Russland mot Nato: Trussel­bildet er gjensidig oppblåst

KRONIKK: Noen vil alltid ha interesse av å skape et fiendebilde, selv om det er et spøkelse.

Stadig større opptrapping fra Russland i nordområdene, som det heter, har fått Nato til å holde stadig større øvelser i nord. Her Natos generalsekretær Jens Stoltenberg på Byneset i Trondheim, med et snikskyttergevær under øvelsen Trident Juncture i 2018, Natos største øvelse i senere år, med over 50.000 soldater fra 31 land. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) til venstre i blå jakke. Helt til høyre øvelseslederen, den nå pensjonerte, amerikanske admiralen James G. Foggo.

Debattinnlegg

  • Geir T. Kjetland
    Geir T. Kjetland
    Karmsund
Publisert: Publisert:

Da Sovjetunionen falt sammen for 30 år siden, oppsto et maktpolitisk samarbeid mellom øst og vest som var preget av optimisme. På det militære området ble det etablert tillitsbaserte samarbeidsavtaler. Observatører fra den tradisjonelle fienden ble gjensidig invitert til å overvåke militære øvelser.

I dag er den politiske- og militærstrategiske situasjonen en helt annen. Både i øst og vest blir de respektive befolkninger fra øverste politisk hold overdynget med fiendebilder som ikke er forankret i realiteter.

Når det skapes et fiendebilde, vil det alltid være noen som har politisk eller økonomisk interesse av å mane fram et slikt bilde, selv om det er et spøkelse. Dette er egentlig en eldgammel politisk strategi: Dersom du har interne problemer, må du samle dine undersåtters lojalitet ved å framheve en ytre trussel. Da tar du samtidig søkelyset bort fra dine interne problemer.

Russlands situasjon

Dagens ledelse i Russland er et slående eksempel på dette. Putin-regimet vet at det sitter på en buldrende vulkan. Det meste av verdiskapende aktiviteter i Russland er knyttet til salg av råvarer som olje/gass, mineraler og trevirke. Problemet er at pengestrømmene fra disse verdiene havner i lommene til en snever krets av oligarker og byråkrater på toppnivå. Korrupsjonen i landet er formidabel og gjennomsyrer alle ledd. Når det fra sentralt hold fra tid til annen bevilges penger til forbedring av infrastruktur, er det normalt at en stor del av disse pengene forsvinner i korrupsjon.

Resultatet er at befolkningens levestandard i beste fall står på stedet hvil. Misnøyen stiger, det fødes få barn blant etniske russere, folketallet reduseres. Og ikke minst: Ungdom med god utdanning forlater landet for å finne seg et bedre liv i Tyskland, Nederland osv.

I tillegg sliter sentralmakten i Kreml med politisk lojalitet innenfor sitt enorme landområde. I flere republikker ulmer det krefter som vil ha en friere posisjon. I tidligere sovjetiske «Stan-land» defineres russere i dag endog som fortidens okkupanter.

Nato trenger ikke å bruke en dollar på å svekke Russland. Den jobben gjør de selv.
Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) på en Leopard 2 stridvogn under et besøk hos Brigade Nord under øvelsen Trident Juncture i 2018.

Nato og vestmaktene

Det ligger i sakens kjerne at også Nato har behov for et mobiliserende fiendebilde. Dette er en banal sannhet. De Nato-land som roper høyest i denne sammenhengen, er baltiske land og andre tidligere østblokkland. Det paradoksale er at de samme landene fortsatt er flittige brukere av sovjetsystemets undertrykkende metoder. Og ikke bare det, i flere av disse landene florerer korrupsjonen på nivå med det vi ser i Russland, og de styres av politiske klaner som suger til seg penger og makt.

Vi må også være klar over at sterke militær-industrielle krefter ligger i bakrommet og fyrer opp under det eskalerende fiendebildet mellom Russland og Nato. I USA er den militære våpenlobbyen særdeles sterk.

