Om nullutslippsmålet for biler i 2025, virkemidler og konsekvenser

KRONIKK: Vi har fire hovedgrep å velge mellom – eller kombinere – om vi skal nå målet om at alle nye biler skal ha null utslipp om litt over fem år.

Publisert: Publisert:

Skal en sette inn virkemidler som gjør det mulig å nå målet om nullutslipp fra alle nybiler i 2025, kan virkningene bli omfattende, til dels alvorlige, ifølge denne gjennomgangen fra Ståle Oftedal i Toyota Sørvest. Foto: NTB scanpix

Debattinnlegg

  • Ståle Oftedal
    Adm. direktør, Toyota Sørvest
  1. Leserne mener

I april 2017 sendte regjeringen ut følgende pressemelding: «Regjeringen legger til grunn at nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy i 2025. […] Forbedret teknologi i kjøretøysegmentene, slik at nullutslippskjøretøy blir konkurransedyktige med konvensjonelle løsninger, ligger til grunn for måltallene.»

I oktober 2019 er 45 prosent av nybilsalget av personbiler og 5 prosent av varebilsalget nullutslippsbiler. Bilregistreringsstatistikken for oktober 2019 kan tyde på at salget av elbiler har stabilisert seg på dette nivået.

Fire mulige strategier

Viktige spørsmål åpner seg om hvordan politikere tenker seg veien videre mot målet om at alle nye biler skal være nullutslippsbiler i 2025. Her er noen valg mulige valg, som kan kombineres:

  • Forsøke å forby salg av konvensjonelle kjøretøy.
  • Avgiftsbelegge nybilkjøp slik at alle velger elbil eller hydrogenbil.
  • Avgiftsbelegge bensin og diesel så høyt at alle velger elbil eller hydrogenbil
  • Satse på at teknologien forbedres så mye i nullutslippsbilene at de blir konkurransedyktige med konvensjonelle løsninger.

1. Forbud mot bensin- og dieselbiler

NRK skrev juli 2017 at hverken Høyre eller Ap vil lovfeste å forby salg av bensin- og dieselbiler. Teknisk Ukeblad skrev juli 2019 at EU-land, med dagens lovgivning, ikke har anledning til å forby markedsføring, import og registrering av diesel- og bensindrevne biler i 2030.

Konsekvensene av et slikt forbud, hvis det likevel skulle blitt innført, kan være:

  • Bilbrukere i næring og privat vil beholde sine eksisterende biler i drift i veldig lang tid framover, med effektene en gammel bilpark vil ha på utslipp og trafikksikkerhet.
  • Sannsynligvis må for eksempel utrykningskjøretøy unntas.
  • Importforbud av brukte bensin og dieselbiler.
  • Privatleie og leasing kan bli dyrere fordi elbiler ser ut til å ha svakere bruktbilverdier enn konvensjonelle biler.

2. Økte avgifter på nybiler

Utenom forbud finnes andre virkemidler: Avgiftsbelegge kjøp av alle konvensjonelle kjøretøy så hardt at alle velger elbil eller hydrogenbil.

Konsekvenser kan være:

  • Bilene beholdes «kjempelenge» fordi det blir for dyrt å kjøpe nye.
  • De gamle bilene vil holde seg svært godt i verdi.
  • Et avgiftssystem som straffer selv biler som bruker 0,30 l pr. mil så hardt at ingen ønsker å kjøpe dem.
  • Bilbrukere i næring og privat som ønsker å benytte diesel og bensinbiler, vil få kraftig økte kostnader.
  • Biler som blir kjøpt på «kjempehøye» avgifter kan bli svært attraktive som bruktbiler, slik at de likevel blir kjøpt, men med høyere rentekost enn i dag.
  • Bruktimport må avgiftsbelastes tilsvarende.

