Tidligfødte barn – hva om vi har tatt feil?

KRONIKK: Det går mot en revolu­sjon i nyfødt­medisinen, der for­eldre blir barnas kuvøser.

Er hudkontakt bedre for tidligfødte barn enn kuvøser? Ja, det ser sånn ut.

Debattinnlegg

  • Karoline Lode-Kolz
    Karoline Lode-Kolz
    Overlege i pediatri og klinisk nevrofysiologi, SUS; Ph.d.-kandidat ved UiS
Publisert: Publisert:

Visste du at den første kuvøsen var en rugemaskin? Den ble utviklet av fødselslegen Stéphane Tarnier i Paris i 1880-årene. Han fikk ideen i en dyrepark, der han gikk i egne tanker, litt nedstemt. Fattigdommen blant folket var trykkende, barnedødeligheten høy og den fransk-prøyssiske krigen hadde etterlat Frankrike med et desperat behov for fremtidige soldater.

Rugekasse for barn

Blikket falt på noen kyllinger i en oppvarmet trekasse. Dette var genialt! Tenk om vi kunne lage en sånn for barn som blir født for tidlig, – premature barn? En livreddende maskin!

Ivrig kastet han seg over jobben med å lage en kuvøse. Verden ble interessert og nye modeller utviklet. Rikshospitalet i Oslo fikk sin i 1893. Det er en svær boks i tre og støpejern med et glassvindu i lokket, nå på Norsk Teknisk Museum.

På barselhjemutstillingen i 1916 fikk den begeistret presseomtale: «Rugekasserne til professor Johansens fortidlig fødte barn maa De studere nøie – det er aldeles vidunderlig merkelig.»

Barnelegen Stéphane Tarniers over hundre år gamle kuvøse.
Skisse fra 1907 av Tarniers kuvøse – med skyvedør for luftinntak (1), varmeflasker (2), seng (3), luftuttak (4), glassvindu (5) og termometer (6). På innerveggen til venstre en vannfylt svamp til luftfukting.

Den teknologiske utviklingen raste videre, med inntog av digital teknologi i 1970-årene som ble flettet inn i all annen teknologi, også medisinsk. Dette åpnet for utrolige muligheter som bare fantasi og etikk kunne sette grenser for. Selv husker jeg med ærefrykt Commodore 64 maskinen til nabojenta på 1980-tallet. Egen PC og e-postadresse fikk jeg først i 1997.

Barn, ungdom og unge voksne som er født prematurt […] får i større grad enn sine jevnaldrende skrevet ut medisin for […] ADHD, depresjon, søvnplager, angst og psykotiske lidelser, konstaterer Christine Strand Bachmann i en norsk studie.

Tross en revolusjon innen prematurmedisin, ser vi lite bedring i lett funksjonshemning. Dette høres kanskje ikke så farlig ut, men for personen det gjelder, er det utfordrende. Motoriske utfordringer, lærevansker, nedsatt syn og hørsel eller ADHD har vel aldri gjort livet enklere? Vi har valgt å gjenopplive de minste barna våre, gi dem muligheter til liv, – med risiko for varierende grad av funksjonshemning.

Er dette godt nok? Svaret er nei. Men hva er løsningen?

Les også

Fleire for tidleg fødde overlever. Matheo kom i veke 23

Hud mot hud

På 1970-tallet satt barneleger i Bogota i Colombia og klødde seg i hodet. Dødeligheten var høy, barneavdelingene var overfylte. Barna som overlevde de første døgnene, måtte ut av kuvøsen, andre trengte plassen. Men noen barn, lagt hud mot hud i stedet for i kuvøser, overlevde, gikk mer opp i vekt og kom seg fortere hjem. Ammingen fungerte bedre, færre foreldre forlot barna.

Kengurumetoden («Kangoroo Mother Care») ble utviklet, definert som kontinuerlig hud til hud kontakt mellom mor og barn. Den startes på sykehuset og forsettes hjemme, med tilpasset oppfølging. Morsmelk og amming er nøkkelfaktorer. Metoden anbefales av Verdens helseorganisasjon hos stabile premature i ressurssvake land.

