Vindmøller, Don Quijote og andre eventyr

DEBATT: Er det nå slik at vindturbiner på land er den eneste farbare veien til økt produksjon av elektrisitet? Må vi ofre vår natur for å redde verden? Nei.

Publisert: Publisert:

«La oss selv beholde kontrollen over våre kraftressurser og måten disse forvaltes på», skriver Atle Hagli. Foto: Terje Pedersen/NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Atle Hagli
    Sandnes

I Aftenbladet 1.10. blir vi servert et flammende innlegg for landbaserte vindturbiner av Stian Mathiesen, kommunikasjonssjef i Fortum Norge. Han skisserer opp et bilde der vindkraft er den eneste farbare veien til et fullelektrifisert Norge innen 2050. Det er viktig å vite hvem avsender er når en leser et slikt innlegg. Fortum Norge er datterselskap av Fortum Oyj, et finsk energiselskap.

Klimasaken og vårt grenseløse forbruk blir trukket frem som legitime argumenter for å ødelegge terreng, flora og fauna i et omfang uten sidestykke i Norsk historie.

Gunstige avskrivningsregler

Landbasert vindkraft er perfekt for Norge sies det. For hvem? Utenlandske aktører er store investorer i de fleste vindindustrianleggene. De har en annen skatteprosent på overskudd en øvrig energibransje (vannkraft og fossil) og gunstige avskrivningsregler. Norske politikere har således lagt veien åpen for at kvadratkilometer etter kvadratkilometer av tidligere urørt norsk natur åpnes opp for gigantiske industriområder. Klimasaken og vårt grenseløse forbruk blir trukket frem som legitime argumenter for å ødelegge terreng, flora og fauna i et omfang uten sidestykke i Norsk historie.

Er det nå slik at vindturbiner på land er den eneste farbare veien til økt produksjon av elektrisitet? Må vi ofre vår natur for å redde verden? Nei. Det aller enkleste tiltaket i Norge er opprustning – og utvidelsesprosjekter av våre allerede eksisterende vannkraftverk. I følge professor Leif Lia ved NTNU er det mulig å utvide den årlige produksjonen med mellom 22-30 TWh!

For å gi et lokalt eksempel åpnet Lysebotn 2 i september 2018. Det gir 15 prosent mer enn det gamle anlegget. Produksjonen i det nye anlegget er 1,5 TWH, eller strøm til 70.000 hustander. Det bør også sies at Lyse ga et utbytte til de 16 eierkommunene (altså oss) på 550 millioner i 2018. Stavanger fikk 312 millioner og Sandnes 139 millioner. Ikke en krone til miljøkledde finansakrobater.

Parallelt med dette drives svære havvindprosjekter med Equinor og Aker Solutions i fremste rekke. Det er også et stort potensial i organisk avfall og produksjon av biogass. ENØK, høydevind og solceller er andre veier. Så det er ikke slik at tiden står stille i det elektriske Norge.

Drevet av lobbyister

Våre folkevalgte har likevel besluttet å invadere vår folkekjære natur med dystopiske industrianlegg. Minste motstands vei på tross av irreversible konsekvenser. Teppebombing med anlegg og samtidig oppstart gjør det vanskelig med målrettet motstand. Prosessen er etter min mening drevet av lobbyister og en tidsånd der profitt trumfer natur. Skjulte agendaer og populisme går hånd i hånd.

Landbasert vindenergi koker ned til en ting. Private aktører ønsker hånd om den enorme profitten som fremtidens energimarked skaper. Naturen har ingen egenverdi i seg selv, tragisk nok, i dette regnestykket.

Mitt budskap er derfor; la oss selv beholde kontrollen over våre kraftressurser og måten disse forvaltes på. Vår felles natur er vår sjel og egenart.

Publisert:

Les også

  1. – Kamp mot vindmøller har gjort oss til Europas Don Quijote

Mest lest akkurat nå

  1. Stor leteaksjon på sjøen etter mann i natt - hadde svømt i land

  2. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes

  3. Her har hytte­salget doblet seg i sommer

  4. Steinar var veldig ensom. Løsningen han valgte, fikk mye større konsekvenser enn han hadde ant.

  5. Leter etter John Olav med full styrke

  6. Publikum lå strekk ut på hver sin matte

  1. Vindkraft
  2. Klimapolitikk
  3. Aker Solutions
  4. Lysebotn
  5. Equinor