Årets valg blir avgjort av strømprisen, det har Kari forstått

DEBATT: Våre utenlandskabler må primært betjene Norges befolkning. De må utnyttes slik at de først og fremst ivaretar våre behov på en gunstig måte.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Våre behov styres mye av værforhold som årlig og ukontrollert vil endrer seg. Framtidige nedbør- og vindforhold kan endre kablenes hovedoppgave fra eksport av energi til import. Forretningsmessige raske vekslinger, basert på utenlandske energiprisnivåer, utnyttes nå jevnlig.

Å utøve en full kontroll med bruken av kablene er norske politikeres ansvar.
Det er viktig at de som har kontrollen på kablene, regulere bruken etter som forholdene skifter. Det at strømproduksjon i Norge er et offentlig anliggende, gir våre politikere den fulle kontrollen. Politikerne må, primært, ivareta Norges befolkning, økonomisk og sikkerhetsmessig.

Å sørge for energisikkerhet er en viktig oppgave. Dette må utføres til lavest mulige kostnad og miljøbelastning. Å eksportere energi til best mulig pris er like opplagt. Deler av vår energieksport, ved gass, kan enkelt tilbakeføres i form av elektrisitet ved hjelp av utenlandskablene.

Myten om det grønne batteri

Det kan være en global fordel, framfor å brenne den samme gassen i Norge. Den inntekten vi fikk ved salget av gass som tilsvarer energiforbruket til den importerte strømmengden, må selvfølgelig motregnes prisen på denne.
Innbyggerne i Norge teller ca. 1 prosent av befolkningen i EU pluss Storbritannia.

Vår variable vannkraftproduksjon medfører at vi, år om annet, eksporterer eller importerer ca. 10 prosent av vårt el-behov. Disse 10 prosentene av våre 5 millioners innbyggeres el-behov, blir fordelt på 500 millioner innbyggere i de nevnte land. Dette utgjør da mindre enn en ½ promille av deres totale energiforbruk.

Om vi eksporterer eller importerer strøm i denne skala, er uten signifikant betydning for disse. Vår eksport av olje og gass er av en helt annen dimensjon og et grunnlag for deres elproduksjon. Påstanden om at Norge er Europas «grønne batteri» er totalt feil. Vi er snaut nok vårt eget batteri. Norge er klart i en totalt annerledes energisituasjon enn resten av Europa.

Vår gasseksport gjør at de land som vi kan importere strøm fra, produserer denne strømmen av gass som allerede er kjøpt av oss. Det gjør at vi, på forhånd, har mottatt full betaling for gassen som går med til produksjonen av all strøm som vi importerer. Nettokostnaden må derfor betraktes å være tilsvarende kostnaden ved produksjon av vannkraft.

Reduser linjekostnader

Hele gevinsten ved vår eksport av vannkraft må gå til reduksjon av linjekostnader ovenfor norske forbrukere som nå mottar ca. en fjerdedel av vår totale elproduksjon. Gjennomføring av en slik regulering skaper ikke konkurransevridning ovenfor norsk næringsliv eller skadelige drivhuseffekter.

Energisituasjon betinger at politikerne forstår våre økonomiske muligheter. De politikere som ikke viser slik forståelse, må kunne regne med å bli skiftet ut med andre som forstår og fremmer nettopp en politikk som ivaretar velgernes interesser og behov. Dette er også et forhold som vår statsminister nylig innrømmet at han er fullt oppmerksom på. Innrømmelsen kom, utrolig nok, uten noen form for inngrep han ville iverksette eller prioritere. Det er kommunevalg i år. Dette omfatter flertallet av norske politikere.

Valgkampen er begynt. At valget vil bli avgjort av strømprisen i Norge, har i det minste ordføreren i Stavanger forstått. Lav strømpris til forbrukere, er meget sosialt utjevnende og sterkt lønns- og kostnadsdempende. Mitt budskap til velgerne er: Følg strømmen, og krev strømprisen ned til nivået i 2020!