Vi må hjelpe flere voksne til å fullføre videregående

DEBATT: Våren 2021 la Solberg-regjeringen frem Fullføringsreformen i videregående opplæring. Det var en historisk utvidelse av retten til å fullføre videregående.

«Utfordringen akkurat nå er ikke mangel på jobber, men mangel på kloke hoder og praktiske hender som kan ta på seg arbeidsoppgavene», skriver Tina Bru.

Debattinnlegg

  • Tina Bru
    Nestleder og stortingsrepresentant (H)
Publisert: Publisert:

Digitalisering, automatisering og det grønne skiftet vil føre til at enkelte arbeidsoppgaver forsvinner og nye kommer til. For noen vil det bety at den kompetansen de har, ikke lenger er relevant for å løse de nye arbeidsoppgavene. Og for de som i dag står utenfor arbeidslivet, blir veien inn enda lenger enn tidligere.

Viktigheten av utdanning blir alltid tydeligst i kriser. Da koronapandemien slo inn for fullt og 400.000 nordmenn ble kastet ut i ledighet eller permitteringer over natten, stod de med minst utdanning først i køen.

Fremtidens videregående skole for voksne er Høyres neste steg for å hjelpe flere på veien til et fagbrev eller et vitnemål.

Vi er sårbare

Oljeprisfallet i 2014 som rammet mange mennesker i Stavanger, viser også hvor sårbare vi er i møte med store endringer i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten steg raskt, men etter hvert fikk flere jobb i nye næringer, mens andre hadde behov for kompetansepåfyll for å komme seg i jobb igjen. De neste tiårene kommer olje og gass til å bli en mindre motor i økonomien vår, som betyr at oljeprisfallet ikke var siste gang oljearbeidere blir nødt til å skifte beite.

Historisk har vi vært gode på å omstille oss i Norge. Vi har et godt utgangspunkt med blant annet høy kompetanse fra olje- og gassnæringen. Dette kan brukes til å utvikle nye grønne industrieventyr. Men vi har et problem med at alt for få har fullført videregående samtidig som arbeids- og næringslivet skriker etter folk med fagbrev. Utfordringen akkurat nå er ikke mangel på jobber, men mangel på kloke hoder og praktiske hender som kan ta på seg arbeidsoppgavene.

Når flere av oss må ta litt utdanning gjennom hele livet, så stilles det helt andre krav til utdanningssystemet vårt. I dag er videregående skole i all hovedsak tilpasset ungdom som går et helt vanlig løp rett etter ungdomsskolen. Og alt tyder på at vi lykkes bedre og bedre år for år. Sammenligner vi med 2013 fullførte nesten 5400 flere elever videregående nå.

Men videregående er ikke godt nok tilpasset det voksenlivet ofte innebærer med økonomiske forpliktelser, omsorgsoppgaver og jobb for mange.

Ny sjanse

Våren 2021 la Solberg-regjeringen frem Fullføringsreformen i videregående opplæring. Det var en historisk utvidelse av retten til å fullføre videregående. I fremtiden skal voksne som har brukt opp retten sin få en ny sjanse til å komme tilbake til videregående. Men for at den retten ikke bare skal være en rett på papiret, så må vi tenke nytt.

Fremtidens videregående skole for voksne er Høyres neste steg for å hjelpe flere på veien til et fagbrev eller et vitnemål. Det handler ikke om nye fylkeskommunale bygg, men fleksible tilbud og nye måter å tenke på. Vi mener voksne burde kunne starte på videregående når som helst i året, og slippe å vente til skolestart i august, at eksamen må tilbys flere ganger i året, og at teorifagene må kunne tas fleksibelt og digitalt, også om sommeren.

Bærekraftig

Lykkes vi mer å gi flere den utdanningen de trenger for å få en fot innenfor arbeidslivet, eller kunne stå lenger i jobb, vil det være bra for den enkelte, for arbeids- og næringslivet og for bærekraften i velferdssamfunnet vårt.

Les også

  1. «Alt vi har gjort for skolen», sier Erna – men vitnemålet ved fullført er ikke godt

  2. – Flere skal få et fagbrev eller vitnemål i hånden

Publisert:
  1. Debatt
  2. Fagbrev
  3. Automatisering
  4. Skolestart

Mest lest akkurat nå

  1. To drept og mange skadd da mann skjøt folk pub og utested i Oslo

  2. Omkom i druknings­ulykke på Sande­stranden

  3. Jordmor på SUS: – Har aldri vært så bekymret som jeg er nå

  4. Eierne av Martinique-huset protesterer mot planer om ute­sted på nabo­eiendommen

  5. Her ligger enorme verdier. Men kan de hentes ut?

  6. Sauda nest varmest i landet