Omdalsk laissez-faire og sandkasse-krigen som skader debatten

DEBATT: Sven Egil Omdals kommentarartikkel om SSB-rapporten om innvandringens betydning fram mot år 2100 er med på å degenerere det offentlige ordskiftet og polarisere frontene.

Publisert: Publisert:

«Sandkassekrigen fortsetter uten at noen ble særlig klokere i det som vel best kan beskrives som en tap-tap-situasjon. Når sandkakene flyr, trenger vi mer voksentilsyn, ikke flere og stadig større spader», skriver Alexander Seldal om Fripenn-kommentaren Sven Egil Omdal (bildet) om innvandringsrapporten til SSB-forskeren Erling Holmøy. Foto: Jarle Aasland

Debattinnlegg

Alexander Seldal
Stavanger

Omdals Fripenn-spalte er et av avisukas høydepunkt. Han er skarp, kunnskapsrik og har en giftig penn. Forundringen var likevel stor da han sist lørdag ikke kunne dy seg for å raljere med «småprofeten» Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå (SSB).

I kjent stil krydres teksten med bibelske og litterære referanser og selvsagt, når tematikken tangerer innvandring, den påkrevde dosen hitling. Det er vittig. Det er underholdende. Det er polemikeren Omdal i sitt ess. Likevel ringer det hele hult.

Det er vanskelig å betrakte disse anekdotene som annet enn irrelevante avsporinger og speilinger av Nordfronts hysteriske hang til å se en ny Mulla Krekar in spe i enhver nyankommet.

Irrelevante avsporinger

Pedagogen Omdal forklarer oss tungnemme at det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Unntatt når Yuval Harari gjør det. Samfunnsøkonomiske fremskrivninger er bare komiske. Kan noen ringe Finansdepartmentet og be dem skrote kommende perspektivmelding? Arbeid spart for byråkratiet, og vi andre er bare glad for at vi slipper forholde oss til dette tungleste, festbremsende dokumentet. Modellene anvendt av FNs klimapanel er heftet med usikkerhet. Klimakrisen kan formelt avblåses i påvente av en svart svane. Siden vi ikke sikkert kan påvirke morgendagen, er det bortkastet å prøve. Slik prater også en nyfrelst eskatolog.

NRK skal selvsagt se seg strålende fornøyd med nyervervelsen Yama Wolasmal fra konkurrenten. Arbeiderpartiet gjør klokt i å klore seg fast i Hadia Tajik, et fornuftens fyrtårn og lederemne dette skadeskutte partiet knapt verdig. Det er dog vanskelig å betrakte disse anekdotene som annet enn irrelevante avsporinger og speilinger av Nordfronts hysteriske hang til å se en ny Mulla Krekar in spe i enhver nyankommet.

Samme dag, samme avis: En normalt saklig og sober samtale med Tino Sanandaji.

Klistrer Holmøy til den ene parten

Jeg hørte Holmøy under høstens Kåkånomics i en nøktern, redelig og opplysende seanse om fremtidige samfunnsøkonomiske utfordringer. Jeg bevitnet ingen profet-fakter, skråsikkerhet eller høyrøstet demagogi, og der var vel så mye vekt på aldringens kostnader som øvrige demografiske variabler. Men dette handler selvsagt ikke om mannen. Det handler heller ikke om ballen. Det handler aller mest om at noen av tilskuerne nikker anerkjennende til spillestilen. «Guilt by association» er Holmøys forbrytelse, og Omdal synes mer enn villig til å eksekvere dommen.

Samme dag, samme avis: En normalt saklig og sober samtale med Tino Sanandaji. En svensk samfunnsøkonom opptatt av hva som er riktig, sant og relevant, ikke hva som er populært eller behagelig. Slik kan det også gjøres når voksne prater sammen, selv om ting de ikke enes om, ting som er vanskelige og kontroversielle.

Slik degenererer det offentlige ordskiftet. Slik polariseres frontene.

En tap-tap-situasjon

Selv seriøse forsøk på å debattere velferdssamfunnets fremtidige økonomiske og sosiale bærekraft blir gjenstand for harselas. Også når man bruker innestemme og oppviser et stringent forhold til fakta. Omdal kunne med sin kunnskap og skarpsynthet gitt debatten verdifulle bidrag, men snakker heller om «vekkelsesmøter på Facebooks høyre side», hva nå det betyr. På neste menighetsmøte avskrives han sannsynligvis som alle batikkheksers deliriøse bestefar.

Slik degenererer det offentlige ordskiftet. Slik polariseres frontene. Meningsfeller klapper hverandres skuldre etter innbilte seire i denne ordgyterske gjørmebrytinga. Sandkassekrigen fortsetter uten at noen ble særlig klokere i det som vel best kan beskrives som en tap-tap-situasjon. Når sandkakene flyr, trenger vi mer voksentilsyn, ikke flere og stadig større spader.

Les også

Omdal: «Om 84 år er allting glemt»

Dette innlegget av Alexander Seldal, fra mars 2016, er hittil lest over 45.000 ganger: «Vonde knær, raske penger»

Publisert: