Norge klarer seg ikke uten vindkraften

DEBATT: Odd Handegård bommer grovt med sine påstander i innlegget «Vindkraften i Norge har ingen fordeler». Vindkraft utgjør omtrent 10 prosent av Norges årlige strømproduksjon og er en helt nødvendig del av landets energiforsyning.

Handegårds påstand om at vindkraften fungerer mindre enn 35 prosent av tiden er også tilbakevist av fagfolk i en faktasjekk hos faktisk.no.
  • Robert Kippe
    Kommunikasjonsansvarlig i Norwea
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Tar vi bort vindkraften, sitter vi igjen med energimangel og varig, høy strømpris. Påstandene til Handegård er tilbakevist av fagfolk. Et internasjonalt team av forskere fra 13 universiteter har gått gjennom hundrevis av studier om fornybare energisystemer. Artikkelen er publisert i tidsskriftet IEEE Access og omtalt på forskning.no.

Studien går gjennom kritikk som har blitt reist mot de nye energikildene, blant annet vind. Det gjelder at kostnadene ved omleggingen er for høy, at det er ulønnsomt og at systemene ikke er driftssikre. Dette er også ting Handegård er innom i sitt innlegg. Konklusjonen til forskerne er at de tekniske løsningene er på plass og at omleggingen er lønnsom. Fornybare kilder som sol og vind kan levere nok energi til hele kloden før 2050, ifølge studien.

Lager strøm hele året

Handegårds påstand om at vindkraften fungerer mindre enn 35 prosent av tiden er også tilbakevist av fagfolk i en faktasjekk hos faktisk.no. Norske vindturbiner produserer strøm nesten hele året, selv om de ikke produserer 100 prosent hele tiden. Handegårds påstand blir like feil som å påstå at en bil ikke fungerer fordi den ikke har toppfart hele tiden.

Hydrogen og batterier er en viktig del av fornybarsamfunnet. For eksempel er hydrogen et viktig bidrag til å gjøre langtransport utslippsfri, mens batterier blant annet bidrar med viktig lagring av energi. I tillegg skaper disse løsningene arbeidsplasser i Norge, selv om Handegård hevder det motsatte. Freyr bygger en batterifabrikk i Mo i Rana som skal gi arbeid til 1500 personer. Ansettelsene er allerede i gang. Den samme gevinsten vil vi se når det etableres ny og grønn hydrogenproduksjon i Norge.

I årene framover trenger Norge mer vindkraft på land. Det handler blant annet om at halvparten av energien vi bruker i dag er fossil og må erstattes for å løse klimakrisen. I tillegg trengs rikelig med ren og rimelig kraft for å sikre eksisterende industri og gjøre landet attraktiv for nye investeringer. I løpet av de siste ukene har det blitt presentert tre rapporter som alle påpeker at Norge trenger mye mer fornybar energi for å oppfylle disse formålene. Det gjelder Kortsiktige markedsanalyse fra Statnett, Energy Transition Outlook fra Det Norske Veritas (DNV) og kraft nok til det grønne skiftet fra PWC. Det er fullstendig urealistisk å tro at energibehovet kan møtes uten ny vindkraft. I 2020 og 2021 ble det til sammen satt i drift rundt 10 TWh ny kraftproduksjon, hvorav 8 TWh var vindkraft. Uten vindkraft blir det med andre ord nesten ikke bygd ut ny fornybar energi i Norge.

En sentral energikilde

Andre former for fornybar energi som sol- og vannkraft trengs også. De kan imidlertid ikke erstatte det konkurransefortrinnet vindkraften gir. Omtrent halvparten av vindkraften som produseres i Norge selges til industrien gjennom langsiktige kraftavtaler med lave priser. Dette trygger arbeidsplasser og sikrer konkurransekraften til hjørnesteinsbedrifter som Hydro, Alcoa og Eramet. Derfor er industrien selv krystallklar på at den trenger vindkraft.

Vannkraften i Norge gjør vindkraft til en gunstig løsning for landet. Når det blåser spares det på vannet i magasinene ved at vi bruker vindkraft i stedet. Når det er lite vind, tas vannet som er spart i bruk, slik at den energien som trengs blir produsert. I Norge bruker vi mest strøm sent på høsten og om vinteren. På denne tiden er det også minst tilsig til vannmagasinene på grunn av at nedbøren kommer i form av snø. Men om vinteren og sent på høsten blåser det også mest, slik at vindkraft gir et særlig viktig bidrag til energiforsyningen på disse tidene av året.

I framtida trenger Norge mer effektkraftverk, men dette behovet kommer ikke som følge av ny vindkraft. Den grunnleggende årsaken er den omfattende elektrifiseringen som samfunnet skal og må gjennom. Vindkraft på land er en utslippsfri, moden og effektiv teknologi. Derfor er den en sentral del av vår fornybare framtid.

Norske vindturbiner produserer strøm nesten hele året, selv om de ikke produserer 100 prosent hele tiden. Handegårds påstand blir like feil som å påstå at en bil ikke fungerer fordi den ikke har toppfart hele tiden.
Publisert: