Vekkeren Per Fugelli er gått til hvile

MINNEORD: Vi er mange som er glade og takknemlige for at Per Fugelli «ble født med livsmot, en enfoldig begeistring og en selvfølgelig tro på at jeg kan bevege verden», som han selv skrev.

Publisert: Publisert:

Legen, professoren i sosialmedisin, samfunnsdebattanten, skribenten, forfatteren og livskunstneren Per Fugelli døde onsdag 13. september på landstedet på Orre på Jæren, slik han ville det. Han ble 73 år gammel. Foto: Finn Våga

Debattinnlegg

  • Vegard Vandvik
    Forfatter, billedkunstner og tidligere kultursjef

Så har landet mistet en av sine sterkeste stemmer i det offentlige rom gjennom mer enn 40 år. Helt til det siste har Per Fugelli fôret det norske folk med velmente råd, sin kjærlighet og sine bekymringer for land og folk. Og vist oss veier å gå.

Han har med stor raushet bydd på sin store menneskelige og faglige innsikt, provosert, utfordret og inspirert:

  • «Vi er blitt et bortskjemt folk som har glemt å glede oss over det vi har.»
  • «Vi lever i det tryggeste sekundet i historien, på det tryggeste stedet på kloden. Nyt det!»
  • «Vi tåler lite og frykter mye. Vi er blitt skjelvende bløtdyr i kjedsomhetens land.»
  • «Det olympiske motto: Høyere, raskere, sterkere har kommet inn i folkesjelen.»
  • «Vi danser rundt gullkalven og brenner ut.»
  • «De innblikkene vi får i livene til grådighetens mestere, tyder ikke på verdighet eller lykke.»
  • «Prestasjonssamfunnet kan skape inflasjon i psykiatriske diagnoser.»
  • «De verdier mennesker trakter mest etter: Helse, kjærlighet, trygghet, mening, god samvittighet, lek og nytelse – opptrer i fellesskap, ikke i strålende ensomhet.»

Debattanten

For noen var han en anmassende ertekopp og verre enn det. For mange av oss, en årvåken samfunnsdebattant som stilte spørsmål ved vedtatte sannheter.

Han viste oss sammenhenger og trekk ved en stadig mer urovekkende utvikling. Han var en vismann som, etter min oppfatning, greide mer enn noe annet enkeltmenneske i vår tid. Han greide også kunststykket å ivareta både enkeltmennesket og helheten.

Første gang jeg våknet til av Per Fugelli, var rundt 1980, da han advarte oss mot angsten for angsten, om «Angstsamfunnet» som spredte seg. At mediene bidro til å piske opp under en overdreven skremselspropaganda som ikke hadde rot i virkeligheten. At angsten for noe som kunne skje oss, var alvorligere for vår livsutfoldelse og folkehelse enn det farlige som, eventuelt, kunne komme til å skje.

Jeg erfarte det da vi skulle starte pionertiltaket Unge/Eldre i allaktivitetshuset Gamle Slaktehuset i sentrum av Haugesund rundt 1980. Jeg dro rundt i flere pensjonistforeninger for å orientere og rekruttere. Mange syntes ideene var flotte, men redselen for å dra inn til sentrum var så stor at det hindret dem. De hadde lest om veskenappere og det som verre var i VG og Dagbladet, men kjente ingen i hjembyen som hadde opplevd det. Jeg lyktes likevel i å rekruttere de sju første eldredeltakerne, og gjennom de 30 årene tiltaket fikk bestå, ga det rundt 500 pensjonister meningsfylt fritid til glede for seg selv, ungdommene og innvandrere som var med, og samfunnet.

Veiviseren

For mange av oss var Per Fugelli en uhyre sjelden og skattet taler, opplyser og veiviser. Han skrev langt over 20 bøker og evnet også med sin siste bok, «Sitater av Per Fugelli», som kom ut i 2015, å vekke oss.

Her ga Universitetsforlaget ut 391 utvalgte fyndord, som disse:

  • «Velferdsstaten er nestekjærlighet satt i politisk system.»
  • «Velferdsstaten gir menneskene mulighet til å være gode, til å gå høyreiste gjennom livet, stolte av å bidra til mer enn seg selv.»
  • «Vi har gull nok, olje nok, velferdsordninger nok, blå resept nok – men nestekjærlighet er den største kapital et land kan ha.»
  • «Vi har samme Gud i moskeene på Grønland som i Lom stavkirke.»
  • «Vi har samme hud, bortsett fra noen pigmentceller som de hvite strever med å få.»
  • «Forstår vi at annerledesheten og dens venn, nysgjerrigheten, er selve kraftverkene i livet og samfunnet?»

Refseren

Knapt noe politisk parti slapp unna Fugellis kritiske røst:

  • «Har vi hatt en politiker de siste årene som har hatt mot til si: Nok nå, nok krisemaksimering nå, nok overfølsomhet nå, nok navlebeskuing nå, nok retthaveri, nok amøbe nå – vær glade som faen for å leve i verdens beste land å leve i.»
  • «Fremskrittspartiet vokser ikke på kunnskapens tre.
  • «Kapitalismen sårer seierherrene med prestasjonssykdommer, perfeksjons-sykdommer, for-mange-ting-sykdommer. For liten-tid-sykdommer, dårlig-samvittighet-sykdommer, ensomhets-sykdommer, selvforakts-sykdommer, tomhet- og jag- etter- vinn-sykdommer.

Rådgiveren

Fugelli hadde meninger om mye, aller mest, kanskje, om helse og livsutfoldelse. Hans egen stand, legene og professorene, fikk også gjennomgå. Ikke minst for pilletrilling og symtombehandling fremfor forebyggende tiltak:

  • «Mer og mer av livets ubehag får diagnose på seg og pille mot seg.»
  • «Moderne medisin er forhekset av rasjonalitet.»
  • «Medisinsk kunnskap er så fragmentert at folk dør av spesialisering.»

Også tabloidiseringen av mediene fikk gjennomgå:

  • «Skulle vi tro forsiden av VG og Dagbladet, er gjennomsnittlig levealder i Norge 7,3 år.»
  • «Moderne medier i sammensvergelse med moderne medisin, arbeider etter den nye misjonsbefalingen: Gå ut og gjør alle folkeslag til mine pasienter.»

Etter at Per Fugelli fikk uhelbredelig kreft, har han skrevet mye vakkert om livet og døden til refleksjon og trøst for andre. Også her kommer ironien hans frem:

  • «Jeg takker gener og guder for at jeg ble født med livsmot, en enfoldig begeistring og en selvfølgelig tro på at jeg kan bevege verden.»

Vi er mange som er glade og takknemlige for at Per Fugelli ble født med sine helt spesielle gener, evner og egenskaper. Og ja, Per, du har begeistret og beveget mange!

Publisert: