Klart språk? Joda, men ennå ikke for alle

DEBATT: 21. mars delte Monica Mæland (KMD) ut klarspråksprisene for 2017. Språket i det offentlige blir stadig klarere, men er fortsatt ikke tilpasset brukere med ulike funksjonsnivåer. Vi trenger klarspråk for alle.

Klarspråkprisvinnerne er (f.v.) Helsedepartementet, Mattilsynet, Udir og Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune. Monica Mæland, helt til høyre, delte ut prisen.

Debattinnlegg

  • Heidi Bunæs Eklund
    Språkkonsulent i NTB Arkitekst
  • Kristin Høie Walstad
    Spesialrådgiver i Stavanger kommune
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Cirka 20 prosent av voksne nordmenn har utfordringer med å forstå tekster selv om de er skrevet i klarspråk. Det gjelder blant annet en del eldre, dyslektikere, mennesker med lese- og skrivevansker eller ulike typer funksjonsnedsettelser. De tekniske kravene til universell utforming av nettsider er godt beskrevet, men det finnes få kriterier for språket. Hva skal til for at også brukere med leseutfordringer får informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den?

Universelt utformede løsninger er kjennetegnet ved at alle skal kunne bruke én og samme løsning. Et eksempel er ramper i stedet for trapper – de fungerer like godt for rullestolbrukere som for gående. Med språket er det ikke like enkelt. Justerer vi språket for mye, kommer vi trolig til et punkt der tekstene blir lite effektive og skaper utfordringer for de 80 prosentene av brukere uten leseutfordringer.

Har sett til andre land

I arbeidet med en KS-veileder i klarspråk for alle og Stavanger kommunes nye nettsider har vi sett på hvilke løsninger de bruker i andre land, blant annet den todelte løsningen Sverige og Tyskland har på offentlige nettsider. En egen lettlest-knapp leder til en forenklet variant av teksten, fri for forstyrrende elementer som lenker og illustrasjoner. Teksten har også et tilpasset oppsett med start på ny linje for hver frase i setningen. Typisk for mange av disse tekstene er at de gir bakgrunnsinformasjon og innføring i et tema, ikke først og fremst hjelp til å søke om en tjeneste, kjøpe en vare eller sjekke åpningstider. Dermed får ikke alle brukere de samme mulighetene, og løsningen kan ikke uten videre kalles universelt utformet.

Hva skal til for at også brukere med leseutfordringer får informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den?

Samme behov

Innbyggere med leseutfordringer har de samme behovene som andre innbyggere. De skal bestille billetter, sjekke saldoen eller søke om barnehageplass. Vi bør derfor ikke definere dem som egne målgrupper på bakgrunn av diagnoser eller utfordringer. Først og fremst er de personer som skal bruke tjenester og delta i samfunnet på linje med andre. Med dette utgangspunktet sikrer vi at tekstenes funksjon styrer valgene i skriveprosessen, slik vi kjenner det fra klarspråk. «Hva skal brukeren forstå eller gjøre etter å ha lest teksten?» er det sentrale spørsmålet. Det gjelder uansett hvilket funksjonsnivå leseren har.

Testet ulike løsninger

En universelt utformet tekst starter med klarspråksprinsippene. Teksten skal ha en tydelig funksjon og oversiktlig struktur med informative overskrifter og mellomtitler, direkte henvendelse, aktivt språk og gode forklaringer hvis vi bruker fagbegreper som målgruppen ikke er kjent med. Stavanger kommune har testet ulike språklige løsninger på kommunens målgrupper. Basert på denne innsikten, praktisk erfaring og faglitteraturen på feltet har vi kommet fram til et sett skrivetips som øker tilgjengeligheten for alle brukere: Setningene må være korte og uten nektelser. Ofte bør setningen starte med subjektet. Språket bør ikke inneholde metaforer som «for egen regning», «det grønne skiftet» eller «legge på is». Vi bør bruke ord som målgruppen kjenner fra før, og ordene bør ikke være for lange. Ofte er det best å dele opp lange ord, slik at «pensjonssparing» blir «sparing til pensjon». I tillegg er det et poeng i seg selv at teksten ikke er for lang eller favner om for mange temaer. Stavanger kommune erfarer også at en «Kort fortalt-boks» i starten av teksten gir god lesehjelp for alle brukere.

Klarspråk for alle

Alle brukere skal finne informasjonen de trenger, i én og samme løsning, enten de vil lese selv, få teksten opplest eller få presentert innholdet i en video med infografikk og tale. Vi kan kalle det universelt utformet språk – eller kanskje klarspråk for alle?

Publisert:
  1. Debatt
  2. Stavanger kommune
  3. Språk
  4. Funksjonsnedsettelse

Mest lest akkurat nå

  1. Når det blir farlig å gå på jobb

  2. David Brekalo: – Jeg gjorde en feil og vil beklage til alle

  3. Mange prøver seg, men få klarer å synge julen inn like godt

  4. Mann tatt for ruskjøring med barn i bilen

  5. Dette sa Gunnarsson som fikk Brekalo til å koke over

  6. Derfor sliter barn med å avslutte spill. Ny kunnskap kan hjelpe foreldre