Delkonklusjoner:

  1. Egentlig trenger ikke Nato-alliansen å bruke en dollar for å svekke Russland. Den jobben gjør de selv.
  2. Militær trussel består av et produkt med to hovedfaktorer: vilje x evne. Dersom vi gir begge faktorer verdier fra 0 til 10, ser vi at trusselbildet maksimalt kan bli 100, men 0 dersom én av faktorene er 0.
    Hvis vi legger til side den absurde muligheten for bruk av kjernevåpen, kan vi om Russland si følgende: Viljen til å angripe et Nato-tilknyttet land eller område er tilnærmet null. Russland har i dag nok med å kontrollere eget landareal, og territoriale utvidelser står ikke på dagsorden. (Tilbakeføringen av Krim fra Ukraina til Russland er i denne sammenheng en ikke-sak).
    Den russiske befolkningen er mer enn de fleste «vaksinert» mot krigføring. De formidable dødstallene fra 2. verdenskrig er fortsatt mentalt plantet i de fleste familier. Blant dagens russere er det liten vilje til å la seg mobilisere til krig. Krigserfaringen i Afghanistan har forsterket denne holdningen.
    Det er ekstremt dyrt å føre krig. Det statlige Russland har i dag ikke midler (les: evne) til massiv krigføring.
  3. I dagens Norge foregår det på politisk toppnivå en militærpolitisk propaganda rettet mot Russland basert på et ytterst tvilsomt grunnlag, og uten forankring i maktpolitiske realiteter. Enhver propaganda har et mål. Vi som utsettes for denne påvirkningen, må stille kritiske spørsmål: Hvem står bak, og hva vil de oppnå?

Økonomi erstatter våpen

Makt og utvidelse av makt har tradisjonelt vært basert på bruk av våpen. På nasjonalt nivå har militærmakt vært dimensjonerende for en nasjons styrke.

I dag ser vi at den militære hanekampen mellom Russland og Nato i stigende grad blir en kulisse opprettholdt av tradisjon og nasjonal maktpositur.

Bak den militære fasaden er det den daglige økonomiske krigen som skaper vinnere og tapere. Dette gjelder ikke bare mellom bedrifter, men også på nasjonalt nivå.

I det økonomiske spillet er Russland en vedvarende taper. Økonomien er totalt råvarebasert, og verdiene av denne virksomheten kommer ikke befolkningen til gode. Bortsett fra våpen, produserer Russland knapt noen industrielle produkter for eksport.

Konklusjon

Om dagens Russland kan en si at landet – til tross for sine formidable naturressurser – råtner på rot.

Den dominerende motpolen innen Nato-alliansen, USA, sliter også med interne problemer av alvorlig karakter.

Kanskje kan man i denne sammenhengen bruke Lev Tolstojs berømte innledning til romanen «Anna Karenina»: «Alle lykkelige familier (les: land) likner hverandre. Hver ulykkelig familie (les: land) er ulykkelig på sin egen måte».

  • Kronikkforfatter Geir T. Kjetland har militærakademisk utdanning fra Krigsskolen og inngående kjennskap til russisk samfunnsliv, kultur og språk.

Les også

  1. Stoltenberg bekymret for Natos framtid

  2. Ubåtavtale ryster Nato

  3. – Dette vil svekke norsk sikkerhet og gjøre oss mer avhengig av USA

  4. Den nye avtalen om amerikansk aktivitet på Sola vil garantert skape politiske diskusjoner

  5. Nato øver på krig i Ukrainas nabolag

  6. Ti år siden Natos bomber falt over Libya

Publisert:
  1. Russland
  2. Nato
  3. Krig
  4. Forsvaret

Mest lest akkurat nå

  1. Mandag morgen går strømprisen til værs

  2. Seks timer i buss som belønning for «tåblæser-seier»: – Nå dropper vi søvnen

  3. – Utfallet har blitt som det har blitt. Familien har hatt, og har, det tøft.

  4. Nå er det nesten umulig å få tak i ved i Stavanger og Sandnes

  5. Charlotte Østborg (30) har begynt å skjule ansiktet til datteren på sosiale medier. Hun er ikke den eneste

  6. Tok historisk medalje