtter nominasjonskomiteens og andre lister, stemmer mot Åpen folkekirkes liste. For velgere som ønsker et helhetlig program for hele kirka, og som mener kirkas vigselsvedtak fra 2017 er riktig, finnes det kun én liste å stemme på.

Når kirka tar viktige skritt mot en mer moderne demokratisk struktur, må dette respekteres av alle som ønsker sin stemme hørt. Det greieste for velgerne er tydelige og helhetlige alternativer, slik det er demokratiet ellers. De som velger å stemme på en liste uten noe helhetlig program, må være forberedt på at kandidatene i de fleste saker er frie til å følge sin egen overbevisning. Vil dette gi oss et demokrati som gjør at vår folkekirke også i framtida vil oppleves som relevant?

Bruk stemmeretten i alle valg! Gi oss kirkepolitikere som både jobber for helheten og som kan holdes ansvarlig.

Les også

Flere borgerlige enn kirkelige vielser i 2018

Les også

Bare hver fjerde homovielse skjedde i kirken

Les også

Metodistkirken skulle ta homo-oppgjør, men vedtok en skjerpelse


Les også

Georg Abelsnes: «Kirkeskipet er på gli, – fremover»

Les også

Anthony Hawke: «Dommen over Den katolske kirke har falt»


Les også

Biskopen og dialogpresten spør: «Hvem kan Kirken snakke med?»

Les også

Martin Aalen Hunsager, prest: «Utydelig om dialog i kirken»

Publisert: