Vi må øke antallet kunststipender

DEBATT: Enormt mange kvalifiserte kunstnere får ikke stipend. Men fremfor å sette regioner opp mot hverandre, bør vi jobbe sammen for å styrke kunstens posisjon i samfunnet.

Denne artikkelen er over fire år gammel

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Kjære kollega Natasja Askelund, jeg hører deg (Aftenbladet 2. oktober). Høsten er, med unntak av prosjekt- og utstillingsinnspurter, helt klart den mest arbeidskrevende årstiden for oss billedkunstnere. Det er nok ukjent for samfunnet forøvrig hvor mye arbeid vi kunstnere nedlegger, hvor mye ansvar vi tar, og hvor stor risiko vi bærer, for all den kunsten vi produserer og all den verdiproduksjonen vi bidrar til, materielle og imatrielle.

Lite formålstjenlig

Fordi vår verdiproduksjon fungerer på flere plan, tenker jeg det må være en rimelig krevende jobb å omregne den til rene tall. Telemarksforsknings konklusjoner om verdien av produksjonen til kunstnere lokalt, slik som i tallene du refererer til, er derfor lite formålstjenlige i denne sammenheng. Et bedre bilde av situasjonen får vi ved å se på tildelingsprosenten for stipend i landsoversikten i forhold til antall søknader.

På NBKs nettsider finnes det tall på alle stipendtildelinger i 2017 og 2018. Tallene for 2018 viser at av leverte 63 søknader fra Rogaland, ble 21 tildelt stipend, hvilket ga en tildelingsprosent på 33. I Oslo var tildelingsprosenten 38. Topp tre var Nord-Trøndelag (50 prosent), Troms (48 prosent) og Nordland (44 prosent). I 2017 hadde Rogaland en tildelingsprosent på 44, Oslo på 32.

Ikke betydelig flere stipender

Så hva ville en regionalisering som den Askelund foreslår innebære? Jo, at hver region ville blitt underlagt en fordelingsnøkkel, for eksempel basert på et snitt av søknadsmengden. Jeg forsøker meg på en hypotetisk utregningsmodell: Når det totale tildelingssnittet ligger på 35 prosent ville det altså, med utgangspunkt i tallene for 2018, ikke ført til betydelig flere stipender i Rogaland. Ser man på tallene for 2017 ville det til og med innebære en reduksjon. Dette understreker fordelen med et samlet, nasjonalt fokus.

I tillegg vet vi, av erfaring, at regionalisering fører til økte administrasjonskostnader, og det finnes ingen garantier for at de pengene ikke blir tatt fra stipendpotten. Det samme gjelder om man skulle gi tilbakemeldinger på søknadene. Det ville være enormt tids- og kostnadskrevende, da det jo er snakk om i overkant av 1500 søkere. NBKs stipendavdeling anslår disse konstnadene til å tilsvare ca. 20 prosent av den totale stipendpotten. Det er mer hensiktsmessig å jobbe for økte stipendmidler, enn mer penger til administrasjon.

Ingen objektive kriterier

Det er, etter min mening, heller ikke objektive kriterier som er løsningen. Å vurdere kunst, er ikke noe som kan bero på faste størrelser. Det finnes ingen objektive kriterier for kunstnerisk kvalitet. Det er nettopp derfor jeg ønsker at min søknad skal bli vurdert av kompetente fagfeller, med solid erfaring fra dette 24/7-yrket. Jeg er også godt fornøyd med at disse blir valgt på demokratisk vis, og at de byttes ut hvert annet år, slik at det kan komme inn andre kompetente kunstnere, med andre perspektiver. Nettopp fordi komiteen har representanter fra hele landet, føler jeg meg trygg på at jeg får en så nøytral vurdering som mulig. Jeg ønsker å bli vurdert på kunstnerisk kvalitet og aktivitet alene. En utelukkende lokal jury ville, dessuten, potensielt øke faren for at en bekjentskapsfaktor skulle ligge til grunn for tildelingene.

Jobbe sammen

Men Askelund har helt rett i at det er noe som ikke stemmer: Det er rett og slett ikke nok stipender. Enormt mange kvalifiserte kunstnere får ikke stipend. Men, fremfor å sette regioner opp mot hverandre, bør vi jobbe sammen for å styrke kunstens posisjon i samfunnet. Det ligger mye hardt arbeid bak hver enkelt søknad, og da årets tildelingslister ble publisert, var nok skuffelsen like stor hos alle som fikk avslag, uansett om du var en av de 42 fra Rogaland, eller en av de 431 fra Oslo. NBK skal være der for alle kunstnere, og jobber målrettet for å øke det totale antallet stipender, slik at tildelingsprosenten kan bli større, landet over.