Sandnes sitt storebrorkompleks

DEBATT: Vi kan ikke fortsette som nå. Reformer må til.

«Politikernes oppgave er å fordele fellesskapets ressurser. Disse skapes primært av næringslivet. Men flertallet har verken tatt NHOs eller Næringsforeningens anbefaling om en storkommune til følge», skriver Jostein Soland.

Debattinnlegg

  • Jostein Soland
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Ap-politikeren og historikeren Ernst W. Lapin har som Frp’s Pål Morten Borgli kommentert mitt innlegg om kommunereformen den 6. august: Det går godt i Sandnes, så hvorfor «underkaste seg storebror Stavanger?» Lapin skriver at Stavanger har «karret» til seg universitet, sykehus og teater. Dette blir meningsløst når vi vet at teateret ble etablert i 1883, sykehuset i 1927 og forløperen til UiS, Rogaland DH, i 1969. I 1965 vedtok Stortinget å slå Sandnes’ 3961 innbyggere sammen med Høylands 20.353, mens Madla og deler av Hetland motvillig måtte inn i Stavanger. Tvang var innlysende fornuftig.

Næringslivet viser vei

I 2002 gikk næringsforeningene i Stavanger og Sandnes sammen. Bolig-, arbeids- og fritidsmarked var felles, og målet det samme: Sikre næringslivet best mulig rammebetingelser. Første styreleder kom fra Klepp. I 2008 hadde Aftenbladet et stort oppslag der Næringsforeningen foreslo å legge storbyens nye rådhus til Vågen i Sandnes. Fokuset var i sannhet regionalt.

Jæren, Dalane og Ryfylke kom senere med. Næringsforeningen i Stavanger-regionen er blitt landets største, med 2000 bedrifter, 7000 kontaktpersoner og 26 ressursgrupper. Møtene trekker nærmere 12.000 årlig. Dagens styreleder er næringsdrivende i Sandnes. Næringslivet er på beina igjen etter oljesjokket i 2014. Langsiktighet med nøkkelord som innovasjon og effektivisering i offentlig og privat sektor har stått sentralt.

Langsiktighet

I DN den 16. ds etterlyser SR-Banks Tore Medhus nettopp langsiktighet fra politikerne når det igjen går så godt: «Oljeboomen gir gründertørke». Regjeringen har ikke svart på invitasjonen om å bli med i et såkornfond på en halv milliard. Folk søker igjen til oljen. Det går så godt på Nord-Jæren. Men hvor lenge var Adam i Paradis?

Politikernes oppgave er å fordele fellesskapets ressurser. Disse skapes primært av næringslivet. Men flertallet har verken tatt NHOs eller Næringsforeningens anbefaling om en storkommune til følge.

Populisme

Når velgerne gjør opprør mot bomringen ett år før neste valg, går sentrale politikere mot sine tidligere vedtak. Nå må staten trø til med mer penger, sier de. Men hva hvis de samme politikerne hadde arbeidet for en robust storby? Ville vi ikke stått bedre rustet i kampen om nasjonale ressurser? For kjøttvekta styrer demokratiet. Som når motpolene Frp og Ap i Sandnes går sammen om én hovedsak: Nei til Stavanger. Så får Frp presset igjennom «nei til eiendomsskatt» - som Ap i prinsippet er for. Klassisk populisme.

Kommunereformen har vist hvor galt det kan gå når folk ikke får innblikk i de utfordringene som ligger i Ap- og H/Frp-regjeringenes perspektivmeldinger: Vi kan ikke fortsette som nå. Reformer må til. Så stemmer de imot egne forslag når de selv kommer i opposisjon.

Winston Churchill sa det slik: «Demokratiet er en dårlig styringsform, men den beste av de vi kjenner.»

Les også

  1. Jostein Soland: Kommunene på Nord-Jæren må finne sammen

  2. Pål Morten Borgli: Kommunene på Nord-Jæren står sammen

  3. Borgli mangler innsyn i eget partis politikk

  4. Ernst W. Lapin: Det er kjøttvekta som teller

Publisert:
  1. Debatt

Mest lest akkurat nå

  1. Det Atle og kollegene gjør er vel­dig smart, ifølge eks­perten

  2. Ny siktelse mot den ene mannen som er siktet i drapssaken i Haugesund

  3. Etter 12 år i Oslo kom jeg hjem til en region som ikke finnes

  4. 585 nye smittede på Nord-Jæren

  5. Satser på nytt daglig­vare­konsept i Stavanger: – Tror det kommer til å bli veldig populært

  6. – Han er mitt barn, jeg har begrenset tid med ham, og jeg sliter meg heller ut enn å sende ham dit