Nei til mer fjernvarme i Stavanger!

KRONIKK: Utbygging av fjernvarme i Stavanger koster for mye og er i strid med byens egen klimapolitikk. Men for Lyse er det lønnsomt.

Skal også gater på Våland, i Kannik, på Vestre platå og i Bjergsted bli anleggsområde, slik som i Avaldsnesgata på Storhaug i 2020?
  • Torfinn Ingeborgrud
    Torfinn Ingeborgrud
    Stavanger
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Mens de fleste er opptatt av strømpriser og pandemi, har Lyse sendt inn en søknad om konsesjon til å levere fjernvarme i Stavanger sentrum og Bjergsted-området. Hvis NVE sier ja betyr det at flere kilometer med gater på Våland, i Kannik, på Vestre platå og i Bjergsted må graves opp.

Men andre sider ved dette er mye mer alvorlig.

Dyrere og dårligere

Søknaden om konsesjon er nå på høring, politikerne i Stavanger skal si ja eller nei til mer fjernvarme i formannskapet 3. februar.

Forrige gang politikerne i Stavanger debatterte fjernvarme, var i mars 2015. Den gang sa 45 av 67 i det daværende bystyret ja til en såkalt varmestrategi. De vedtok også tilkoblingsplikt i områdene med fjernvarme.

Dette skapte stor debatt. Flere utbyggere hevdet at tilkoblingsplikt ville bety dyrere og dårligere løsninger for innbyggerne.

I den nye søknaden forventer Lyse at tilkoblingsplikten utvides. Dette tar selskapet for gitt, til tross for at søknaden gjelder et område som ligger utenfor det området bystyret definerte til framtidig fjernvarme.

Rådmannen foreslår i saksframlegget at Stavanger skal være positiv til søknaden, men nevner ikke tilkoblingsplikt. Rådmannen gjør heller ingen vurdering av hvordan denne store investeringen vil påvirke kommuneøkonomien. I saksframlegget mangler også vurderinger knyttet til hva fjernvarmen vil koste innbyggerne, eller hvordan det vil påvirke mulighetene til å nå vedtatte klimamål.

Selvmotsigende

For å ta det siste først, både Lyse og rådmannen skriver at avfallsenergi er klimanøytral. Dette stemmer ikke. Vi vet at cirka 50 prosent av karbonet i avfallet har fossilt opphav, og dette ender som CO₂ når avfallet brennes. Disse klimautslippene skal tilordnes fjernvarmen. Dette er en beregningsmåte som Norge har bundet seg til i og med at vi har sluttet oss til EUs fornybardirektiv.

Hvis vi aksepterer Lyses påstand om at av­falls­energi er klimanøytral, gir vi denne energien et urimelig konkurransefortrinn. Uansett hvor gode hus vi bygger, og uansett hvor gode varmepumper vi konstruerer, vil de aldri kunne konkurrere mot fjernvarmen. Ut fra Lyses tankegang er det like greit å slutte å bruke isolasjon i husene, de skal jo uansett varmes med klimanøytral energi.

Sannheten er at store investeringer i av­falls­basert fjernvarme binder oss til langvarige, store avfallsmengder og utslipp. Pengene bør heller brukes til tiltak som reduserer avfallsmengdene og utslippene.

Politikerne har faktisk allerede fattet et vedtak om dette, men det ser det ut til at både Lyse og rådmannen glemmer. Bystyret vedtok i 2018 et mål om at avfallsmengdene skal reduseres fra 425 til 300 kilo pr. person innen 2030. Og vi vet at de må mye mer ned for å nå målet om fossilfri kommune i 2040.

Framtidige avfallsmengder bør selvfølgelig vurderes før en begynner å grave opp gatene.

Hvis vi sammenligner med varmepumper, blir fjernvarme kanskje fire–fem ganger dyrere.
«I 2020 kom fortsatt 26 prosent av energien i Lyses leverte fjernvarme fra fossil gass», skriver Torfinn Ingeborgrud. Her forbrenningsanlegget for fjernvarme i Lervig i Stavanger.

Midlertidige?

Historien forteller oss at vi bør være skeptisk til å gi Lyse fullmakter når det gjelder fjernvarme. Lyse har hatt som strategi å selge inn fjernvarme uten å koble nye områder sammen med hoved­røret. Selskapet har tjent på å la de midlertidige, gassbaserte løsningene stå så lenge som mulig. I 2020 kom fortsatt 26 prosent av energien i Lyses leverte fjernvarme fra fossil gass, som de kjøpte fra seg selv.

NVE skriver i sin veileder om midlertidige varmesentraler at de «kan i noen tilfelle være nødvendig», men «skal bare benyttes i en avgrenset periode på maksimalt 5 år».

Lyse har hatt slike løsninger i opptil 15 år.

Denne utbyggingsstrategien har i løpet av de siste 11 årene ført til at 118.000 tonn CO2 har blitt sendt opp i atmosfæren, og totalt unødvendig skadet klimaet. Vi vet at CO2 blir værende i atmosfæren i cirka 200 år, Lyses kreative påfunn skal betales av våre etterkommere.

Vi skal være glade for at ingen av de andre fjernvarme-leverandørene i Norge leverer fjernvarme basert på fossil energi.

Prisen

Men hvor dyrt blir dette for innbyggerne?

Lyse har vedtatt at prisen på fjernvarme skal følge prisen på strøm. Hvis vi bruker gammeldagse panelovner, blir det altså like dyrt med fjernvarme som med strøm. Men hvis vi sammenligner med varmepumper, blir fjernvarme kanskje fire–fem ganger dyrere.

Det er også verdt å legge merke til at regjeringens nye strøm­støtte­ordninger ikke gir penger til fjernvarme­kunder.

Og hvordan vil det påvirke kommuneøkonomien?

Den nye utbyggingen av fjernvarme vil sannsynligvis koste flere hundre millioner. Dette er fellesskapets midler. Lyses investering betyr mindre overskudd og mindre utbytte til eierkommunene.

I tillegg vil oppgraving av kilometervis med gater bli en belastning for innbyggerne og næringslivet, noe som igjen vil påvirke skatteinntektene.

Vi må si nei.

I Stavanger har vi et mildt kystklima, og vi ser at det blir varmere. Dessuten blir husene som bygges stadig bedre, behovet for oppvarming går ned. Videre satsing på avfalls­basert fjernvarme vil binde Stavanger til en kurs med store avfallsmengder og store klimautslipp. En slik utbygging vil gjøre det vanskeligere å nå de vedtatte klimamålene, og det vil hindre satsing på klimamessig bedre løsninger.

Publisert: