Andre verdenskrig: Rogaland og Øst-Finnmark var viktigst i militær-strategisk perspektiv

KRONIKK: Rogalands betydning i andre verdenskrig var langt mer betydelig enn de fleste er klar over, ikke minst strategisk. Ingen andre steder i Norge og Norges nærhet tapte de stridende parter flere soldater og mer materiell enn på Ishavsfronten og langs Rogalandskysten.

Norske soldater under fremrykking på Jæren i april 1940. Den væpnede motstanden på land ble raskt avsluttet, men gjennom hele krigen sto kysten langs Rogaland i sentrum for krigsutviklingen i norske områder.

Debattinnlegg

  • Hjalmar Inge Sunde
    Hjalmar Inge Sunde
    Pensj. generalløytnant og øverstkommanderende i Sør-Norge
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Historien om Stavanger og Rogaland under krigen er fortalt gjennom en rekke bokutgivelser som omhandler små og store begivenheter. Felles for de alle er en smal tilnærming på et omfattende felt. For Stavangers del har Wyller og Stahls trebindsverk fra 1960-årene vært standardverket for Nord-Jæren. Bøker om Haugesund og Egersund finnes også. Militærhistorisk Forening Rogaland (MHFR) har de siste fem år publisert fem omfattende bøker basert på utstrakt forskning og bruk av tilgjengelig kildemateriale fra norske, tyske og allierte arkiver.

Ser en disse bøkene i sammenheng, trer et budskap om Rogalands plass i det strategiske bilde frem på en helt annen måte enn hittil kjent. Motstandsarbeid, spennende beretninger om nålestikkoperasjoner på ulike steder i landet og oppmerksomheten som kompani Linge er blitt til del, har forkludret et uhildet bilde av hvor krigens stormakter hadde sine største utfordringer i vårt område.

Fortsatt dukker det opp skjulte «krigsminner», som da en rekke tyske miner ble vasket fram på Selestranda i Klepp på Jæren under uværet «Urd» i desember 2016 (se de spraymalte, oransje ringene).
Etter at minene på Selsestranda var samlet sammen (innfelt), ble de sprengt av Forsvaret.
Les også

Han fant 21 miner på Selestranda: - Har aldri sett så mange før

Les også

Her hentes mine nr. 29 for dagen

Les også

Forsvaret rydder etter krigen hver dag

Hva forteller bøkene?

Luftkrigen er viet stor oppmerksomhet gjennom boken «Tyske vinger over Sola og Forus» og årets bok «Alarmstart». Her fortelles den delvis helt ukjente historie om luftkamper i Nordsjøen og over land, om bombing og torpederinger av konvoier langs kysten, flyangrep mot Sola og Forus flyplasser og rekognoseringstokter mot Norge og England. På Sola og Forus var de fleste av de tyske flytyper stasjonert for kortere og lengre tid. Tapene på begge sider var store, både hva angår mannskaper og materiell.

I «Farlig Kyst» fortelles det om konvoiene langs den utsatte Jærkysten med forsyninger som var helt avgjørende for den tyske armeen på Ishavsfronten og for å bygge opp og vedlikeholde de utallige tyske befestninger langs kysten. Krigsviktige produkter til Tyskland måtte også i konvoi langs kysten. Minekrigføringen får stor plass, med detaljerte kart over plassering. Minene lå tett langs kysten av Rogaland og på Jærstrendene. Vi regner med at i underkant av 3000 menneskeliv gikk tapt langs Rogalandskysten, ikke langt unna tallet på norske sjøfolk som omkom under hele krigen.

«Håpløs kamp» beretter om kampene i Rogaland i 1940. Den gir langt på vei et annet bilde av forspillet og hendelsene enn hva annen litteratur gjør. «Okkupert by» forteller i bilder om Stavanger by som okkupert.

«Hitlertennene» på Brusand sør på Jæren står den dag i dag som vitner om hvor tyskerne fryktet alliert landgang under 2. verdenskrig.
Under krigen ble det utplassert «hitlertenner» også mange andre steder i fylket, som her på Torget i Stavanger.

Strategisk verdi

Når vi ser hvor krigen foregikk i og i nærheten av Norge, peker to områder seg særlig ut: Øst-Finnmark og Rogaland. De trefninger som kom ellers, var små og spredte. De hadde en operativ og taktisk betydning, men var av mindre strategisk betydning. De har imidlertid fått en betydelig plass i vår etterkrigslitteratur.

