Sjømannskap må læres på sjøen, Sjøfartsdirektoratet må ikke hindre oss i å bruke båter i båt-opplæringen

KRONIKK: Strengere regler må ikke føre til at skoler, barnehager, leirskoler, folkehøgskoler, lag og foreninger ikke lenger får være med på å lære framtidens femtiåringer godt sjømannskap – før de senere ender i ulykkesstatistikken.

Publisert: Publisert:

Vi som driver opplæring sikkerhet på sjøen, tar ansvar. Det er ikke her folk drukner. Statistikken viser år etter år at det er mannlige femtiåringer i høy fart direktoratet bør vie mer oppmerksomhet, skriver Mathilde Gabrielsen Vikene og Tuva Løkse i Forbundet KYSTEN. Foto: Adnan Icagic

Debattinnlegg

  • Mathilde Gabrielsen Vikene
    Rådgiver for friluftsliv og ungdom, Forbundet KYSTEN
  • Tuva Løkse
    Informasjonsrådgiver, Forbundet KYSTEN

Enten det handler om å lære å ro med kystlaget, være med på fisketur med barnehagen eller på seiltokt på leirskolen – vi trenger et regelverk som slipper alle gode krefter til. Kun slik får vi en ny generasjon kompetente båtbrukere.

I disse dager arbeider Sjøfartsdirektoratet med en gjennomgang av regelverket for båtbruk i opplærings- og formidlingssammenheng. Det er et tiltrengt stykke arbeid. I dag omfattes denne opplæringsvirksomheten av regler som er skrevet for skip og deres rederier. Når nå endelig regelverket skal forenkles, er det avgjørende at det gjøres ordentlig!

Det har allerede vært mye oppmerksomhet rundt barnehager som ser seg nødt til å slutte å dra på båttur med ungene fordi de ikke klarer å leve opp til krav om sertifikater, sikkerhetskurs og -utstyr som trår i kraft når aktiviteten regnes som «næring». Det samme regelverket rammer mye av båtbruken i våre 125 lokale kystlag, som alle omfattes av det samme utvidede næringsbegrepet. Det hjelper ikke at det er gratis å være med på tur, og at alle involverte jobber frivillig.

Ikke som på veiene

La oss først kaste all tvil over bord: Vårt viktigste hensyn er at barn, ungdom og voksne skal ferdes trygt på sjøen. Både i organisert sammenheng og på fritiden. Der har vi og Sjøfartsdirektoratet samme målsetning. Men noen ganger er regelverket så i utakt med aktiviteten som skal reguleres, at man ender med å kaste barnet ut med badevannet. Som når sikkerhetskravene for å ha med barn ut i båt blir så strenge at man ikke kan lære barna sjømannskap – på sjøen.

Sjøfartsdirektoratet har tidligere sammenlignet reglene til sjøs med reglene i trafikken:

«Ingen stusser jo ved at man må ha buss-sertifikat for å frakte unger i buss», sa kommunikasjonsdirektøren i direktoratet til Båtliv i mai 2018.

Dette er en søkt sammenligning. Å drive ro-opplæring med barn i havnebassenget, eller sette garn fra sjekta innaskjærs i godt vær kan bedre sammenlignes med å sykle på en kjerrevei i skogen enn å kjøre buss i trafikken. Sjø er ikke bare sjø.

Tiår etter tiår uten hendelser

Vi som driver opplæring, tar ansvar. Det er ikke her folk drukner. Statistikken viser år etter år at det er mannlige femtiåringer i høy fart direktoratet bør vie mer oppmerksomhet.

Tall fra leirskolene understreker dette. De har hatt rundt 2 millioner barn på ukesopphold gjennom 50 år, uten noen alvorlige ulykker. Våre kystlag har brukt små og store båter i opplæring og formidling i fire tiår, og ingen alvorlige ulykker er rapportert. Når havet drar seg til, er vi på land og gjør andre ting. En vesentlig del av godt sjømannskap handler om å vite når det er best ikke å kaste loss i det hele tatt.

I stortingsmeldinga om friluftsliv, er det stort fokus på det man kaller «nærfriluftslivet», altså friluftsaktivitet der vi bor. For mange barn i Norge er sjøen en vesentlig del av naturen i nærmiljøet. En del av barna vil også komme til å jobbe på sjøen når de blir voksne. At barn lærer å te seg i båt er helt avgjørende når man er bosatt slik man er her i landet. Alle bør få mulighet til å utvikle en kjærlighet og fascinasjon for havet og alt som lever der. De bør få kjennskap til sin lokale kystkultur, og utvikle kunnskap og ferdigheter som er en del av vår maritime kulturarv. Og sist men ikke minst må de lære å respektere elementene.

La gode hjelpere få bli med videre

Vi kan ikke regulere oss dit hen at det kun er profesjonelle, maritime aktører som kan ta med unger på båttur, gjennom krav og kostnader som i praksis vil legge ned dagens aktiviteter. Barna trenger ferdighetene som lar dem ferdes trygt i nærmiljøet sitt, og som åpner for lavterskel aktivitet i lavterskel miljøer. Sikkerhetstiltak tilpasset åpent hav i all slags vær og håndtering av store skip vil ikke øke sikkerheten for disse aktivitetene i praksis, men det har merkbar negativ effekt på mulighetene barna får til å lære sjøvett.

Vi håper Sjøfartsdirektoratet kommer fram til et nytt regelverk hvor også skoler, barnehager, leirskoler, folkehøgskoler, lag og foreninger som oss får bidra med å lære fremtidens femtiåringer godt sjømannskap, før de ender i ulykkesstatistikken.

Les også

Mange skjær i sjøen i Rogaland – og Tore fikk ett med navnet sitt på

Les også

Rekordmange kvinner tar båtførerprøven: Men fortsatt styrer han båten

Les også

Fleire båtar går på grunn om natta

Les også

Alarmerende høyt drukningstall i juli

Les også

Aftenbladet mener: «Innfør førerkort for vannscooter»

Les også

Ti tips om sikkerhet på sjøen


  • Les også:

Kunsten å ro

Han søker ofte til robåten, ut på Frøylandsvatnet, i strålende sol og ruskevær. En skikkelig rokar lar ikke dårlig vær stoppe seg. Foto: Pål Christensen

«Robåten glir ut på vannet. Bortenfor øyer av siv lokker en annen verden; hvert åretak bringer ham dypere inn i stillheten, undringen, gleden og minnene.»


Publisert: