Skal vi få en trygg barndom for alle, krever det at vi alle tar inn over oss hvor vanlig seksuelle overgrep er

KRONIKK: Med stor sannsynlighet kjenner vi alle et barn som utsettes for seksuelle overgrep. For å forebygge og avdekke må vi ta inn over oss omfanget av dette samfunnsproblemet.

Publisert: Publisert:

Et vellykket prosjekt i sju barnehager i Stavanger med informasjon om seksuelle overgrep bør utvides, skriver regionansvarlig Gro Harestad i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) Foto: NTB Scanpix (illustrasjonsbilde)

Debattinnlegg

  • Gro Harestad
    Regionansvarlig, Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Rogaland
iconDenne artikkelen er over to år gammel

SV-politikeren Ingrid Kristine Aspli er psykolog, og hun vet hvor omfattende og alvorlige konsekvensene av vold og overgrep mot barn kan være, for både individet og på samfunnsnivå. Hun ble intervjuet i Aftenbladet 6.2.2018, og der framhever hun hvor viktig det er at barn får vite at det er forbudt å utsette dem for vold og seksuelle overgrep.

Høsten 2017 utførte ressurssenteret og barnevernet i Stavanger informasjonssamlinger i sju barnehager i bydelene Sunde og Kvernevik. Erfaringene fra prosjektet viser at noen barn etterpå satte ord på større eller mindre bekymringer de ikke hadde fortalt om tidligere. I lys av disse lovende resultatene ber kommunestyret for levekår rådmannen om å utvide prosjektet til også å gjelde barnehagene på Storhaug, som en del av levekårsløftet for denne bydelen.

Fysisk vold forekom oftest første gang i barnehage eller småskole. De aller fleste kjente overgriper.

Omfattende problem

NKTVS (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress) har foretatt en undersøkelse av omfanget av vold og voldtekt og funnet følgende:

Blant respondentene hadde 10,2 prosent av kvinnene og 3,5 prosent av mennene opplevd seksuell kontakt før fylte 13 år. 4 prosent av kvinner og 1,5 prosent av menn hadde opplevd seksuell omgang før fylte 13 år. Medianalderen for seksuell omgang før fylte 13 år var åtte år. 5,1 prosent av menn og 4,9 prosent av kvinner hadde opplevd alvorlig fysisk vold fra foresatte i barndommen. Fysisk vold forekom oftest første gang i barnehage eller småskole. De aller fleste kjente overgriper.

Omfanget og konsekvensene av seksuelle overgrep mot barn er så store at det ansees som et folkehelseproblem. Derfor må vi gi barn kunnskap om deres rettigheter. Og siden overgrep som regel er ordløse handlinger, må vi gi barn ord og begreper om det de opplever, slik at de bedre kan varsle. Mange små barn i Stavanger utsettes for seksuelle overgrep i nære relasjoner. Dette er barn som ofte blir truet til taushet av sin/e overgriper/e. Barn vet ikke at det de utsettes for er straffbart. De er avhengig av sine omsorgspersoner og gjør alt i sin makt for å beskytte dem.

Vi må tilby trygge arenaer hvor barn kan dele vonde erfaringer med voksne de har gode relasjoner til. En slik arena kan være barnehagen. Å forebygge og avdekke seksuelle overgrep i barnehagen er en krevende oppgave som krever kunnskap fra alle ansatte. De ansatte trenger kunnskap om de omfattende skadene som overgrep medfører, og de må vite hvordan de kan trygge barna til å dele sine vonde opplevelser, og hvordan de kan ivareta barn de vet er utsatt. Tidlig avdekking av overgrep og tidlig hjelp bidrar til å redusere omfanget og styrken av helseutfordringer i voksenlivet.

Det er vondt å tenke på at vi ikke vet hvem disse er, at det ikke synes utenpå dem, og vi liker nødig å tenke at vi kan kjenne en.

Mer utbredt enn vi tror

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er en medlemsbasert interesseorganisasjon som har som formål å sette seksuelle overgrep og traumer på dagsorden. Organisasjonen vil bidra til å skape mer kunnskap og større åpenhet om seksuelle overgrep. LMSO vil at traumatisering i barndommen anerkjennes som et folkehelseproblem og at tiltak iverksettes deretter. I systemrettet arbeid er LMSO en naturlig brobygger mellom fagkompetanse og erfaringskompetanse. Overgrepsutsatte skal bli oppdaget og hjulpet. Organisasjonen har et særlig fokus på arbeid mot seksuelle overgrep i nære relasjoner og er opptatt av en kjønnsnøytral tilnærming til problematikken.

