Kjernekraft nødvendig for grønn omstilling

DEBATT: Utfordringene rundt en grønn omstilling er så gigantiske at det ikke finnes andre veier enn den vitenskapelige, selv om den kan være ubehagelig.

«Utfordringene rundt en grønn omstilling er så gigantiske at det ikke finnes andre veier enn den vitenskapelige, selv om den kan være ubehagelig», skriver professor Jan Emblemsvåg. Hans oppskrift er å satse på kjernekraft.
  • Jan Emblemsvåg
    Jan Emblemsvåg
    Professor dr.scient., Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, NTNU Ålesund
Publisert: Publisert:

iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

NHO-direktør Ole Erik Almlid sier vi må tåle mer kraftutbygging, men fremfor alt bør debatten tåle fakta. En rekke myter må avlives om kjernekraftens problem, men kanskje enda mer om vindkraftens påståtte fordeler. Skal målene nås kommer Norge ikke utenom kjernekraft.

Enorme behov

Målet for regjeringen er 50 prosent reduksjon av klimagassutslipp. Dagens primære energibehov, som inkluderer drivstoff, industriprosesser, oppvarming osv., er anslagsvis på 165 TWh termisk (vedfyring ikke tatt med) og 131 TWh elektrisk energi.

Hvis det termiske energibehovet reduseres med 50 prosent til ca. 80 TWh via grønn ammoniakk, trengs 16 millioner tonn ammoniakk som har en brennverdi på kun 5 MWh per tonn. Produsert med grønn hydrogen vil det kreve en økning på omtrent 200 TWh fornybar energi per år fordi produksjon av grønn ammoniakk krever hele 9–15 MWh energi per tonn.

En tilsvarende analyse av de 580 største containerskipene i verden gir at kraftbehovet tilsvarer halve Europas kraftproduksjon!

Av dette skjønner vi hvor vanskelig det blir å dekarbonisere den norske økonomien, for ikke å snakke om den globale økonomien.

Havvind

Den globale kraftproduksjonen fra havvind i forhold til installert kapasitet i 2018 var 43 prosent (kapasitetsfaktor). Dersom Norge bygger ut havvind med samme kapasitetsfaktor, vil det gi et kapasitetsbehov på over 50.000 MW (50 GW). Da er ikke behovet for balansekraft tatt med – husk på at når vindkraften ikke produseres må andre kraftkilder inn for å unngå systemsammenbrudd.

For Norge blir det i hovedsak import, da 200 TWh med vindkraft vil kreve minst like mye balansekraft. Vannkraften i Norge brukes i dag til å holde strømforsyningen og vil i liten grad kunne balansere så mye vindkraft.

Konsekvensene av å få til 50 prosent dekarbonisering er formidable. Areal­effektiviteten for vindkraft har vært konstant rundt 2,7 (±0,5) watt per kvadratmeter i 30 år fordi større turbiner trenger mer omland, så de vil være behov for nesten 20.000 kvadratkilometer areal. Dessverre er kostnadssiden er like krevende.

Grønn hydrogen koster mellom 3,0 og 6,5 dollar per kg, mens fossilbasert hydrogen koster omtrent 1,8 dollar per kg, ifølge Europakommisjonens hydrogenstrategi. Grønn ammoniakk, produsert fra grønn hydrogen, er forventet å koste ned mot 320 dollar per tonn i 2050 (0,3 dollar per kg). Totalkostnaden for Norge blir nesten 50 milliarder kroner per år, og totalinvesteringen blir over 1400 milliarder kroner dersom vi legger til grunn oppdaterte kostnadsdata fra ledende havvindselskaper.

For hver MW kapasitet med vindkraft må man investere 28 milliarder kroner. Med 25 års levetid kommer oppgraderingskostnader i tillegg, og det samme gjør kostnaden med balansekraft.

Les også

Hilde Øvrebekk: «Russlands invasjon av Ukraina snur EUs energi- og klimapolitikk helt på hodet»

Billigere og sikrere kraft

En moderne helium-kjølt kjernekraftreaktor, derimot, vil produsere over 200.000 tonn hydrogen i året til 1,8 dollar per kg, eller 1,1 millioner tonn ammoniakk til 120 dollar per tonn. For å unngå de store energitapene grønn hydrogen gir, som skissert over, kan for eksempel 30 TWh av industrielt behov tilfredsstilles med direkte, termisk energi fra kjernekraft. Det betyr at 53 TWh må elektrifiseres for å nå målet.

Kjernekraft med 80 prosent kapasitetsfaktor vil kunne nå målet med 22 reaktorer på 1000 MW hver. Investeringskostnaden for helium-kjølt kjernekraft er 14 milliarder per MW. Totalinvesteringen blir da 300 milliarder kroner med en årlig kostnad på 16 milliarder kroner. Levetiden er det dobbelte av vindkraft, og balansekraft er unødvendig.

Faktum er at naturlig uran inneholder 3 millioner ganger mer energi enn kull, og thorium inneholder 3,5 millioner ganger mer.

Les også

Klaus Mohn: «Krigen i Ukraina kan få stor verknad for klima­politikk og omstilling»

Vitenskap må styre

Valget er derfor om vi skal bygge ned store areal til høye kostnader og fremdeles være avhengig av store mengder balanseringskraft fra utlandet, hvis den er tilgjengelig, – eller om vi skal satse på moderne reaktorteknologi til en femdel av investeringen med en tredel av den årlig kostnaden, og som alltid fungerer og ikke tar plass.

NHO-direktøren har helt rett i at vi må tåle mer, men vi må først og fremst tåle at vi for fremtiden må legge harde, vitenskapelige fakta til grunn for utforming av politikk – ikke hysteri, myter og politiske luftslott. Utfordringene rundt en grønn omstilling er så gigantiske at det ikke finnes andre veier enn den vitenskapelige, selv om den kan være ubehagelig.


Publisert: