Hadia Tajik bør gå av som minister

DEBATT: Det er trist å observere mangelen på etisk refleksjon som via gravejournalistikk fra mediene har blitt synliggjort blant våre politikere de siste to årene. Mange alvorlige saker er avdekket.

«Mangelen på etisk refleksjon som hun har vist i sakene om pendlerbolig, vil hefte ved henne i mange år fremover. Hennes troverdighet er sterkt rammet. Tajik vil derfor ikke inneha den nødvendige autoritet som minister-rollen krever», skriver Thor G. Johansen.
  • Thor G. Johansen
    Thor G. Johansen
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Hadia Tajiks misbruk av Stortingets pendlerbolig-ordning er den siste i rekken og utgjør et lavmål hittil. Hennes forsøk på å tåkelegge de faktiske forhold gjennom mediestrategiske grep, uriktige, bagatelliserende og irrelevante opplysninger, samt fraværet av ydmykhet, karikerer i sum en betydelig kontrast til det som allment betraktes som god etisk refleksjon.

Irrelevante opplysninger

Det er urovekkende å høre at Tajik opphever seg selv til dommer over sine skattemotiverte handlinger. Det at hun aldri flyttet inn i leiligheten som hun, ifølge en leiekontrakt angivelig skulle disponere, er irrelevant.

Grunnlaget for at hun fikk innvilget pendlerbolig, var leiekontrakten, som i ettertid fremstår som fiktiv. Tajik nekter å spesifisere hvilke og hvor store utgifter som hun betalte for sine foreldre i den aktuelle perioden (2006–2010), fordi hun ikke husker dette.

Den forklaringen står ikke til troende. I likhet med mange av sine politikerkolleger kommer ofte Tajik med egne historiske sitater, eller sitater fra meningsfeller eller motstandere, som går flere år tilbake i tid.

Hun fortsetter også å påstå at PST kom med anbefaling om pendler­bolig, selv om PST har presisert at det ikke er tilfelle.

Har god hukommelse

Det er derfor ingenting som tyder på at det er noe galt med hukommelsen. Tajik unnlater å respondere på medienes konkrete spørsmål om å fremvise bankutskrifter eller på annen måte sannsynliggjøre at hun faktisk betalte utgifter for sine foreldre. Det eroderer hennes troverdighet ytterligere.

Når Tajik, til tross for sine påstander om at grunnlaget for pendlerbolig var i den skjønneste orden, allikevel velger å betale ekstraskatt for tilbakevirkende å gjøre opp for seg, forsvinner siste rest av hennes troverdighet.

Hennes bruk av begrepet ekstraskatt er uriktig. Det hun betaler i ettertid er fordelsskatt av fri bolig. Hun forsøker å skjønnmale denne saken ved å hevde at hun kunne benyttet seg av pendlerbolig-ordningen også i årene etter 2010. Det fremstår som en avsporingsmanøver, da også det er en irrelevant opplysning. Dessuten er den uriktig fordi hun i flere av årene i denne perioden har vært bostedsregistrert i Oslo, og således i disse årene ikke har vært berettiget til pendlerbolig.

Må trekke seg

Tajiks diskutable bruk av pendlerbolig i tre måneder i 2019 er mindre alvorlig. Det er imidlertid urovekkende å registrere at til tross for at mediene kan dokumentere og tilbakevise hennes påstander om at det var mediene, og ikke Tajik selv som brakte personlig sikkerhet inn som et moment i den saken, så fortsetter hun å fremsette den påstanden – uten noen dokumentasjon. Hun fortsetter også å påstå at PST kom med anbefaling om pendlerbolig, selv om PST har presisert at det ikke er tilfelle.

I sin rolle som arbeids- og inkluderingsminister har Tajik det øverste politiske ansvar for arbeidsmarked, arbeidsmiljø, pensjoner, velferd og inkludering. Mangelen på etisk refleksjon som hun har vist i disse to sakene vil hefte ved henne i mange år fremover. Hennes troverdighet er sterkt rammet. Tajik vil derfor ikke inneha den nødvendige autoritet som minister-rollen krever. Det klokeste hun kan gjøre nå er å fratre fra denne rollen.

Publisert: