La elva og leirskolen leve

GJESTEKOMMENTAR: Utdanning for bærekraftig utdanning har fått stor plass i Ludvigsen-utvalgets rapport. Handlingskompetanse er et stikkord. Hvorfor ser vi da en stadig rasering av leirskoletilbudet til norske elever?

Publisert: Publisert:

"Som lærer har jeg selv opplevd hvilken verdi leirskole har som fellesskapsbygger, som mestringsarena, som minnesskaper, som annerledesland og som kunnskapsformidler", skriver Lena Skår Størseth. Foto: Colourbox

Debattinnlegg

  • Lena Skår Størseth
    Lærer og smykkedesigner
Denne artikkelen er over tre år gammel

Har du hørt barnet ditt si: "Jeg skulle ønske naturen var inne", og kjent ditt eget indre barn bli barnsligere og barnsligere i rasende takt med denne økende motstanden mot naturen? Det har jeg.

Har du sett barnet ditt stå til livet i en elv, med hendene til værs i et slags naturens jubelbrus sammen med andre i like fargerikt regntøy? Det har jeg.

Moren i meg er oppgitt. Læreren i meg fortviler, naturelskeren i meg raser.

Jeg har sett forvandling. Og jeg tror det betyr noe. Pur uteglede var det vi var vitne til inne i et varmt klasserom på høstens første foreldremøte. Bilder fra det som sannsynligvis blir skolens siste leirskoleopphold. Moren i meg er oppgitt. Læreren i meg fortviler, naturelskeren i meg raser.

Som lærer har jeg selv opplevd hvilken verdi leirskole har som fellesskapsbygger, som mestringsarena, som minnesskaper, som annerledesland, som kunnskapsformidler. Leirskole er knitring i flammer, stille samtaler på kronglete stier, famlende åretak på speilblanke eller opprørte vann, det er nærkontakt med den spiselige naturen.Det er den elva de krysser. Det er den sekken de bærer på. Det er den kraften i gleden ved å komme fram.
Leirskole kan være som et dikt. Så fins det forbanna løgn: Kutt i leirskoletilbudet.

Opprørte foreldre

Siden 2002 har det skjedd en gradvis rasering av leirskoletilbudet til norske elever. Sist ute er Sandnes kommune som kutter sitt leirskoletilbud fra 1/1-2017. Hanne Grude Smeby skriver om det i Stavanger Aftenblad 22. september som engasjert mor på Sørbø skole. Stemmen hennes utgjør en del av et stort kor av opprørte foreldre, som har startet opprop mot nedleggelse av ofte godt innarbeidede leirskoletilbud, i det ganske land.
Parallelt kan man dessuten øyne en uthuling av leirskolebegrepet som bidrar til å pynte på statistikken: Flere aktører kaller en natts overnatting uten annen kompetanse enn skolens lærere, for leirskole. Ifølge opplæringsloven er leirskole definert som «opplæring ved bemannet leirskole eller annen aktivitet som ekskursjoner eller turer som er en del av grunnopplæringen med minst tre overnattinger i sammenheng».
Grunnen til denne begredelige utviklingen er at ordningen med statlig øremerkede midler til leirskoleopphold for kommunene, forsvant. Når midler ikke lenger øremerkes i en utmagret kommuneøkonomi, prioriterer man det som brenner. Man tenker ikke på det som er bærekraftig i et langt perspektiv. Det er menneskelig. Men det er ikke klokt.

Lovfest leirskoletilbudet

Jeg mener at vi ikke kan overlate avgjørelsen om leirbålets framtid til kommunebyråkrater eller skoleledere som kanskje må velge mellom å kutte i lærerstillinger på skolen, og å opprettholde tilbudet. Leirskoleoppholdet bør lovfestes som en del av det 10-årige grunnskoleløpet.

I februar fremmet SV og Sp et forslag om nettopp dette på Stortinget. På tross av konsensus om leirskolens verdi, fikk ikke innstillingen flertall. Hvor tok nå den såkalte handlekraften veien? Denne dikterende politiske handlekraften som norsk skole er underlagt, og som ofte går på tvers av forskningen. Når det kommer til leirskole, er brått må, erstattet av kan.

Himmel og hav, Isaksen

Dette skoleåret har man innført en time mer naturfag i uka for elevene på 5.-7. trinn. Det er interessant, om enn ikke overraskende å merke seg Isaksens argumentasjon for denne ekstra timen: «I dag har elevene så få timer naturfag at vi ligger under et kritisk nivå». (Aftenposten 8/9-15) Under et kritisk nivå ville kanskje en utenforstående tenke? Er vi ikke allerede over det kritiske nivået når det gjelder klodens tålegrense? Men den offentlige diskursen er så gjennomsyret av at alt holdes opp mot internasjonale rangeringer, at journalisten ikke lenger trenger å skrive hva dette nivået dreier seg om. Det er inneforstått. Og det handler altså ikke om nivået på verdenshavene. Det som du kanskje har hørt stiger. Det dreier seg om nivået på elevenes kompetanse i OECDs kunnskapsprosjekt, Pisa.

Men gir denne teoretiske kunnskapen og testfokuset den kompetansen vi trenger for framtida? Bidrar den til å utdanne for en bærekraftig utvikling som vi er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler, og gjennom Opplæringsloven og Kunnskapsløftet?

"Forskning har vist at testdrevne skoler er lite egnet til å utdanne elever som kan bidra til en bærekraftig utvikling", sier naturfagsdidaktiker Astrid Sinnes og jusprofessor Christoffer Eriksen (2015).
Derimot anses det som sentralt i en utdanning som fremmer bærekraftig utvikling, «at skillet mellom skolen og verden utenfor brytes ned slik at elever får erfaringer fra verden utenfor skolen gjennom møte med autentiske læringskontekster» (Astrid Sinnes, 2015).
Det er, sier blant annet klimapsykologen Per Espen Stoknes, slik at kunnskaper og holdninger ikke fører til endrede handlinger, men at det er endring i handlinger som fører til endrede holdninger.

Bærekraftige liv

I det vi står overfor den 6. utryddelsen, havet er fullt av plast, og høststormene tiltar i styrke, er det ingen tvil om at vi trenger endrede holdninger. Skolene må bli steder der elevene kan lære å leve bærekraftige liv. Der de også kan lære å bære vekten av seg selv - både fysisk og psykisk.

Det er en kompleks problemstilling. Men det fins i alle fall svar som er like riv ruskende gale som 29 grader i september: Å fjerne leirskoletilbudet og det potensialet det innehar som arena for handling og forvandling.

Dette er min siste gjestekommentar i avisa, og jeg takker for meg med tre setninger som inneholder mye av kjernen i mitt engasjement: La elva og leirskolen leve. Dra ut på tur. Pisa kan dra til pises.



Publisert: