Fattigdomslykke? Ja – virkelig!

DEBATT: Solveig G. Sandelson gir forfatter Martin Nygaard det glatte lag i Aftenbladet fredag 24.8. Etter å ha lest intervjuet Aftenposten hun henviser til, mener jeg at Sandelson blander sammen to sider av fattigdomsbegrepet.

Publisert: Publisert:

– Min ærbødige påstand er at selvvalgt «fattigdom» i virkeligheten er en form for rikdom. Ikke på penger naturligvis, men på noe langt viktigere; evnen til å overleve, skriver Jeanette Jacobsen. Foto: Carina Johansen

Debattinnlegg

  • Jeanette Jacobsen
    Hafrsfjord
iconDenne artikkelen er over to år gammel
Martin Nygaard i Aftenposten: Skriver om «fattigdomslykke»: – Jeg føler meg rik selv om jeg lever på fattigdomsgrensen
Les også

Solveig Sandelson: «Den som kan velja å leva enkelt, er ikkje fattig.»

Naturligvis er det ikke bra at de økonomiske forskjellene i et samfunn øker, eller å være tvunget ut i fattigdom av omstendigheter en selv ikke er herre over.

Når det er sagt, er den formen for «fattigdom» Nygaard snakker om en helt annen – nemlig den selvvalgte. Jeg skriver med vilje ordet «fattigdom» i hermetegn, fordi man kanskje burde finne et annet ord for den livsstilen Nygaard snakker om.

Fortjener ros

Han har valgt å gi avkall på den bruk-og-kast-mentaliteten som har preget vårt samfunn mer og mer fra etterkrigstiden og fram til i dag. Det har etter hvert blitt stadig mer åpenbart at vi ikke kan fortsette på den forbrukskarusellen i det uendelige, og derfor synes jeg mennesker som Nygaard fortjener ros for å gå foran som gode eksempler, i stedet for å bli latterliggjort, slik som Sandelson gjør når hun beskriver livsstilen hans slik: «Det finst fattigdomsflørtar bare rikfolk har råd til å driva med. Som å koka kraft i timevis, etter å ha fiska fisken sjølv i endå fleire timar, baka brød av sjølvdyrka spelt grodd i den fjorgamle komposten i hagen, og servera det nylaga brødet – til den alt aldrande fiskesuppa på sjølvkokt kraft – i ei enkel, lite prangande korg av sjølvhekla hamp ein har dyrka på taket på hytta.»

En kan gjerne dra på smilebåndet av beskrivelsen (jeg gjorde selv det), men det forandrer ikke det faktum at latterliggjøring av foregangsmenn og -kvinner er en gammel og velkjent hersketeknikk som ofte brukes av mennesker som føler seg (eller sin livsstil) truet.

Det at Nygaard står åpent fram med sin livsstil, gjør kanskje at folk får et lite stikk av dårlig samvittighet? Kanskje vi innerst inne vet at vi burde kjøpe mindre nytt og reparere mer av det vi har? Er vi bitte litt misunnelige på de som faktisk koker kraft og lager eget syltetøy av bær i hagen? Vi liker kanskje ikke tanken på at vi er en del av problemet kloden står overfor, i stedet for en del av løsningen?

Kan ikke verdsettes i penger

Min ærbødige påstand er at en slik selvvalgt «fattigdom» i virkeligheten er en form for rikdom. Ikke på penger naturligvis, men på noe langt viktigere; evnen til å overleve, for eksempel. Tryggheten som ligger i kunnskap om hvordan man klarer seg uten Toro og den til enhver tid nyeste utgaven av hva det måtte være, kan ikke verdsettes i penger!

For at denne levemåten skal få anerkjennelse og utbredelse i storsamfunnet, kreves det at de som velger å leve slik, blir sett opp til, i stedet for å latterliggjøres og stigmatiseres som «hippier», «uten bakkekontakt» og «utopister». Jeg håper Nygaards historie virker inspirerende på flere enn meg.

Martin Nygaard i Aftenposten: Skriver om «fattigdomslykke»: – Jeg føler meg rik selv om jeg lever på fattigdomsgrensen
Les også

Solveig Sandelson: «Den som kan velja å leva enkelt, er ikkje fattig.»

Publisert:

Les også

  1. Barnefattigdommen vi må snakke om

Mest lest akkurat nå

  1. Prinsesse Ingrid Alexandra (16) tok NM-gull i surfing på Jæren

  2. Vill Bryne-jubel – nå lukter det 1. divisjon

  3. Oilers har hatt pucken mest her i starten, uten å komme til noen store sjanser foreløpig

  4. Nytt smittetilfelle i Gjesdal: Legesenter stenger dørene

  5. Koronavinteren kommer. Dette er scenarioene Norge må forberede seg på.

  6. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  1. Debatt
  2. Livsstil
  3. Solveig G. Sandelson