Til folkevalgte som ønsker vindkraft på Faurefjell, snakk med folk i Tysvær først

DEBATT: Bjerkreims ordfører sa nylig på NRK Rogaland at det ikke lenger er grunner til å si nei til utbygging av Faurefjell. Hvis ordfører mangler grunner for å si nei til utbygging av Faurefjell, vil vi gjerne få hjelpe til med litt ny informasjon.

Vil kommunepolitikere støtte sine innbyggere, de som valgte dem? Eller vil politikerne selge Faure-naboene sin helse til Norsk Vind?, spør Marit Brevik i aksjonsgruppa mot vindkraftutbygging på Faurefjell og styreleder i Motvind Dalane.
  • Marit Brevik
    Nabo til Faure
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Siden 2019-2020, da ordfører sa nei, har både Vardafjell i Sandnes og Tysvær fått sine vindkraftanlegg utbygd. Begge har fått store helsemessige konsekvenser. Disse anleggene står oppå hvert sitt fjellområde med bebyggelse i dalen rundt. Slikt landskap virker til å være en dårlig oppskrift på vindkraftanlegg for naboer.

Ved Tysvær vindkraftverk har flere blitt syke. De har hodepine og klarer ikke å sove. Lydene fra turbinene reflekteres i fjellveggene og fjorden. Lyden kommer tilbake fra alle retninger. Plager de har fått er neseblod, svimmelhet, kvalme, press mot brystet, søvnløshet, depresjon og migreneanfall og hodepine. Barnehagebarn og skolebarn får konsentrasjonsproblemer og lavere toleranse for støy.

Må bort for å få sove

Barnefamilier reiser vekk i helgene for at barna skal få sove hele netter og bor hos venner, familie eller på hotell. En nabo 2,5 km fra Tysværanlegget fortalte oss at lyden var verre innendørs enn utendørs. Huset deres fungerer som en gitarkasse, der durelyden inne kommer litt i utakt lyden utendørs. Huset de bor i er langt utenfor støygrensen på støykartet, og utenfor det området NVE mener at det er berørte naboer. Når de skal sove og legger hodet mot puta, føles det som det borres inne i hodet fra vibrasjoner fra vindkraftanlegget.

Tysværfolk hilser til Bjerkreim og inviterer ordfører og kommunestyrerepresentanter på overnattingsbesøk. Turbinene på Vardafjell og i Tysvær er 150 meter høye og maks 4,3 MW. Faurefjell vindkraftverk planlegges med 200 meter høye vindturbiner på 5,6 MW. Rotordiameter 150 meter. Det er nesten 18 dekar roterende flate per turbin. Nedover i Europa settes så store turbiner bare opp til havs. Jo større turbiner, jo mer vind fanger de. Det gir flere driftstimer enn i Danmark og Tyskland, mer støy, vibrasjoner og buldring, og et mye større støyutbredelsesområde.

Mer støy på fjellgrunn

Det norske støyregelverket for vindkraft baserer seg på grenseverdier fastsatt etter føringer i andre land. Land med myk bakke, små terrenginngrep og lite fjell. EU har dømt støyregelverket i Belgia og Nederland ugyldig fordi de ikke var basert på lokale undersøkelser. Refleksjonene fra lydbølgene i bar fjellgrunn gir høyere støy enn beregningsmodellen tilsier. Folkehelseinstituttet refererer også til dette i den eneste helseundersøkelsen de har, fra Lista, der befolkningen opplevde mye større plagegrad enn internasjonal forskning skulle tilsi. Konklusjonen der var at ingen burde bo nærmere vindkraft enn 1000 meter. På Lista var turbinene 2,3 MW og 126,5m høye med rotordiameter 93 meter.

I Norge har vi kun den nevnte Lista-studien om helsekonsekvenser fra vindturbiner. Dermed bryter det norske støyregelverket fort samme EU-direktiv som også Norge har forpliktet seg til å følge, og kan være tilsvarende ugyldig. Støy fra vindkraftanlegget på Faure vil i tillegg til å påvirke de nærmeste grendene, også påvirke bo-glede og uteområdene for to nye byggefelt, barnehagen og den framtidige sjukeheimen langs Skjævelandsveien.

Er det slik at lokalpolitikere vi selv stemte på i 2019 nå snur seg mot oss og ønsker oss uhelse, redusert livskvalitet og halvert eiendomsverdi?

Bruker mer sovemedisin

Storafjellet vil reflektere lydbølgene og 200 meter «høyttalere» vil høres hele veien til Vikeså. Forskning har vist at eldre mennesker har en betydningsfull økning av sovemedisin og antidepressiver når de bor i nærheten av et vindkraftanlegg. Kanskje ikke så bra for en sjukeheim. En lege fra Frøya har hatt flere pasienter som har utviklet hjertelidelser med tydelig forverring, når de oppholder seg på Frøya, og bedring når de reiser vekk fra vindturbinene. Ved Buheii i Kvinesdal står en gård til en tidligere verdi av 10 millioner kroner tom fordi planlagt gårdsturisme og vindkraft ikke ville være mulig å forene. På Lista har flere forlatt husene sine.

