Ikke la kvinner undertrykkes i mangfoldets navn

OFFENTLIG DEBATT: Hvis man vil fremme saklig debatt og meningsbrytning der alle skal få delta, bør en være forsiktig med å spre meninger som er med på å begrense kvinners ytringsrom.

Det å dele en kronikk eller meningsytring i sosiale medier, og samtidig tro at en inntar en nøytral posisjon til innholdet, er i beste fall naivt, skriver de tre UiS-ansatte i sitt tilsvar til rektor Klaus Mohn.

Debattinnlegg

  • Kathrine Skoland
    Førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS
  • Elisabeth Enoksen
    Førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, UiS
  • Ingunn T. Ellingsen
    Professor ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, UiS
Publisert: Publisert:

Rektor Klaus Mohn og prorektor Rune Dahl Fitjar har i hver sine innlegg uttalt seg om universitetsansattes offentlige meningsytring. Utgangspunktet for saken er Karoline Holmboe Høibos mye omtalte debattinnlegg om Hadia Tajiks bokomslag, og rektors etterfølgende deling av innlegget. Både rektor og prorektor skriver gode innlegg om saken, men det er imidlertid en viktig forskjell mellom disse to tekstene. Mens prorektor markerer avstand til innholdet i Høibos innlegg, og klart uttrykker at ansattes meningsytringer må stå for deres egen regning, tar ikke rektor stilling til meningsinnholdet i innlegget han deler. Vi er enige i at UiS skal være et «uenighetsfelleskap» og setter derfor pris på prorektors tilsvar til Bastiansens krav om omforente meninger fra ansatte. Nettopp derfor velger også vi nå å dele våre meninger.

Det godes fiende

Vi må ikke glemme at mangfold også er knyttet til kvinners mulighet og rom for å kle seg, pynte seg og fremstille seg etter eget ønske, både i det private og offentlige rom, uten å bli kritisert for å ødelegge for andre kvinners muligheter, eller for å spille på sex.

Det er i hovedsak vanskelig å være uenige i rektors og prorektors respektive innlegg. Budskapet om at «Mangfaldig, opplyst og høvelig meningsbryting gjer verda betre» og at «Ny kunnskap blir til gjennom at vi legger frem argumenter, møter kritikk og utvikler vår forståelse videre», er vi også enige i. Problemet er at debattinnlegget som diskuteres og deles er et eksempel på hvordan kvinner generelt, og minoritetskvinner spesielt, blir objektivert og får sitt ytringsrom innskrenket. Dermed reduseres også deres mulighet å delta i meningsbrytninger på saklig grunnlag.

Hvis man vil fremme saklig debatt og meningsbrytning der alle skal få delta, bør en være forsiktig med å spre meninger som er med på å begrense kvinners ytringsrom. Vårt argument er altså at en bør være kritisk til hva slags budskap en velger å videreformidle. Det innebærer ikke en innskrenking av rommet for mangfold, men en bevissthet rundt hva som fremmer en mangfoldig samfunnsdeltakelse, og hva som begrenser og bidrar til at undertrykkende strukturer opprettholdes.

Det å dele en kronikk eller meningsytring i sosiale medier, og samtidig tro at en inntar en nøytral posisjon til innholdet, er i beste fall naivt.

Kritisk refleksjon

Som vitenskapelig ansatte ønsker vi studenter som reflekterer kritisk over det de hører og leser, ikke bare i fagformidling, men også i det offentlige ordskiftet. Vi ønsker studenter som stiller spørsmål ved forhold som begrenser menneskers deltakelse i samfunnet, som ikke forholder seg nøytrale til utrett, og som er kritiske til etablerte maktstrukturer. Det å dele en kronikk eller meningsytring i sosiale medier, og samtidig tro at en inntar en nøytral posisjon til innholdet, er i beste fall naivt. Uten en aktiv stillingtaken til innholdet, vil en deling av de fleste bli oppfattet som en tilslutning.

UiS har nylig vedtatt sin strategi frem mot 2030. Rektor viser til denne når han peker på sin kjepphest om et åpent universitet. Misforstå ikke, vi er også for og vil støtte opp under et åpent universitet. Vår kjepphest er likevel først og fremst uttrykt i en annen formulering i den vedtatte strategien, nemlig: «Respekt for hverandres forskjellighet og bakgrunn gir betingelse for sosial og faglig deltakelse», samt at mangfold ses på som ressurs.

Når ledere og innflytelsesrike menn, uten å ta avstand fra innhold, deler kronikker som er med på å snevre inn kvinners ytringsrom, er en farlig nær ved å legitimere en tilbakegang for likestilling – i mangfoldets navn.

Les også

  1. Du bør ikke mene noe om Hadias nyfønede hår som UiS-ansatt

  2. Eg er stolt når til­sette ved universi­tetet er med i opp­lyst og høveleg meinings­bryting

  3. Ansattes ytringer i mediene står for egen regning, og er ikke noe universitetet verken skal eller vil godkjenne

  4. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

Publisert:
  1. Universitet
  2. Likestilling

Mest lest akkurat nå

  1. Nå kan du få «Regå» i hagen

  2. Ble tobarnsmor med 18 års mellomrom: – Jeg er ikke lenger så skråsikker

  3. Ja, det er lov med viltkjøring på Motorveien...

  4. Trump vekker avsky etter minneord

  5. –1800–1900–2000. Solgt!

  6. Opprykksfavoritt snublet etter ellevill opphenting