SUS gjør knefall for Universitetet i Bergen

KRONIKK: Stavanger Universitetssjukehus (SUS) har nylig undertegnet en intensjonsavtale om videre samarbeid med Universitetet i Bergen (UiB), bygd på en ny modell for medisinutdanning, «Vestlandslegen». I denne avtalen er den rolle Universitetet i Stavanger (UiS) kan ha ikke nevnt med ett eneste ord.

Denne artikkelen er over to år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Avtalen er derimot tosidig, og undertegnet av den nye administrerende direktøren ved SUS, Helle Schøyen og rektor ved UiB, Dag Rune Olsen. I saksdokumentet som følger vedtaket fra styret i SUS fremhever imidlertid Schøyen at når det nye universitetssykehuset på Ullandhaug står ferdig, vil UiS være nærmeste nabo. Det vil, slik direktøren ser det, være en dårlig utnyttelse av tilgjengelig kompetanse og ressurser dersom ikke UiS har en rolle i en klinisk medisinutdanning i Stavanger.

Liv og lære spriker

Det er naturlig at dette også blir nevnt i intensjonsavtalen, og at UiS og UiB må avklare roller og samarbeidspunkter på universitetssiden. Gid det var så vel, det er tydeligvis langt mellom liv og lære. Direktør Schøyen har benyttet sin fullmakt til å ta ut spørsmålet i intensjonsavtalen om treparts-samarbeid mellom UiB, UiS og SUS som sykehuset tidligere har sluttet seg til og som SUS-styret la til grunn for fullmakten.

I en kronikk i Aftenbladet i desember 2007 lanserte jeg ideen om et bredt anlagt helsefakultet, heri inkludert legeutdanning ved UiS innen 2020. Ideen ble raskt fanget opp og gitt full støtte av bystyret i Stavanger, samtidig som UiS og SUS startet utredning om hvordan et slik fakultet burde formes.

I dag er helsefakultet for lengst i drift. I perioden 2020-2023 har Forskningsrådet tildelt fakultetet flere store forskningsprosjekter hvor samarbeidet med SUS er gitt prioritet. Slike prosjekter skaper ikke bare ny helsefaglig kunnskap, men gir gjennom doktorgradsstipendiater ny kompetanse også for SUS. I dag disputerer stadig flere av de unge forskerne ved SUS for doktorgraden ved UiS. UiS har dessuten planer for et medisinstudium som også innebærer en fremtidig gradsrett klare.

Direktøren må på banen

I det hele tatt, en møysommelig kompetanseoppbygging basert på en langsiktig og målrettet universitets-strategi ligger til grunn for ønsket om å bygge et legestudium ved UiS. Det vil være til det beste både for regionen og samtidig kunne dekke noe av det nasjonale behovet for leger.

Derfor er knefallet SUS-direktøren gjør i denne intensjonsavtalen skuffende for de mange i regionen som i årevis har arbeidet for å få til både et helsefakultet ved UiS og en medisinerutdanning her. Alle muligheter er likevel ikke oppbrukt. UiS og UiB må inn i en aktiv dialog om hvordan hele studieforløpet skal bli partsbalansert.

Representanter ved UiB sier at de ønsker å få til et samarbeid med UiS, men utsagnene blir ikke særlig troverdige når vi ser at relasjonen ikke nevnes i den første avtalen hvor dette kunne vært fremhevet. Og SUS må vise større vilje til å inkludere UiS i gjennomføringen av rammeplanen for Vestlandslegen. Det er jo egentlig det SUS-styret sier må til, men da må direktøren tørre å stå ved sitt opprinnelige standpunkt når de endelige, bindende avtaler skal inngås.