Er det egentlig en dugnad?

DEBATT: For meg virker det som om det rett og slett er for lang avstand mellom de som faktisk vedtar disse ordningene og det virkelige arbeidsliv.

«Hvorfor skal noen tørre å satse i denne bransjen, som til de grader motarbeides av myndighetene? Hva vil vi stå igjen med?» spør Knut O. H. Bergesen. (Bildet er fra januar 2018) Foto: Pål Christensen

Debattinnlegg

  • Knut O. H. Bergesen
    Knut O. H. Bergesen
    Daglig Leder Harry Pepper Restaurant og Bar, varamedlem (H) i Stavanger kommunestyre
Publisert: Publisert:

En dugnad fordrer en viss form for frivillighet fra de involverte, i hvert fall en viss forståelse for behovet for tiltaket. Vi kan være enige eller uenige i hvilke smitteverntiltak som bør strammes inn eller slippes opp, men jeg tror de aller fleste tar inn over seg at situasjonen må håndteres.

Jeg har jobbet i servicenæringen i litt over 20 år, og er sånn sett godt vant med å få nasjonale og lokale vedtak å omstille oss etter. 2020 må vel sies å være Olympiske Leker i omstilling for en rekke næringer, men da særlig for servicenæringen. Det er den jeg kjenner best, men jeg har stor sympati for alle frisører, tatovører, hudpleiere, personlige trenere, handelsnæringen, og alle andre yrkesgrupper som virkelig har fått kjenne 2020 på kroppen og ikke minst på lommeboken.

Aktivitetsnekt

Da Norge stengte ned i mars var vi veldig mange som kjente på nettopp det, veldig mange som har stått på i årevis i yrket sitt fikk over natten nærmest aktivitetsnekt. De kortsiktige løsningene fra styresmaktene var mildt sagt skuffende, og var definitivt ikke laget for å redde arbeidsplasser i servicenæringen. Det ble vedtatt en kriselån-pakke, men for å kvalifisere for den skulle bedriftene ha lån fra før og ikke minst ha betjeningsevne. Hvordan kan man betjene et lån uten inntjening, og hvorfor er det de bedrifter med lån fra før som skal kvalifisere? Så kom kompensasjonsordningen, som dekker en god del av kostnadene til bedriftene, men langt i fra alt, og kun det som departementet definerte som uunngåelig. Betyr det at vi kunne droppe alle andre kostnader? Nei, naturligvis ikke. Endringer i permitteringsreglene kom, men de ble ikke gjeldende før 9 dager etter at Norge ble stengt ned. Altså fikk de aller fleste bedrifter ikke nytte av dette. Ble denne ekstra kostnaden definert som uunngåelig? Nei, ikke spør hvorfor.

Sommeren ga servicenæringen sårt tiltrengt oksygen, og selv om det var restriktivt, klarte mange å opprettholde noe aktivitet. Mot slutten av august uttalte næringsministeren at dette var den nye normalen, og tidlig på høsten uttalte helseministeren at de neste smitteverntiltakene skulle treffe der smitten er, og tiltakene skulle ikke treffe servicenæringen.

Straffer aktivitet

Når statsministeren 5. november går ut og ber alle holde seg hjemme, sier det seg selv at for næringen er det 12. mars om igjen, bare enda verre. For vi har jo blitt formanet om at det er den nye normalen, og det ville ikke bli satt inn tiltak mot disse næringene. Det blir det naturligvis, bare at denne gangen er «hjelpeordningene» fra staten enda dårligere. Det blir ikke endringer i permitteringsreglene, de ble opphevet 1. september, for det var jo en ny normal da. Kompensasjonsordningen som blir vedtatt, er som å forsøke å slukke et brennende hus med vannpistol, der regjeringen allerede har demontert røykvarslerne.

Disse ordningene er direkte hemmende for verdiskapingen, for de straffer alle som klarer å holde noen form for aktivitet. All aktivitet skal dekke 100 prosent av sine kostnader. Da blir det tryggere å ikke skape noe. Konsekvensen blir at staten må overta lønnsforpliktelsen til langt flere enn nødvendig. For hadde man heller gitt lønnskompensasjon, hadde det lønnet seg å holde ansatte på jobb og være kreativ rundt å skape noe. Samtidig som langt færre hadde blitt utelatt fra arbeidslivet. Eller om man anså samtlige kostnader en bedrift har i disse tider som uunngåelige, ville det gitt insentiv til å holde folk i jobb. Det er ikke satt inn ett eneste virkemiddel som fremmer verdiskapning i en vanskelig tid for denne næringen, og kompensasjonen som gis dekker altfor lite. Å se stortingets finanspolitikere stå og applaudere hverandre, samt klappe seg selv på skulderen for at de har klart å hjelpe minst mulig, er ikke annet enn provoserende. Jeg hadde forventet mer av et flertall ledet av Høyre. Har de i det hele tatt regnet på hva kostnadene er om alle disse bedriftene går under? Kan garantere den er langt høyere enn ved å redde dem.

For lang avstand

For meg virker det som om det rett og slett er for lang avstand mellom de som faktisk vedtar disse ordningene, og det virkelige arbeidsliv. At de som styrer næringspolitikken rett og slett ikke har peiling på hva det vil si å drive næring. Jeg håper på en måte det, for hvis ikke betyr det at de gjør dette vel vitende om konsekvensene. Min næring blir som vanlig den som står sist i køen. Her trenger det tydeligvis ikke gjennom at bransjen gir sysselsetting til flere hundre tusen mennesker, spesielt de unge og de som gjerne ikke står først i andre deler av arbeidslivet. Hvilken jobb skal de komme tilbake til når dette en gang er over? Hvorfor skal noen tørre å satse i denne bransjen, som til de grader motarbeides av myndighetene? Hva vil vi stå igjen med? De store nasjonale og multinasjonale kjedene, som har muskler til å stå imot dette. Det er tydeligvis det regjeringen ønsker, men hvordan kan jeg da se mine venner i bransjen som har mistet jobben i øynene, mens jeg deler ut flyers på Arneageren før stortingsvalget neste høst?

Hadde dette vært en dugnad så hadde man enten sørget for at situasjonen i samfunnet ikke rammet så ulikt økonomisk, eller så burde i det minste de som vedtar økonomisk straff for andre også frivillig gå ned til 62 prosent av 6G i lønn til dette er over. Da er det en dugnad!

Hilsen fra provinsen, der verdiene skapes.

Hvordan er din koronahverdag? Skriv innlegg til oss her

Les også

  1. Nattklubb stenger på ubestemt tid

  2. – Ringvirkningene av å si «Hold dere hjemme!» midt i julehandelen er enorme

  3. – Dette er fryktelig forvirrende: Skal vi høre på Erna og bli hjemme, eller på Abid og gå ut?

  4. – Vi har ikke tatt lett på noen arbeidsplasser

Publisert:
  1. Koronaviruset
  2. Arbeidsliv
  3. Næringspolitikk
  4. Bransje

Mest lest akkurat nå

  1. De trodde munnbind beskyttet. Så gikk de syke på jobb i sykehjemmet.

  2. Denne gaven tar helt av: – Dette er all time high. Vi har aldri sett slike tall

  3. Risa har dratt inn milliardbeløp på vindkraft - nå vil de helst ikke snakke om det

  4. Denne lunsjretten får du bare tak i på Jæren: - Vi får ukentlig henvendelser fra utflyttede jærbuer

  5. Ingve Bøe-bloggen: «Gudegaven lekte med spissen Bamba»

  6. Da Tomas (14) landet i denne hoppe­gropen, ble han lam fra halsen og ned