Viktig studie – livsviktig

En svensk lege som jobbet med kengurumetoden i Zimbabwe, dro til Rwanda, hvor nyfødtleger, mest fra lavinntektsland, kom for å dele erfaringer i 2014. Han traff på noen nysgjerrige stavangerfolk: «E’ dette någe for oss?»

Da de var ferdige med å snakke, var de enige om å starte ein studie for å se hvordan det ville gå hvis premature ble lagt hud mot hud rett etter fødselen. Ingen hadde bevist at det var trygt og ga bedre resultater om man begynte før barnet var noenlunde stabilt. To parallelle studier startet, – én i lav- og mellominntektsland og én i Skandinavia.

Studien i lav- og mellominntektsland så på overlevelse. Leger fra SUS, Karolinska i Stockholm og Verdens helseorganisasjon hjalp til i studielandene. Resultatene ble publisert i verdens mest siterte vitenskapelige tidsskrift, The New England Journal of Medicine, i mai 2021.

Og Verdens helseorganisasjon endrer nå retningslinjene for at øyeblikkelig hud mot hud etter fødsel blir den nye anbefalingen for premature.

Den skandinaviske studien følger barna frem til toårsalderen. De premature, ustabile barna legges rett etter fødsel og i seks timer enten hud mot hud eller i kuvøse – det er den eneste forskjellen. Og de får samme behandling og overvåking, all hjelp som trengs, – bare i to forskjellige omgivelser. Vi måler hjernemodning, psykologisk og motorisk utvikling, stress, tilknytning mor–barn og genetikk.

Arbeidet startet i 2015 med støtte fra Laerdal Foundation i Stavanger. De siste barna ble inkludert i sommer, analyser er i gang. Skal vi hevde at dette er den beste behandlingen, også i høyinntektsland, må vi bevise det.

Les også

Trolig har ingen nålevende nordmann gjort mer konkret for å redde liv enn Tore Lærdal

Uendelig stor takk!

Hva har vi lært så langt? Tør å utfordre dogmer, utforsk ideer og praktiser evidence based medicine! Ikke se deg blind på teknologiske fremskritt, vis nysgjerrighet og kritisk interesse! Samarbeid på tvers av spesialiteter, landegrenser og kulturer, for forskjellige innfallsvinkler gir interessante løsninger.

Tenk at det finnes en behandling for alle, uansett fødested, uavhengig av ressurser, uten industri-tilknytning, hundre prosent bærekraftig! «E’ de’ ikkje sjynt?»

Takk til alle som har bygget og driver prosjektet! En uendelig stor takk til familiene som stiller opp i studien og hjelper til å gjøre fremtiden til et bedre sted å være.

  • Kronikken er skrevet i samband med Forskningsdagene 2021 (22.9–3.10).

Les også

  1. 2000–4000 små barn kan bli innlagt i Norge i vinter, tror FHI

  2. Da Max ville ut av magen, begynte Bettina Lindgren å tenke på gravsteinen hans. I dag er hun i sjokk over eget parti

  3. Har pandemien ført til «babyboom» på SUS’ fødeavdeling?

  4. Ble avvist av SUS to ganger – betalte 16.000 kroner for privat­behandling

  5. SUS får krass kritikk etter to alvorlige hendelser med nyfødte

Publisert:
  1. Barn
  2. Medisin
  3. Stavanger Universitetssjukehus (SUS)
  4. Universitetet i Stavanger (UiS)
  5. Laerdal Medical

Mest lest akkurat nå

  1. Derfor vil de ikke vaksinere seg

  2. 400 kan miste jobben i Seadrill

  3. Regjeringen vil skjære gjennom ved koronakrangel på Nord-Jæren

  4. Suksess for Vinterland på Ruten - måtte bestille 20.000 flere billetter

  5. Ferdig i utenlandsk klubb

  6. «Ingen» dukket opp da kommunen tilbød drop-in for de mellom 12 og 15 år - får ny sjanse onsdag