Helt i nordøst var imidlertid tapene store på begge sider, både ved tyskernes offensiv mot Murmansk i 1941, kampene fra Litsa til Tana i 1944 og ved konvoiene langs kysten. Tapene langs Rogalandskysten var betydelige. Ingen andre steder i Norge og Norges nærhet, tapte de stridende parter flere soldater og mer materiell enn på Ishavsfronten og langs Rogalandskysten. Den innledende betydning som Narvik-området og Midt-Norge fikk, var mer et utslag av en strategisk feilbedømmelse av betydningen av jernmalmutskipningen i Narvik og av britenes måte å intervenere militært i Norge i 1940.

Den indre kystled fra Haugesund til Bodø ga tyske konvoier god beskyttelse, noe de ikke fikk fra Haugesund til Flekkefjord og Kristiansand. Mot slutten av krigen var det tilnærmet umulig for konvoier å komme helskinnet forbi denne kyststrekning på grunn av de alliertes totale overlegenhet i luften og på sjøen. Her virket Strike Wings med en størrelse og intensitet som til tider gjorde at tyskerne ga opp å sende fly opp for å beskytte konvoiene. Større britiske flåtestyrker med hangarskip og kryssere gjorde ytterligere innhogg i konvoiene. I 1944–45 fremsto Jærstrendene for tyskerne som de mest sannsynlige angrepssteder for allierte tropper i et angrep på «Festung Norwegen». Krigsspill og planer forteller om dette. Området ble befestet på samme måte som strendene i Normandie.

Ukjent betydning

Rogalandskystens strategiske verdi i begge verdenskriger ble ikke godt nok oppfattet av norske myndigheter. Stormaktene kommuniserte ikke med tredjeland om sine planer. At Stavanger-bassenget mot slutten av første verdenskrig var påtenkt som en gigantisk alliert flåtebase, har stort sett vært ukjent i Norge. I andre verdenskrig ser vi at det er kontrollen over Rogaland som blir avgjørende for begge de stridende parters evne til å kjempe i nord, utnytte norske ressurser og igangsette og holde vedlike den nødvendige infrastruktur i Festung Norwegen.

Gjennom Militærhistorisk Forening Rogalands arbeid fremstår en annen strategisk virkelighet enn det som har fenget nordmenns interesse etter krigen. Stormaktenes planer og operasjoner viser oss resultatet av deres strategiske tenking. Her ser vi de strategiske realiteter. I mindre grad ser vi disse i hvordan vi i Norge hittil har gjenfortalt krigen.


Hjalmar Inge Sunde

Kronikkforfatteren, Hjalmar Inge Sunde (f. 1937), var generalløytnant i Hæren og blant annet øverstkommanderende i Sør-Norge og Norges representant i Natos militærkomité.

Senere var han fylkesmann i Aust-Agder (1995–2008).

Sunde har har også vært president i Norges Forsvarsforening og var medlem av regjeringens forsvarspolitiske utvalg (2000).


Les også

Krigsseileren som forsvant

Les også

Enorm respons på artikkel om krigsseilere

Les også

Kjemper for minnesmerke for krigsseilerne


  • Les også:

Les også

  1. Sakprosa: «Mannen som arresterte Stavangers jøder»

  2. Norge hadde Høyesterett også under okkupasjonen, selv om mange misliker å bli minnet på det.

  3. Sakprosa: «Marte Michelet teiknar eit svart-kvittbilde utan rom for tvil»

Publisert:
  1. Andre verdenskrig
  2. Historie
  3. Krigshistorie
  4. Rogaland

Mest lest akkurat nå

  1. Fiskepiren stenges, ventende henvises til kjøpesentre: Uverdig, mener varaordfører i Suldal

  2. - Jeg har vært mer lettet enn glad i dag

  3. Mopedulykke i Eigersund - lettere skadet

  4. Det er kult å bo i London, men det koster skjorta

  5. Guardiola sammenligner Haalands mentalitet med Messis: – Jeg er veldig glad på hans vegne

  6. Berisha åpnet målkontoen i storseier for Hammarby: – Godt for selvtilliten