Strømming kan gjøre bredde­idretten tryggere og mer tilgjengelig

KRONIKK: Privat strømming av barne- og ungdoms­idretten er et økende problem.

«Noen breddeklubber har lenge slitt med vold i lavere divisjoner. Det svenske ishockeyforbundet erfarer at regulert filming virker disiplinerende. Det har også vi tro på», skriver generalsekretærene i Håndball- og Fotballforbundet.
  • Erik Langerud
    Generalsekretær, Norges Håndballforbund
  • Karl-Petter Løken
    Generalsekretær, Norges Fotballforbund
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

De største særforbundene i idretten ønsker å løfte interessen og engasjementet rundt breddeidretten gjennom strømming av kamper. Vi ønsker å få filming av breddeidretten inn i kontrollerte former, og inviterer Stavanger kommune til å bli med på å gjøre breddeidretten tryggere og mer tilgjengelig til en fornuftig pris.

Strømming av breddeidretten er Idretts-Norges største digitale satsing noensinne. Seks av de største norske særforbundene, inkludert Norges Fotballforbund og Norges Håndballforbund, har inngått avtaler med strømmeselskapet MyGame om å vise lokale kamper fra lavere divisjoner fra årsklasse 15 år og oppover. Prosjektet er en del av totalsatsingen idretten har satt i gang for å øke synligheten av og interessen for norsk idrett generelt og breddeidretten spesielt – og for å få filming i barne- og ungdomsidretten inn i kontrollerte former.

Kronikkforfatterne: Erik Langerud (t.v.) er general­sekretær i Norges Håndballforbund, Karl-Petter Løken er generalsekretær i Norges Fotballforbund.

Motvirker et problem

Privat strømming av barne- og ungdomsidretten er et økende problem. Vi som er i haller og på idrettsarenaer, ser dette hele tiden. Familiemedlemmer og venner strømmer og filmer fra idretten uten lov, og uten at utøvere eller lagledere er klare over det. Vi har ingen kontroll over hvordan dette materialet brukes eller hvor det publiseres.

Redd Barna rapporterer om samme utvikling, og vi har hatt flere samtaler med organisasjonen om hvordan vi kan få bukt med problemet.

Strenge retningslinjer

I sommer laget Norges idrettsforbund nye retningslinjer for strømming av breddeidretten. Retningslinjene er førende for våre avtalepartnere, som står for den tekniske gjennomføringen av strømmeprosjektet. Vi har en tett dialog med disse aktørene. Sammen med Norges idrettsforbund har vi hatt veiledningsmøter med Datatilsynet for å sikre at vi ivaretar datasikkerheten og personvernet til spillere og trenere som filmes.

Retningslinjene er av de mest gjennomarbeidede av sitt slag – i verden:

  • Det kan kun strømmes fra kamper fra årsklasse 15 år og oppover.
  • Kameraene som monteres i idrettshaller og på stadioner, kan kun fokusere på selve spillet.
  • De viser kun avstandsbilder, og fokuserer ikke på enkeltspillere.
  • Alle har rett til å reservere seg mot å bli filmet eller navngitt, og kan gjøre dette helt anonymt. Reservasjonsretten krever ingen begrunnelse.
  • Ingen kamper med spillere som bor på hemmelig adresse, blir filmet.
  • Det er utviklet en stopp-funksjon for å begrense sending av uheldige hendelser, og det er strenge regler for hvor lenge kamper kan lagres.
  • Vi har også utviklet en totrinns sikkerhetsnøkkel som gjør at kameraene kun kan være i bruk under aktiv kamp.
  • Kameraene er koblet til idrettens egne datasystemer. Kun når en kamp er programmert på forhånd, kan et kamera slås på, og det må da startes manuelt av en klubbrepresentant.

Idrettsglede til flere

Vi tror strømming i regulerte former kan bidra til å løfte breddeidretten. Så langt er det kameraer ute i over 60 norske kommuner. Det er blitt strømmet over 4000 kamper. Både håndballen og fotballen har gjennomført egne pilotprosjekter. Tilbakemeldingene vi får fra spillere, trenere og publikum er svært positive. Venner og familier får tilgang til kamper de gjerne ikke hadde sett før. Spillere og trenere bruker materialet i analyser og utviklingsarbeid. Strømming kan bli et viktig verktøy for spillerutvikling i norsk idrett.

Vi vet samtidig at enkelte aktører har uttrykt skepsis mot strømming. Vi tror mye av denne skepsisen skyldes at vi har vært for dårlige til å kommunisere hvilke retningslinjer som gjelder for filming i idretten. Vi vet også at enkelte er bekymret for at strømming vil skape skiller i idretten. Men også her har vi gode tiltak. MyGame, som er ansvarlig for å strømme fra breddeidretten, vil speile idrettens egne modeller og gi økonomisk støtte til de som trenger det mest.

Vi anslår dessuten at over en halv million nordmenn sliter med å komme seg på kamp for å se familie og venner i aksjon i breddeidretten. Noen har lang reisevei. Noen har fysiske utfordringer som hindrer dem fra å komme seg på kamp. Vi ønsker å senke barrieren for at også disse kan ta del i idrettsgleden som utspiller seg på grasrota.

Disiplinerende

I tillegg til å gjøre breddeidretten mer inkluderende og mer engasjerende, kan vi også gjøre den tryggere. Noen breddeklubber har lenge slitt med vold i lavere divisjoner. Det svenske ishockeyforbundet erfarer at regulert filming virker disiplinerende. Det har også vi tro på.

Strømming kan gi stavangerklubbene en ny inntektsstrøm. I vår avtale med MyGame ligger det nemlig at 20 prosent av abonnementsinntektene skal gå til klubbene. Det er kjærkomne midler for mange klubber.

Det er vanskelig å tro at vi skal få slutt på filming i breddeidretten. Men vi kan få bedre kontroll på den. Vi har løsningen klar, og vi håper Stavanger vil være med på prosjektet.

Publisert: