Visuelt knusende høyhus i sentrum

DEBATT: På fire helsider presenterte Aftenbladet 12. april «Eiendomsutvikleren Base». Vi leser: «Ydstebøs høyhus vil snart toppe Stavanger by».

Denne artikkelen er over to år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Det dreier seg om mastodonten «K8», som skal reises på en tomt mindre enn ett dekar, i Knud Holms gate. Tomteutnyttelsen er fire ganger større enn i det St. Olav vi kjenner.

Alfred Ydstebø i Base vil likevel ikke kalle dette et signalbygg. Det dreier seg om et «folkelig bygg» sier han. Men et bygge med dimensjoner som dette vil folk flest oppleve som et signalbygg, og et relevant spørsmål blir: Signal om hva? Svaret er utvilsomt at eiendomsutviklere har fått styre byutviklingen i sentrum. Dette har utviklet seg over tid, i regi av m.a. Næringsforeningen, og er en hovedårsak til at arbeidet med den nye Sentrumsplanen tok hele sju år – og ble en plan som åpner for «K8» og for riving av St. Franciskus (et vernet bygg) til fordel for enda et høyhus – to overveldende inngrep i sentrum. Motstanden har vært massiv og basert på seriøs argumentasjon, men til ingen nytte. Vi får nå et visuelt knusende «K8» som nabo til byens hjerte, Breiavatnet.

Siddiser skal i 100 år eller mer, tåle skygge og turbulens. Riksantikvaren sa lenge nei til at «K8» skulle få dominere nærmiljøet til Norges best bevarte middelalderkatedral, men ga til sist opp.

Les også

Nå avgjøres striden om høyhuset i Stavanger sentrum

Sterkt overdrevet

Vanvittig høy utnyttelse av enkelttomter som i tilfelle «K8» markedsføres ved å påstå positive ringvirkninger av sentralt beliggende boliger og arbeidsplasser. Disse fordelene vet vi er sterkt overdrevet. Noen hundre boliger/arbeidsplasser har liten effekt for det kommersielle liv på bakkeplan i sentrum. Vi vet også at botettheten i slike prosjekter ligger godt under en person pr. bolig og at et flertall av de som bor der er pensjonister, eller særdeles «busy» folk som er mye på reise. De dekker da sine behov andre steder. Når de er hjemme slapper de av.

Det som holder liv i store sentre, er primært besøk fra et større omland, deriblant turister. Miljøvennlig transport inn til slike sentre er et «must». Oslo og Bergen har for lengst tilrettelagt for effektiv skinnegående bytransport. Stavanger-regionen henger ti år etter med anlegg av sin bussveiløsning.

Miljøhensyn på papiret

Byggesektoren er en versting med hensyn til klimautslipp. Tidligere byplansjef i Oslo Ellen de Vibe skrev for kort tid siden en kronikk om gjenbruk av bygningsmasse. Hun refererer mellom annet til kampen om «Y-blokka» og miljøbelastning knyttet til riving av bygg. Hun skriver: «Det bør raskt innføres en regel i Plan- og bygningsloven som sikrer ombruk av eksisterende bygg dersom riving og nybygging ikke gir lavere klimautslipp enn ombruk.

Frankrike arbeider med en slik lovendring». Her i Stavanger river vi som gale. Følgende bygninger er revet eller befinner seg i faresonen: Teknisk skole, Misjonskirken, Politikammeret ved Nytorget, Stavanger Stasjon, Brannstasjonen, men verst av alt: St Franciskus, som var vernet inntil Sentrumsplanen åpnet for riving. Dette opplever vi kort tid
etter at Stavanger «kvesset» sine miljømål.

Et nytt regime kan ta tak i dette og har faktisk allerede vist såpass til muskler i Paradis/Lagård at Alfred Ydstebø «får vondt i kroppen når han tenker på drømmen som glapp», ref. nevnte oppslaget i Aftenbladet 12. april.