Omstrukturering av trafikk­lærer­utdanningen er helt nødvendig

KRONIKK: Endelig har trusselen om yrkessjåførmangel blitt skummel nok. Nå blir det politisk jobbet veldig bra, både i posisjon og opposisjon. Men er det for sent?

Kommende yrkessjåfører på tunge kjøretøy ved Sauda videregående skole i 2017. Foran fra venstre: Kristin Silde Frønsdal og Lena Rødderbø. Bak fra venstre: Kim Tandrevoll, Espen Olsen, Svein Kåre Rosland og Gaute Sjursen. Fortsatt står ungdom i kø til denne utdanningen i Norge, men lærermangelen er prekær.

Debattinnlegg

  • Nikolas Njerve
    Nikolas Njerve
    Trafikklærer for tunge kjøretøy, Sauda vidaregåande skule; tillitsvalgt i Skolenes landsforbund
Publisert: Publisert:

Vi beveger oss i skyggen av en truende mangel på yrkessjåfører. Norges Lastebileier-Forbund anslår at Norge vil trenge mellom 8000 og 10.000 yrkessjåfører de neste ti årene. Vi har alle sett effekten av manglende sjåfører på samfunnet i Storbritannia, og vi har lite lyst på de samme problemene i våre egne butikker.

Paradoksalt nok er det ikke mangel på ungdom som vil bli yrkessjåfører, de står i kø utenfor dørene til landets videregående skoler.

Lærermangel

Den virkelige flaskehalsen er tilgangen til lærere som kan utdanne yrkessjåførene. Dette står trafikklærerutdanningen ved Nord universitet i Stjørdal som står for. I utgangspunktet er dette, etter min oppfatning, en veldig god utdanning. Jeg har ikke noe negativt å si om kvaliteten.

Men studiet får ikke nok søkere. Det er 30 plasser hvert år, men i gjennomsnitt har de kun fått 15 søkere i året de siste fem årene. Det er her utviklingspotensialet ligger.

Et veritabelt hekkeløp

For å kvalifisere som søker til trafikklærer tunge kjøretøy, må man gjennom et hekkeløp selv Karsten Warholm ville rynket på brynene av. Litt forenklet sett må man (hold deg fast):

  • Ha generell studiekompetanse, eller i det minste norsk og matematikk på studiespesialiseringsnivå (her holder det altså ikke med fagbrev som yrkessjåfør).
  • Ha førerkort for både bil, vogntog og buss.
  • Ha minst tre års variert kjøreerfaring med tungbil.
  • Man må si opp den jobben man skaffet seg allsidig kjøreerfaring til, flytte til Stjørdal og gjennomføre et to og et halvt år langt studium.
  • I tillegg må man betale 131.500 kroner for det siste halve året
  • Til alt overmål, for å kvalifisere som tungbillærer i videregående skole må man ta et halvt år videreutdanning i tillegg til praktisk-pedagogisk utdanning. Dette tar enda ett og et halvt år.

Til sammen tar det sju år å utdanne seg til å bli tungbillærer i videregående skolen, medregnet nødvendig praksis (uten sammenligning for øvrig, medisinstudiet tar seks år).

Uten nok kjørelærere stopper lastebilen og bussen – og Norge.

En liten start

Tirsdag 18. januar lanserte Høyre et representantforslag i Stortinget for å sikre tilstrekkelig rekruttering av trafikklærere for tunge kjøretøy. Allerede dagen etter kom det en pressemelding fra regjeringen som åpner for at flere kan bli kjørelærer for lastebil.

Disse strakstiltakene signaliserer at «begge sider» jobber med utfordringene. De tiltakene som lanseres, understreker en del av problemet – det må utdannes flere lærere for tungbil, uten at vi «devaluerer» utdanningen.

Nå er det viktig at vi ikke tror at «utdanningen er reparert», for det er den absolutt ikke. Det er utredningen av hvordan utdanningen skal bli i fremtiden som er alfa og omega her, for strakstiltakene tar bare fatt i deler av problemet.

Som et prøvetiltak gis det tilskudd til Nord universitet til å åpne 25 ekstra studieplasser – for lærer på vanlig bil. I tillegg åpnes det for at det skal bli noe lettere å komme inn på studiet. Dette fører til at vi i beste fall til at vi om to år har 25 ekstra trafikklærere med kompetanse til å lære bort B-førerkortet.

Men man må fortsatt flytte til Trøndelag for å bli trafikklærer på lastebil. Det koster fortsatt over 130.000 kroner det siste halve året. Men for å kunne jobbe i videregående skole, må man fortsatt utdanne seg i ett og et halvt år etter at man er ferdig i Stjørdal. Dette er hindre som må fjernes. I disse dager, når selv sykepleierutdanningen kan gjøres desentralisert over nett, bør det være mulig å bli tungbil-lærer uten å si opp jobben og flytte til Stjørdal.

Hvorfor har Nord universitet monopol på tungbil-opplæring i Norge? Kanskje kan flere høyskoler i landet ha samme utdanningsprogram?

Les også

Denne gjengen skal bli yrkessjåfører, men det kan oppstå problemer for andre som vil følge samme spor

Norsk transport på spill

En ting er sikkert, vi må gjøre noe med dette nå. De videregående skolene vil mangle 30 lærere om bare ett år. Med de nye tiltakene på plass vil det, i beste fall, komme et tilskudd på 25 ekstra lærere om to og et halvt år som skal dekke behovet i et allerede sultefôret arbeidsmarked i videregående skoler, private trafikkskoler og i Statens vegvesen. Det er for lite, og for sent. Men det er per i dag alt vi får.

Det er viktig at vi fører denne ballen helt i mål. Jeg er glad for at forbundet mitt, Skolenes landsforbund, jobber for flere utdanningsmuligheter for å bli trafikklærer for tunge kjøretøy. Men hele arbeiderbevegelsen må på banen, i tillegg til arbeidstakerorganisasjonene, de videregående skolene og representanter fra alle berørte grupper. Vi må stå samlet og holde trykket oppe for å hindre fremtidig sjåførmangel, for det er i årene som kommer at dette slaget står.

Først når vi har fullt bemannede yrkessjåførlinjer ved landets videregående skoler, kan vi utdanne nok fagfolk bak rattet. Uten nok kjørelærere stopper lastebilen og bussen – og Norge.

Les også

  1. - Hårreisende filskifte

Publisert:
  1. Utdanning
  2. Førerkort
  3. Videregående skole
  4. Tungtransport
  5. Buss

Mest lest akkurat nå

  1. Grep muligheten da Berisha manglet: – Jeg fikk frysninger

  2. Hommersåk samles i sorg – igjen

  3. Det trengs et forbud mot bruk av robot­klippere om natten og strenge reguler­inger for bruk om dagen

  4. Marte (19) og Tor Martin (19) omkom i MC-ulykken i Gjesdal: – Dette er ufattelig og grusomt

  5. Minst 123 avlyste flygninger mandag

  6. Før visste bare lokal­kjente om stølen. Så kom en «tur­fluenser»