3. Økte avgifter på fossilt drivstoff

Bensin og diesel kan få så høye avgifter at ingen ønsker å kjøpe nye konvensjonelle biler. Kanskje tredoble prisene til over kr 60 pr. liter? Høye drivstoffpriser kan også kombineres med økte bompenger og rushtidsavgifter for å straffe bruk. Konsekvenser kan bli:

  • Én million diesel- og bensinbiler kan over natten bli nesten verdiløse i markedet fordi ingen ønsker eller har råd til å kjøre med dem.
  • Nyere bensin og dieselbilene kan bli eksportert mens de ennå har en verdi.
  • Kjøpsmønstre basert på privatleie og leasing vil sannsynligvis endres umiddelbart ved en tredobling av prisen på drivstoff, fordi restverdier på bruktbiler etter leietidens utløp blir usikre.
  • Bilbransjen vil rammes hardt ved en slik prisøkning over natten fordi mange har garantert for et antall gjenkjøp basert på dagens rammebetingelser, i tillegg til at bruktbillagrene på biler med konvensjonelt drivstoff kan falle brått i verdi. Det er ikke sikkert at biler som Toyota Prius, med et forbruk rundt 0,3 liter pr. mil ikke vil være attraktive, selv om det koster rundt 20 kr å kjøre en mil.
  • Staten vil tape inntekter på bortfall av bilavgifter og drivstoffavgifter.
  • Økte forskjeller mellom folk.
  • Det kan oppstå en livlig grensehandel på drivstoff.
  • Smugling og et svart marked for drivstoff kan oppstå.
  • Det må skilles mellom dieselpris på personbiler og lastebiler/busser/tungt maskineri for å ikke knekke norsk transportbransje.
  • «Bompengepartilignende» politiske konstellasjoner kan oppstå som vil forsøke å blokkere en slik avgiftspolitikk.

4. vente på ny teknologi

Neste mulighet er å vente på forbedret teknologi, slik at nullutslippskjøretøy blir konkurransedyktige med konvensjonelle løsninger. Satsing på at forbedret teknologi gjør at alle bilbrukere velger nullutslippsbiler uten stimuli fra forskjellige kjøp og bruksavgifter, kan føre til:

  • Fortsatt salg av diesel og bensinbiler i 2025, fordi lite tyder på at elektriske og hydrogendrevne biler vil være konkurransedyktige for alle brukere allerede i 2025.
  • Norge nærmer seg takten har EU har, med krav om at snittbilen skal ha et gjennomsnittsutslipp på 0,95 gram CO₂ pr. bil i 2030.
  • Valget man tar vil ha voldsom innvirkning på bedrifters og privatpersoners økonomi og transportløsninger.

Politikernes utfordring

Partiene må vurdere problemstillingene knyttet til målet om nullutslippsbiler i 2025 og ta stilling til:

  • Overgangsperiode med særordninger fra 2021 til 2025, eller umiddelbar innføring av virkemidlene i 2021?
  • Ønsker man å beholde dagens avgiftsinntekter?
  • Hvordan ser partiet for seg avgiftspolitikken på kjøp og bruk av biler i 2025?
  • Hvilke stimuli ønsker partiet eventuelt å benytte for at alle bilbrukere skal velge nullutslippsbiler i 2025?
  • Kan forbedret teknologi gjøre at alle brukere velger nullutslippsbiler i 2025?
  • Hva blir konsekvensene for bilbrukere i næring og privat dersom nullutslippsmålet gjennomføres etter partiets politikk?

(Ståle Oftedal var formann i elbilforeningen Norstart Rogaland 1997 til 2009 og har vært aktiv i flere fora for å fremme hydrogenbilintroduksjon i Norge. Han er også president i European Toyota Dealers Association (ETDA). Red.mrk.)

Les også

Ukens grønne tips: Små grep som kutter familiens klimautslipp

Les også

På jakt etter bruktbil? Her er rådene for å gjøre et kupp i 2020.

Les også

Andelen gratispasseringer i bomringen har aldri vært høyere

Les også

Forbrukerrådet: – La dama kjøpe bilen

Les også

Kan bruke strøm fra elbilen til å varme opp boligen


Stor overraskelse fra Tesla denne uken. Til dels latterliggjort, men kanskje blir den nye pickupen en suksess? Foto: Tesla/Reuters/NTB scanpix

Publisert: