Er det bare unge, enslige og sosiale som skal gå på kontorjobb nå?

DEBATT: En del kan nok mene at koronaens vinnere var de som installerte seg på hjemmekontoret – og fortsatt er der i stor grad. Men, de virkelige vinnerne er de som slapp å bryte sine daglige rutiner, slapp å unngå kollegaer og kom seg ut på jobb.

Noen trekker frem at mange opplever en ekstra frihet ved å slippe å stemple inn på kontoret. Samtidig har mange fått mindre energi og et svært stillesittende liv.

Debattinnlegg

  • Pål Lillebø
    Pål Lillebø
    Adm. dir. i Medco dinHMS
Publisert: Publisert:

En befolkningsundersøkelse som Norstat gjorde for Bedriftshelsetjenestenes Bransjeforening, viser at pandemien har vært en belastning for mange. Hver fjerde som har hatt hjemmekontor har hatt ryggsmerter. Den samme andelen har opplevd nakke- eller skuldersmerter. Nesten fire av ti har vært slitne i lengre perioder. Prisen har vært høy for kontorarbeidere. Verst for dem som har vært nektet adgang til kontoret lengst og de yngste arbeidstakerne.

Halvparten har vært ensomme

Noen trekker frem at mange opplever en ekstra frihet ved å slippe å stemple inn på kontoret. Samtidig har mange fått mindre energi og et svært stillesittende liv. Med en agenda som har bestått av Teams-møter og alene-arbeid har den fysiske aktiviteten gått ned. Nær annenhver hjemmesitter under 30 år har følt seg slitne i lengre perioder. Den samme andelen har følt seg ensomme over lang tid.

Så har vi dem som fortsatte å gå på jobb. De som jobber i butikker, på byggeplasser, i transportnæringen og på oljeplattformer, eller i fabrikker. Med munnbind, krav til å overholde meteren og et annet lunsjregime, opplevde de normalitet i det unormale. Bortsett fra medarbeidere i helsevesenet, kan de kåres til koronaens vinnere. De har ikke den samme fleksibiliteten til å være hjemme når pandemien er forbi, men heller ikke en forventning om det.

Folkehelse på hybridkontor?

For når pandemien nå har løsnet grepet, er det fortsatt en forventning om at den fleksible arbeidsdagen skal fortsette. De som nå får kabalen med hundelufting, oppfølging av barna, klesvask og mer sosialt samvær med venner til å gå bedre opp, vil ikke oppsøke kontorlokalene like ofte. Kontorlokalene har gått fra å være en felles sosial arena, til å bli et treffsted for de unge, de enslige og de mest sosiale. Er det et slikt arbeidsliv vi vil ha?

Økt fleksibilitet har kommet for å bli, og det blir bedre. Innovasjonen blir bedre, møter blir bedre og vi vil løser oppgavene smartere. Det sa sjefforsker Nils Brede Moe i Sintef under et seminar om den hybride arbeidshverdagen. Men, det er ingen grunn til å tro at den fysiske og psykiske helsen blir bedre. Spørsmålet er om folkehelsen nå ofres på hybridkontorets alter?

Snart kommer nedturen

Eller vil norske ledere forsøke å lære noe av å se på håndverkerne, industriarbeiderne, butikkmedarbeiderne, frisørene og sjåførene? Det burde de. Et rikt og mangfoldig arbeidsliv krever at folk møtes utenfor digitale rom. Hjemmekontor bør ikke styres av færre kontorplasser. Heller ikke av en forventning om å jobbe hjemmefra minst tre dager i uken. Det bør være en løsning for dem som faktisk får bedre fysisk og mental helse av å gjøre det. Selv om økt fleksibilitet har kommet for å bli, har den også en pris. Den betaler arbeidstakere for hver dag. Snart vil også arbeidsgivere måtte betale for den. For dårlig psykisk helse og slitasjeskader har en pris – en høy en.

Spørsmålet er om folkehelsen nå ofres på hybridkontorets alter? Eller vil norske ledere forsøke å lære noe av å se på håndverkerne, industriarbeiderne, butikkmedarbeiderne, frisørene og sjåførene? Det burde de.
Publisert:
  1. Hjemmekontor
  2. Psykisk helse
  3. Arbeidsliv
  4. Pandemier
  5. Hybridkontor

Mest lest akkurat nå

  1. Politiet på væpnet aksjon i Eigersund

  2. Kilder: - Østenstad blir Braut Haalands «pengemann»

  3. Buklanding for SAS

  4. Måkenachspiel etter Gladmaten

  5. Brennhet duell i «Last man standing»

  6. Konflikt hos Kverneland - ansatte jobber for halv maskin