Da Zephyr ønsket å bygge ut Holmafjell (nabofjellet til Faurefjell) fant de ut at Skjævelandsveien ikke tålte så store og tunge kjøretøy, som krevdes for å frakte turbinvinger på 35 meter opp til fjellet. Det er rart at Norsk vind sine turbinvinger, som er mer enn dobbelt så lange og dobbelt så tunge, plutselig kan transporteres på den samme veien.

Hvorfor vindkraft på land?

En dansk familievenn som har jobbet med vindkraft i flere årtier, ble spurt av min svigerfar om han ville ha bodd i huset deres på Skjæveland, ca. 1500 meter unna nærmeste 200 meter høye turbin, oppå et 200 meter høyere fjell. Nei, nei, det ønsket han ikke. Han sa også at han ikke forsto hvorfor vi nordmenn bygger vindkraft på land, siden han kjenner nordmenns livsstil og vår bruk av naturen til rekreasjon. Vi har jo nok vannkraft.

Siden 2019 har vi lært at vindturbiner inneholder miljøgiften og den kreftfremkallende hormonhermeren Bisfenol A. Den ødelegger sædkvalitet og gir fosterskader. Vi vet også at plast i naturen er giftigere enn vi tidligere trodde. Turbinene som planlegges på Faurefjell har 75 meter lange turbinvinger. Hver vinge vil veie om lag 26,8 tonn, og inneholde ca. 4 tonn Bisfenol A. 12 tonn giftig materiale på hver turbin, og 12 turbiner er tenkt satt opp. Avskalling fra turbinene vil kunne gi mye giftige stoffer som beitedyr og andre levende vesener og planter får i seg. Skulle en turbinvinge knekke, slik det skjedde nylig på Frøya, vil det bli mange tonn søppel spredd i terrenget. På Frøya ligger det fortsatt store og små biter i naturen fem måneder etter. Skulle det oppstå en brann, vil giftige gasser og substanser gjøre at beiter og drikkevann i nærheten ikke kan benyttes på svært lang tid.

Vet for lite om helseplager

Folkehelseinstituttet, NVE og WHO (Verdens helseorganisasjon) advarer alle om at det er for lite kunnskap om helseplager fra vindkraft generelt og i kupert terreng spesielt. Bjerkreim kommune er folkehelsemyndighet for kommunens innbyggere. Er det slik at lokalpolitikere vi selv stemte på i 2019 nå snur seg mot oss og ønsker oss uhelse, redusert livskvalitet og halvert eiendomsverdi? Med erfaringene fra Vardafjell og Tysvær sier det seg selv at større fjell med mer ekko, og større turbiner med større effekt, ikke vil gi mindre problemer for de som bor nært Faurefjell.

Nå skal saken om Faurefjell opp på nytt i kommunestyret. Det kunne vært en enkel sak, begrunnelsen som statsforvalteren sa manglet kan enkelt rettes. I stedet resulterer returen i at kommunen nå, etter mange vedtak mot utbygging, plutselig ønsker å snu. Hvilke av de tidligere motargumentene er blitt borte siden sist?

Husk løftene i valgkampen!

Før kommunevalget ble alle de øverste kandidatene på de forskjellige listene spurt om hva de sto for i Fauresaken, så folk kunne velge ut ifra dette. Flere av kandidatene forsikret om sin støtte og stemte mot utbyggingen av Faure. De første vedtakene i det nye kommunestyret hadde 12 – 5 mot utbygging.

Vil kommunepolitikere støtte sine innbyggere, de som valgte dem? Eller vil politikerne selge Faure-naboene sin helse til Norsk Vind? Er Bjerkreims kommunepolitikere til å stole på? Folkevalgte er valgt av folket. Vi som bor som naboer av Faurefjell håper de folkevalgte tenker over hva det vil si å være valgt av folket, og stå for det de lovte i valgkampen.

Barnefamilier i Tysvær reiser vekk i helgene for at barna skal få sove hele netter og bor hos venner, familie eller på hotell. En nabo 2,5 km fra Tysværanlegget fortalte oss at lyden var verre innendørs enn utendørs. Huset deres fungerer som en gitarkasse, der durelyden inne kommer litt i utakt lyden utendørs.

Dette innlegget støttes av: Kjell Ole Fuglestad, Reidunn Fuglestad, Tor Sverre Fuglestad, Mona Bø, Anne Tollefsen, Jan Reidar Ivesdal, Tor Jan Espedal, Irene Espedal, Siri Vikeså Sjøtrø, Svein Inge Egeland, Reidun Egeland, Asbjørn Egeland, Pornpimon Sriprasert, Einar Ivesdal, Anette Ivesdal, Eirik Ivesdal, Tollef Ivesdal, Julian Egeland Ivesdal, Alma Egeland Ivesdal, Lillian Solberg og Ingvar Solberg.

Publisert: