Mediebyen i Stavanger bør bli et sted for demokratisamtalen

DEBATT: Etablering av Mediebyen i Stavanger skaper debatt og høster kritikk. Visjonen for Mediebyen må likevel ikke drukne i meningsutveksling om estetikk og arealdisponering.

Mediebyen i Stavanger må finne sine egne forankringspunkter som ikke allerede er tatt av andre. Hva med å la Mediebyen bli et sted for samtalen om demokratiet. På bildet ser vi distriktssjef Ragnar Christensen i NRK Rogaland og sjefredaktør Kjersti Sortland i Stavanger Aftenblad.
  • Hard Olav Bastiansen
    Hard Olav Bastiansen
    Statsviter, Stavanger Høyre
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mediebyen har ført til flere leserinnlegg med heftig kritikk i Aftenbladet. Det er viktig at synspunkter blir luftet og interesser forsvart. Utformingen av byrommet, den arkitektoniske løsningen og valget mellom hva som skal bevares og hva som skal rives er en diskusjon.

Det som skal etableres på Nytorget må bli noe mer enn et kontorfellesskap. Vi må meisle ut det som kan bli et unikt konsept. Jeg mener at oppgaven for Mediebyen Stavanger burde være å synliggjøre medienes rolle som demokratiforsvarere. La det være et overordnet prinsipp når bygget skal fylles.

Les også

Mediebyen kan ikke på noen måte sammenlignes med Media City

La oss ta en posisjon!

Er det så enkelt at vi blir Demokratibyen Stavanger bare ved å si at vi er det? I prinsippet ja. Det er utallige eksempler på hvordan byer bare bestemmer seg for å ta en posisjon og får den. ONS ble en varig suksess fordi Stavanger tok en posisjon, holdt fast på den og utviklet konseptet som møteplass for energi, politikk og publikum. Arendalsuka har blitt den plassen alle politikere, organisasjoner og pressefolk må være til stede på. Begge eksemplene viser hva en kan få til om en holder fast på en visjon av hva arrangementet skal utvikle seg til.

På samme måte er det mulig for Stavanger å ta en posisjon i mediebransjen. Når det gjelder medienes betydning som samfunnsinstitusjoner og demokratifremmende aktører. Riktignok har Bergen gjennom sin satsing på Media City og De nordiske Mediedagene tatt en rolle som det vil være vanskelig å utfordre på det rent mediepolitiske. Det er relasjonen til utdanning og forskning som gir Media City i Bergen noe av dens særpreg. Derfor må vi utvikle vår egen visjon og ha andre forankringspunkter.

Les også

Ingen champagne for Mediebyen på Nytorget

En Medieby i Trond Hegnas ånd

Forankringspunktene har vi i noe av det som eksisterer allerede, eller som skal bli realisert. Vi har et aktivt miljø på Sølvberget – som bl.a. arrangerer Kapittelfelstivalen og også huser ICORN, fribynettverket – og vi har et levende miljø rundt Kverulantkatedralen med sin KÅKÅnomics. Listen kan gjøres lengre. Vi har en rekke miljøer og aktiviteter som er unike for Stavanger, som kan inngå i et samarbeid med Mediebyen Stavanger og være med på å gi den en klar profil.

Instituttet Varieties of Democracy ved Universitetet i Göteborg (V-dem) gir hvert år ut en demokratirapport. Litt folkelig har den blitt kalt en lærebok for diktatorer fordi den dokumenterer hvordan stater går i en diktatorisk retning. Første skritt er å angripe de frie mediene, deretter å polarisere samfunnet. Det er enkelt å se at Putin følger læreboken – og at Trump forsøkte å gjøre det. Hitler var en mester i opptakten til 2. verdenskrig. Da Hitlers menn okkuperte Norge i 1940 var Trond Hegna redaktør av avisen 1ste Mai, dagens Rogalands Avis. Han skrev i september 1940 en lederartikkel «Ingen nordmann til salgs». Denne lederen fikk stor betydning for holdningskampen i det okkuperte Norge og ga ham en plass blant ytringsfrihetens helter.

Les også

Hvordan kommer Aftenbladet tettere på leserne ved å flytte seg 100 meter?

Et sted for demokratisamtale

Hegna viste betydningen av frie mediene som motvekt mot antidemokratiske krefter. Stavanger gikk glipp av en mulighet til å løfte byens redaktørhelt enda lengre frem da det ble vedtatt at den nye gaten i Teknikken -området skal hete Trond Hegnas gate. Navnevalget ble behandlet i Eiganes og Våland kommunedelsutvalg og Høyre stemte mot. Ikke fordi partiet mente at Hegna ikke fortjente hederen, men fordi Høyres representanter mente at en i stedet burde kalle opp området utenfor den planlagte mediebyen for «Trond Hegnas plass». Det hadde vært den riktige måten å hedre Trond Hegna og markere medienes betydning for det frie ord, for demokratiet og for friheten.

Uansett navnevalg, Aftenbladet og NRK Rogaland må nå finne flere som vil flytte inn sammen med dem. De må identifisere mulige samarbeidspartnere slik at Mediebyen Stavanger får et innhold og en profil og kan ta en posisjon i den offentlige demokratisamtalen. La oss arbeide frem Demokratibyen Stavanger.

Forankringspunktene har vi i noe av det som eksisterer allerede, eller som skal bli realisert. Vi har et aktivt miljø på Sølvberget – som bl.a. arrangerer Kapittelfelstivalen og også huser ICORN, fribynettverket – og vi har et levende miljø rundt Kverulantkatedralen med sin KÅKÅnomics.
Publisert: