Mustafa og «hordene» – om den frykt­baserte utlendings­politikken

DEBATT: Skal fryktbasert politisk retorikk – eller menneskers rettigheter – styre utlendingsmyndighetene?

Rolf Antonisen, fagansvarlig for familieinnvandring i UDI, svarte åpent på spørsmålene fra Leo Ajkic i dokumentarserien «Uønsket» om Mustafa Hasans kamp for å få leve videre i Norge.

Debattinnlegg

  • Arne Viste
    Arne Viste
    Menneskerettighetsforkjemper
Publisert: Publisert:

Mustafa Hassan kom til Norge som 6-åring i 2008. Da han fylte 18 år, fattet UDI utvisningsvedtak og UNE opprettholdt dette, men domstolene avgjorde at vedtaket var ulovlig. I februar 2022 fikk Mustafa derfor oppholdstillatelse i Norge.

Leo Ajkic er programleder i dokumentarserien «Uønsket» på NRK TV som belyser Mustafas situasjon.

I tv-serien reiser Rolf Anthonisen, som er direktør i UDI noen meget viktige spørsmål som fortjener å bli besvart:

  • Anthonisen: «Og spørsmålet blir hvilke konsekvenser det får hvis man gir Mustafa opphold.
    Vil veldig mange andre også måtte få opphold?
    Vil det være mange andre som ikke ønsker å returnere etter et avslag?
    Vil det være mange andre som prøver seg og gir uriktige opplysninger?»
  • Ajkic: «Selv om Mustafa fortjener å være her og har sterk tilknytning så kan vi ikke. Da må vi gjøre det med flere folk. Er det så enkelt som det?»
  • Anthonisen: «Det er så enkelt som det.»
Dokumentarserien «Uønsket» på NRK TV om Mustafa Hasans kamp for å få bli i Norge ble ledet av Leo Ajkic.
Les også

Aftenbladet mener: «En viktig dom»

Fryktbasert retorikk

UDI skal sikre at loven følges slik at alle som har krav på opphold i Norge, får sine rettigheter ivaretatt. Mustafas opphold var ikke en gave fra UDI, UNE eller domstolene. Mustafa har bare fått oppfylt sin rettighet, etter norsk lovgivning, besluttet av vårt folkevalgte i Stortinget gjennom demokratiske prosesser. UDI er ikke et organ som skal synse og dele ut «gaver» etter eget forgodtbefinnende. UDI skal heller ikke la seg påvirke av politikere, medier eller opinionen i enkeltsaker. UDI skal følge loven ved å sørge for selv å aldri bryte den, samt bidra til at ikke andre bryter den.

I tv-serien begrunnes utvisningen av Mustafa med velkjent og fryktbasert politisk retorikk: Hva blir konsekvensene – mister vi kontrollen over innvandringen?

Denne tankegangen er medvirkende årsak til feilvurderingene UDI og UNE gjorde i Mustafa-saken. Feilen har påført samfunnet store kostnader og bidratt til at tilliten til utlendingsforvaltningen forvitrer. Men det er først og fremst Mustafa selv som har blitt rammet.

De ulovlige vedtakene i et stort antall asylsaker er særdeles brutale. Spørsmålet som UDI, ved Rolf Anthonisen, burde reist i programmet «Uønsket», er derfor dette: Hvilke konsekvenser får det hvis vi tar feil?

I 2004 slo Erna Solberg fast at Trondheim snart ville være Somalias største by fordi de åpnet kommunale bygg for uønskede mennesker, slike som Mustafa. Andre byer fulgte likevel etter Trondheims eksempel i det som omtales som ordføreropprøret: «I min by lar vi ikke folk sulte og fryse i hjel!». 18 år senere er Mogadishu fortsatt Somalias største by med 1,2 millioner innbyggere. Likevel fortsetter den politiske retorikken som spiller på frykten for masseinnvandring, helt uten faglig grunnlag.

Les også

Sven Egil Omdal: «Det gir lite mening å synge søtt om barnet som ble født i Betlehem, hvis vi ikke samtidig snakker alvorlig om gutten som blir utvist fra Asker»

Mustafa-saken engasjerte svært mange, ikke bare i hjemkommunen Asker – der Høyre-ordføreren talte hans sak, – men også rundt om i Norge.
Var de fryktede «konsekvensene»
i det hele tatt relevante for UDIs
vurdering av om Mustafa Hasan
hadde krav på lovlig opphold?

UDI har svarene

Samfunnsoppdraget til UDI er blant annet å gi Justisdepartementet og samarbeidende departementer faglig baserte bidrag og beslutningsgrunnlag i forbindelse med regelverksprosesser. Og UDI har gjennom mer enn 20 år bestilt mange forskningsrapporter, flere av dem gir faktisk god innsikt i disse spørsmålene.

Med sin rådgivende rolle bør UDI opplyse om hva forskningen sier om følgende:

  • Hva er de viktigste faktorene som påvirker antallet flyktninger som får oppholdstillatelse i Norge hvert år?
  • Hva er de viktigste faktorene som påvirker returarbeidet?
  • Hva er de viktigste faktorene som påvirker troverdigheten i asylintervjuene?

Nå, flere måneder etter at Mustafa fikk lovlig opphold, vet UDI faktisk også svarene på de spørsmål UDI selv reiste i «Uønsket»:

  • Hvor mange andre saker har UDI identifisert som nå må få opphold etter at Mustafa fikk det?
  • Har returarbeidet blitt vanskeligere etter at Mustafa fikk opphold?
  • Har troverdigheten i asylintervjuene sunket etter at Mustafa fikk lovlig opphold?

Men i stedet for å opplyse, velger UDI dessverre å bygge opp under den fryktbaserte, politiske retorikken.

Mest bekymringsfullt er likevel hvorfor denne fryktretorikken var viktig for UDI i Mustafa-saken. Var disse fryktede «konsekvensene» i det hele tatt relevante for UDIs vurdering av om Mustafa Hasan hadde krav på lovlig opphold i Norge?


Publisert: