Hvordan sikre stabil og bærekraftig elektrisitetstilgang?

DEBATT: Dagens politiske debatt rundt tilgang på bærekraftig og ren energi er preget av hastverk og mangel på innsikt i langsiktige konsekvenser.

Etter min mening bør vi på kort sikt stimulere Enøk- tiltak. Varmepumper, etterisolering av bygninger, fjernvarme fra resirkuleringsanlegg med mer.
  • Helge Hatlestad
    Sivilingeniør
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Alle mennesker og samfunn er avhengige av tilgang til livsnødvendige naturressurser. De tre viktigste ressursene for menneskeheten er tilgang på rent vann, mat og tilstrekkelig energi. De to hovedprinsippene for sikker og jevn tilgang av alle disse tre bør være basert på:

Selvforsyning. I så stor grad som praktisk mulig for det enkelte land/ område.
Kortreist. Minimalisering av investeringer i transportsystemer og drift av disse.
Overgangen fra fossil energi til mer bærekraftige løsninger krever en systematisk tilnærming til tiltak og investeringer som kan sikre tilstrekkelig energitilgang på kort sikt, frem til 2030, samtidig som vi også evner å tilrettelegge for langsiktige og bærekraftige løsninger uten for store ødeleggelser av klima og natur.

Må forske mer på hydrogen

I et globalt perspektiv er følgende løsninger aktuelle: Kull. Må fases ut så raskt som mulig. Olje. Fases ut i takt med tilgang på renere energi. Gass. Bør og vil være en del av løsningen i hvert fall frem til 2050. Vind. Bør ikke utgjøre mer enn ca. 10 prosent av total produksjon i et område. Solenergi. Viktig element for lokal selvforsyning og kortreist energi. Enøk. Viktigste umiddelbare tiltak.
Bioenergi. Må ikke gå på bekostning av matproduksjon. Hydrogen. Altfor energikrevende løsning per nå. Krever mer forskning og forbedring.
Kjernekraft. Eneste storskala løsning per i dag som kan sikre utfasing av kull og olje. Jordvarme. Stor og viktige kilde mange steder i verden, i vulkanområder og lignende.

Norge har gjennom de siste 50 årene utviklet en konkurransedyktig kompetanse på planlegging, prosjektering, bygging og sikker drift av store, kompliserte og sikkerhetsmessig krevende energiforsyningsanlegg innen vannkraft, olje og gass, og nå også vind til havs og på land. Denne kompetansen kan videreutvikles og benyttes for alle energiutbygginger, også kjernekraft og jordvarme. Det vi eventuelt mangler av teknologiforståelse kan kompenseres med samarbeid med globale aktører, slik det ble gjort de første 10–20 årene for olje og gass virksomheten. Dagens norske høye sikkerhetsstandard og HMS-kultur må videreføres til alle nye energiutbygginger.

Ja til solceller og Enøk-tiltak

Hva betyr så dette for oss som bor i Norge og som per i dag er praktisk talt selvforsynte basert på hovedsakelig vannkraft, men hvor et sterkt økende elektrisitetsbehov er i ferd med å bli skapt av eksportkabler, samt av ønske om elektrifisering av sokkelen, transportsektoren, landindustri og videre ekspansive planer om kraftkrevende nyetableringer av såkalt «grønn» industri?

Norge er i dag inndelt i fem kraftsoner, Øst, Sør, Vest, Midt og Nord. Bortsett fra region Øst er alle disse per i dag selvforsynte innen egne grenser. Nettkapasiteten imellom disse regionene er tilfredsstillende, men kan komme til å trenge justeringer og styrking over tid.

Nettkapasiteten mellom Norge og resten av Europa er allerede for høy, så styring og bruk av denne kapasiteten bør underlegges strengere regulering. Det er viktig for forbrukerne at nettkapasiteten samsvarer med de reelle behovene og at kostbare overinvesteringer unngås.

Hvordan bør vi i Norge prioritere utviklingen i forhold til tilstrekkelig krafttilgang på kort sikt og i forhold til permanente langsiktige løsninger? Etter min mening bør vi på kort sikt: Stimulere Enøk- tiltak. Varmepumper, etterisolering av bygninger, fjernvarme fra resirkuleringsanlegg etc.

Vannkraft. Effektivisere eksisterende anlegg. Undersøke mulighetene for skånsomme ny-utbygginger. Solcellepanel. Påby solceller på alle nye offentlige og industrielle bygg. Stimulere solcelleanlegg på hytter, hus og eldre industrielle og offentlige bygninger.

Fas ut olje og gass

Olje og gass. Fases ut naturlig i forhold til markedspriser og avgiftspolitikk.
Vindkraft på land. Stoppes helt for å unngå helseskader og naturrasering.
Vindkraft til havs. Forbedre teknologi og kostnader før en eventuelt større satsing. CO₂ lagring og hydrogen. Fortsette forskning og uttesting av teknologi.
Gasskraftverk. Bør vurderes i region Nord for å utnytte gassressurser lokalt.
Kjernekraft. Satse på mindre modulære kraftverk. Først i Øst som har underskudd. Deretter koblet opp mot etablering av ny «grønn» kraftkrevende industri.

Elektrifisering av sokkelen med kraft fra land er en dårlig idé og bør stoppes der dette ikke ødelegger for nye feltutbygginger som har satset på elektrifisering basert på politisk press. «Bitcoin Mining» bør forbys i Norge da dette er meningsløs bruk av en knapp energiressurs.

Publisert: