Blir verden annerledes med Biden?

KRONIKK: Er det nytt håp for den liberale internasjonale orden når Donald Trump forlater Det hvite hus?

Uavhengig av om Joe Biden blir president i USA de neste fire årene, vil pågående, globale prosesser og endringer gå sin gang. «Forskjellen ligger i hvilken strategi USA velger for å håndtere endringene», skriver Ellen J. Ravndal. Foto: Paul Sancya, AP/NTB

Debattinnlegg

  • Ellen J. Ravndal
    Ellen J. Ravndal
    Førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Stavanger
Publisert: Publisert:

Resultatet av presidentvalget i USA er klart. I Norge og Europa trekker mange et lettelsens sukk om det skjer, for årene med Donald Trump i Det hvite hus har vært turbulente.

Men hvor mye kommer egentlig amerikansk utenrikspolitikk til å endre seg når Biden blir president? Kan vi forvente en retur til «normale» tilstander i internasjonal politikk?

Les også

Joe Biden har vunnet presidentvalget i USA. Kamala Harris blir historisk

Les også

Joe Biden talte til folket i natt: Håp og lettelse i USA

Etter seierstalen til Joe Biden i hjembyen Wilmington i Delaware natt til søndag, norsk tid. Fra venstre: påtroppende visepresident Kamala Harris, Hunter Biden, påtroppende president Joe Biden og påtroppende førstedame Jill Biden. Foto: Jim Bourg, Reuters/NTB

Trumps avtrykk

I fire år har vi sett konsekvensene av Trumps «America First»-politikk. Han trakk USA fra den viktige Parisavtalen med klimatiltak, og truet med å melde USA ut av Verdenspostforeningen. Trump forsøkte å forhandle en atomvåpenavtale med Nord-Korea uten å lykkes, samtidig som han trakk USA fra atomavtalen med Iran og har latt flere avtaler med Russland gå ut på dato. Til slutt så vi i år, midt under koronapandemien, at Trump valgte å melde USA ut av Verdens helseorganisasjon.

Under Trump har USA trukket seg fra internasjonalt samarbeid og kommet på kollisjonskurs med sine tradisjonelle allierte i Europa. Men Trumps politikk er ikke den eneste faktoren som har bidratt til endringer i internasjonal politikk.

Verdens gang

Det pågår i dag fire prosesser som kan føre til fundamentale endringer i internasjonal politikk. For det første synes det som demokratiet er under press fra autoritære krefter flere steder. En annen faktor er at USA kanskje ikke lenger ønsker og evner å spille en like dominerende rolle som før. For det tredje har USA under Trump trukket seg fra internasjonale avtaler og organisasjoner. Og til slutt har vi over tid sett at såkalte «rising powers» fra det globale sør stiller krav om økt innflytelse.

Hva vil det så bety om det er Biden eller Trump som blir USAs neste president?

Demokrati og frihet

Internasjonal politikk utspiller seg i dag innenfor rammene av et sett med institusjoner og avtaler som ofte omtales som den liberale internasjonale orden, og som ble opprettet i årene etter 1945. Sentralt står FN og menneskerettighetene, Bretton Woods-institusjonene og Nato. Som den ledende staten på vestlig side, og som verdens eneste gjenværende supermakt, har USA vært garantisten for systemet. I Norge og Vest-Europa har vi i stor grad nytt godt av den liberale internasjonale orden. Den har gitt oss 75 år med fred, vekst og velstand.

Autoritære krefter som er på frammarsj og truer demokratiske institusjoner i land som Russland, Tyrkia, India, Brasil og Polen, kan bidra til å undergrave internasjonale institusjoner fordi disse ofte antas å hvile på liberale verdier som demokrati og menneskerettigheter. Dessuten ser vi at autoritære statsledere støtter hverandre. I spørsmålet om demokrati eller autokrati vil det gjøre en forskjell om det er Biden eller Trump som vinner valget. Trump har gitt sin støtte til mange autoritære ledere, mens Biden mye tydeligere vil støtte opp om EU og andre demokratiske krefter. Dette kan faktisk føre til økt spenning mellom USA og land som Russland og Kina.

