Hvorfor føler mange at de må beskytte overgriperen sin?

SEKSUELLE OVERGREP: Flere som opplever overgrep, bør stå fram. Mørketallene er store og skammen ligger tykt som tåke.

«Snakk om overgrep, snakk om selvmordstanker, snakk om psykisk helse! Åpenhet redder liv. Hadde ikke jeg pratet om det, er jeg redd jeg ikke hadde vært her i dag», skriver Sigrid Langeland. Til slutt anmeldte hun også en bekjent for et seksuelt overgrep.

Debattinnlegg

  • Sigrid Langeland
    Sigrid Langeland
    Stavanger
Publisert: Publisert:

Den sommeren jeg var uheldig og opplevde et overgrep fra en bekjent, trodde jeg at jeg var helt alene. At det ikke kunne bli kategorisert som overgrep – eller i verste fall at jeg bare overreagerte.

Jeg gikk lenge med klump i magen og høy puls. Det var ikke slik at jeg var alene med det, jeg fortalte det til samboeren min og et par venninner jeg stolte på. Ingen av dem mente det var min feil, som jeg hadde fått for meg at det var.

For min del hjalp det å prate om det, å si det høyt slik at jeg ikke bar den tunge ryggsekken alene. Men jeg gikk inn i en depresjon og var mye sykemeldt fra jobb da det sto på som verst. Når kollegaene mine spurte hva som var galt, svarte jeg at jeg bare var sliten.

I fornektelse – sykere og sykere

Jeg angrer nå på at jeg ikke bare fortalte dem hva som hadde skjedd. Selv om jeg hadde jobbet i psykiatrien, hørt de verste historiene og kommet med råd, klarte jeg ikke å ta til meg mine egne råd. Jeg var i fornektelse av at det hadde skjedd.

Etter mye skam forsto jeg at det ikke bare var feil, men også et overgrep. Et overgrep som krenket min frihet.

Jeg turte ikke anmelde, for jeg var redd den bekjente skulle få problemer. Tiden gikk, og jeg fikk flere og flere symptomer på at jeg hadde utviklet PTSD (posttraumatisk stresslidelse.) Det gikk så langt at selvfølelsen var på bunn, jeg fikk hyppige selvmordstanker og sov lite. Det gikk ut over jobb, meg selv, – men det viktigste, det gikk ut over forholdet mitt.

Jeg ble sykere og sykere, køen for psykisk helsehjelp på for eksempel DPS (distriktspsykiatrisk senter) er lang. Men jeg var en av de heldige, jeg fikk psykiater ganske kjapt, – ikke fordi jeg bare var heldig, men psykisk var jeg et mørkt sted. Jeg ble utredet for kompleks PTSD, samt bipolar lidelse type 2.

Stort problem, store mørketall

Ifølge folkehelse instituttet har 1 av 5 jenter og 1 av 14 gutter opplevd seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. 34 prosent kvinner og 11 prosent menn har vært utsatt for seksuelle overgrep. 9 prosent av alle kvinner 1 prosent av alle menn har vært utsatt for voldtekt minst en gang i livet.

Vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i barndommen øker risikoen for alvorlige fysiske og psykisk helseplager. Dette er offentlige tall og man vil tro at mørketallene er større. Spesielt når det kommer til seksuelle overgrep mot menn. En av grunnene til at det er så store mørketall, kan være på grunn av at det er et tabubelagt tema å prate om. Det er her åpenheten må inn. Vi må tørre å spørre, vi må tørre å høre og vi må tørre å prate om det.

Skrekken som satt i meg var så stor jeg slet med å gå ut av leiligheten, å gå på butikken var et mareritt og jeg kunne ikke gå i sentrum av Stavanger hvis det var skumring eller mørkt. Så jeg en stor skikkelse, kom minnene om overgrepet tilbake, dundrende som et godstog.

Anmeldelsen

Etter å ha meldt meg inn i Seksualpolitisk nettverk for ungdom (SNU), pratet jeg mye med de i styret. De støttet meg å hjalp meg med å skrive anmeldelsen. Hvorfor skulle jeg beskytte overgriperen min når hans dumskap ødela meg totalt? Det var nok, det var ikke min jobb å beskytte overgriperen min. Sannheten måtte opp og fram, jeg var blitt mentalt sterkere etter mange måneder i grøfta.

Saken kom tilbake, henlagt. Det var det jeg hadde forventa, men jeg fant ikke ro med det. Jeg klagde, og saken ble tatt opp igjen. Etter etterforskning og avhør ble den henlagt på bevisets stilling. I min sak var det ikke mye bevis å hente, men jeg kjente at min jobb var gjort.

Åpenhet!

I dag er jeg mye sterkere, kunnskapsrik og oppmerksom enn jeg var for et år siden. Jeg er stolt over at jeg turte å anmelde, at jeg oppsøkte hjelp og at jeg ikke lot ham ødelegge meg mer. Jeg følte på frihetsberøvelse, men jeg klarte å ta den tilbake.

Det føles ut som en evig kamp, men jeg er sterkere nå, sterkere enn han noen gang kan forstå. Jeg følte gjerne at jeg måtte beskytte overgriperen min, – men om jeg gjorde det, tok jeg ikke vare på meg selv.

Snakk om overgrep, snakk om selvmordstanker, snakk om psykisk helse! Åpenhet redder liv. Hadde ikke jeg pratet om det, er jeg redd jeg ikke hadde vært her i dag.

Les også

  1. Mia blir trakassert på nett hver dag: – Jenter blir konstant utsatt for «slutshaming»

  2. – De som trener lag på et høyere nivå enn meg. opplever jeg ser ned på meg og ikke har respekt for meg

  3. «Vi må fortsatt snakke om kvinnehelse!»

  4. Det er da likestilling i Norge ...

  5. Kvinnerettigheter kommer ikke av seg selv

  6. Selskaper med slike ledelser er mer profitable: – Burde ikke være overraskende for noen

Publisert:
  1. Overgrep
  2. Depresjon
  3. Kjønn

Mest lest akkurat nå

  1. Tror mennene som er siktet for gigantbedrageri i Stavanger vil forsøke å flykte

  2. Sykkelritt sperret beboere inne i timevis i helgen

  3. Verdens Barn: – Forstår ikke hvordan dette kunne skje

  4. Vulkanutbrudd på kanariøya La Palma

  5. Harald Espedal: – Han så de store sammenhengene i samfunnet og evnet å tenke langt fram i tid

  6. To ganger fikk ekte­paret fra Jæren nei til å adoptere. Likevel dro de til Sør-Korea og hentet et barn