Kampen for et medisinstudium møter motstand

DEBATT: Norge kan ikke være bekjent av å utdanne en så liten del av de legene vi har behov for både nå og i årene som kommer.

Denne artikkelen er over to år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

I løpet av det siste året har mange uttrykt støtte til Universitetet i Stavanger sitt arbeid for å etablere et fullverdig medisinstudium. Vi vil også spesielt nevne de private initiativene i form av solid økonomisk støtte fra Sparebankstiftelsen SR-Bank og Folke Hermansen AS.

Et enstemmig fylkesutvalg som behandlet Grimstadutvalgets rapport i slutten av januar i fjor, var tydelige i sin tverrpolitiske støtte til UiS. Det samme ga Rogaland KrF sitt fylkesårsmøte uttrykk for da vi møttes kort tid etter.

Dysset ned

Året som har gått, viser likevel at initiativet møter motstand – ikke minst fra et etablert universitet som UiB. I et intervju med avtroppende direktør som også ble omtalt på lederplass i Aftenbladet 5. januar, oppleves nye initiativ som dette fra UiS som en strategisk trussel. Nå har vel disse uttalelsene i ettertid blitt avfeid eller dysset ned, men vi opplever nok at kampen for å få til medisinstudiet og motstanden mot at vi skal lykkes er der fortsatt.

Les også

Universitets­direktøren i Bergen kaller UiS for en trussel

Les også

Hva er Bergen så redde for?

Vi gjentar gjerne noen av argumentene for å etablere et fullverdig medisinstudium ved UiS.

• Norge kan ikke være bekjent av å utdanne en så liten del av de legene vi har behov for både nå og i årene som kommer. Vi har både et moralsk og et faglig ansvar for å ta et stort løft på dette området.
• Det er et akutt behov for å øke utdanningskapasiteten drastisk. Modellen fra UiS bidrar til å bygge opp god kapasitet i utdanningen, og har nødvendig nærhet til å sikre et godt og tett samarbeid mellom universitet, spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste. Dette er avgjørende for å møte den utfordringen som ligger i stadig mer formalisert kunnskapsformidling gjennom praksis i helsetjenesten.
• Det er viktig at legene gjennom sin utdanning tilpasses den norske virkeligheten. Vårt helsesystem legger stor vekt på primærhelsetjenesten, med tverrfaglig samhandling og en desentralisert struktur. Kunnskap om norsk helsetjeneste integrert gjennom seks års studie i Norge kan ikke undervurderes.
• Kommuner og primærhelsetjenesten står foran store omstillinger framover i arbeidet med å utvikle og kvalitetssikre praksisbasert opplæring både av leger og annet helsepersonell. Veiledning blir mer og mer profesjonalisert og formalisert. Det betyr også at det er behov for tettere samarbeid mellom spesialist- og primærhelsetjenesten under utdanningen, bl.a. kommuner, legekontor, omsorgstjenester, sykehus og universitet – ved felles kulturbygging rundt kunnskapsformidlinga. I et slikt perspektiv vil geografisk nærhet forenkle og styrke samarbeidet vesentlig, og det grepet som er tatt ved plassering av nye SUS bygger opp under dette.
• Den norske modellen kjennetegnes av tett samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Dette har vært lagt til grunn i det meste av reformarbeid i norsk helsetjeneste de siste tiårene. Det foreslåtte studieopplegget fra UiS legger vekt på nettopp dette.
• Rogaland har lang erfaring med allmennleger som praksiskonsulenter ansatt i sykehuset. Dette er en av bærebjelkene i dette samarbeidet, og som utvilsomt vil ha betydning for en vellykket utvidelse av innhold og omfang i undervisningen av medisinstudenter i Rogaland. I Rogaland var man også de første til å satse på tidlig intervensjon i psykiatrien (TIPS) og tilsvarende tidlig med å etablere samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten innenfor akuttmedisin. Ved å organisere studiet i et fakultet for helseutdanning, bidrar man dessuten til tverrfaglig samarbeid og synergi på en helt annen måte enn ved andre læresteder.

David vant til slutt

Vi kunne ha fortsatt lista over gode argumenter for å legge til rette for et fullverdig medisinstudium ved UiS, men avslutter med å utfordre både regjering og Storting med å tildele flere studieplasser til UiS når revidert statsbudsjett skal forhandles og ikke nok en gang styrke universiteter som allerede har et fortrinn i egenskap av å være blant de vel etablerte. Det kjennes innimellom som å være i kamp mot Goliat. Som kjent var det likevel David som vant til slutt.