Les også

Joe Biden får en tøff start

Les også

Mitt Romney anklager Trump for å hisse opp destruktive krefter

Det vil gjenstå å se om USA er villig til å inngå kompromisser som kan gjøre det internasjonale systemet mer inkluderende for nye aktører og interesser.

USA og andre store makter

En annen pågående endring i internasjonal politikk er at USA ikke lenger ønsker å spille en like dominerende rolle som før. Ser vi på Nato, for eksempel, har USA lenge båret den største andelen av kostnadene. Amerikanske militærstyrker og våpensystemer har beskyttet europeiske stater, som har kunnet bruke en større andel av sine statsbudsjetter på andre ting. George W. Bush og Barack Obama forsøkte begge å få Nato-medlemmene til å bruke mer på forsvar. Trumps krav om dette er derfor ikke nytt, og vi kan også forvente at Biden vil stille samme krav. USA er ikke lenger i stand til å bære en like stor andel av kostnadene for å opprettholde den liberale internasjonale orden. Dette vil ikke endre seg, uavhengig av hvem som bor i Det hvite hus.

Der vi derimot vil se en forskjell, er hvordan den amerikanske presidenten forholder seg til endringene. Trump har trukket seg ut av internasjonalt samarbeid. Da Obama var president, forsøkte han å bruke internasjonale organisasjoner og avtaler for å dele byrdene. Om USA ikke lenger er i stand til å garantere for den liberale internasjonale orden alene, vil Biden mest sannsynlig, som Obama, forsøke å alliere seg med EU og andre vestlige land for å dra lasset sammen.

Likevel vil det, selv med Biden som president, skje grunnleggende endringer i internasjonal politikk de neste årene. Selv om vi i Norge og Europa har nytt godt av den liberale internasjonale orden, betyr ikke det at systemet er feilfritt.

FN, Bretton Woods-institusjonene og Nato ble opprettet av vestlige land. De senere år har nye aktører krevd større innflytelse og utfordret den dominerende stillingen til USA og Europa. De såkalte Brics-landene Kina, India, Russland, Brasil og Sør-Afrika hevder det eksisterende systemet er urettferdig og dominert av vestlige verdier og interesser. Sammen med andre stater fra det globale sør krever de større innflytelse i internasjonalt samarbeid.

Rammene for dagens internasjonale politikk ble lagt for 75 år siden. Verden i dag ser annerledes ut, og det er ikke urimelig å kreve at internasjonal politikk bør representere et større mangfold av aktører og verdier.

Les også

Aftenbladet mener: «Endelig: You are fired»

Blir USA med?

Uavhengig av hvem som er president i USA de neste fire årene, vil disse prosessene fortsette. Forskjellen ligger i hvilken strategi USA velger for å håndtere endringene. Trump har ført en politikk som forsterker motsetninger og påskynder endringer. Med Biden kan vi forvente en større grad av internasjonalt samarbeid.

Likevel vil det gjenstå å se om USA er villig til å inngå kompromisser som kan gjøre det internasjonale systemet mer inkluderende for nye aktører og interesser.

Publisert:

USA-valget

  1. Over 80 millioner stemmer til Biden

  2. Trump har godkjent at Biden får daglig sikkerhetsbrifing

  3. – 21 republikanske senatorer forakter Trump

  4. Trump gikk på ny smell i retten: Pennsyl­vanias valg­resultat kan god­kjennes

  5. Trumps sønner sprer løgn­propaganda, mens farens advokat ser ut til å smelte ned

  6. Hva skal Trump gjøre nå?

  1. USA-valget
  2. Joe Biden
  3. Donald Trump
  4. Internasjonal politikk
  5. Nato