For å forebygge og avdekke seksuelle overgrep mot barn må vi ta inn over oss omfanget av dette samfunnsproblemet. Omfanget gjør at vi alle med stor sannsynlighet kjenner et barn som utsettes for overgrep.

Det har skjedd positive endringer, men seksuelle overgrep er fortsatt relativt tabubelagt. Vi vet at de forekommer, men folk flest har likevel vansker med å innse at barn vi kjenner kan være utsatt for dette daglig. Alle kjønn og aldersgrupper kan utsettes for overgrep. Overgripere kommer fra alle samfunnslag og lever sammen med oss, i alle bydeler. Overgripere er både menn og kvinner, søsken, besteforeldre, lærere, kjærester, medelever, barnehageansatte, advokater, politibetjenter, trenere og ellers snille, gode naboer. Det er vondt å tenke på at vi ikke vet hvem disse er, at det ikke synes utenpå dem, og vi liker nødig å tenke at vi kan kjenne en.

Les også

Audhild Skoglund: «Er Tysfjord-overgrepene unike?»

Les også

Audhild Skoglund: «Tro på barna!»

Vi må gi alle barn ord og begrep, kunnskap og arenaer slik at de kan få delt det vonde og vanskelige de bærer på.

Informasjon og samarbeid

Som samfunn og medmennesker må vi jobbe systematisk, målrettet og faglig fundert med å forebygge og avdekke incest og seksuelle overgripere. I en kartlegging av kurs- og informasjonsvirksomhet om vold og overgrep i barnehage og skole fremkommer det at:

Informasjonen som barn og unge får er avhengig av de ansattes kompetanse, interesse, aktuelle problemstillinger lokalt, regionalt og nasjonalt og kursvirksomhet og kompetanseheving. Barnehageledere, skoleledere, sosial-pedagogiske rådgivere og skolehelsetjenesten i feltet beskriver informasjonsvirksomheten som tilfeldig og avhengig av engasjement hos enkelt personer i ledelsen eller personalet. Vi finner at «tilfeldigheter» også ser ut til å prege arbeidet med informasjon til barn og unge om vold og seksuelle overgrep, på kommunalt-, fylkeskommunalt- og fylkesmannsnivå (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 11/2015, se under «Sammendrag»).

Som samfunn kan vi ikke sitte å vente på gode nasjonale retningslinjer og verktøy, vi må bruke dem vi allerede har tilgang til. Det finnes gode verktøy utviklet av forskjellige organisasjoner. «Vil vite Stavangerbarnehagen» kan være et slikt verktøy, men det må ikke være forbeholdt brukt i noen få barnehager. Vi må gi alle barn ord og begrep, kunnskap og arenaer slik at de kan få delt det vonde og vanskelige de bærer på.

Ved å gi barn kunnskap kan vi ikke forhindre første overgrep, men vi kan forebygge at nye overgrep skjer. Det gir makt, og den makten er det vi voksne som sitter på.

Publisert:

Les også

  1. 5-åringer skal lære om vold og overgrep

  2. Ingrid Kristine Aspli: «Spør meg om eg ristar babyen min!»

  3. Mødre blir spurt om vold allerede i svangerskapet

  4. Helsesøster: «En gul og blå mamma kom ramlende inn og ba om hjelp»

Mest lest akkurat nå

  1. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  2. Arne Viste-firma slått konkurs: – En veldig trist nyhet for de ansatte

  3. Jeg må dessverre stad­feste at det selv­opp­nevnte kvinne­politiet lever i beste velgående

  4. Bli med inn i Bent Høie og Dag Terje Solvangs atriumhus: – Vi kan ikke komme oss fort nok hjem

  5. Thomas Alsgaard gjorde en tabbe på Tax-free. Det forandret livet hans

  6. Sangene visste at hun skulle skilles før hun visste det selv

  1. Overgrep
  2. Seksuelt misbruk
  3. Vold
  4. Skole
  5. Barnehage