Er Norge forberedt på terror­bombing?

KRONIKK: Troen på at terrorbombing hørte historien til, var feil. Knapt noen trodde at vi igjen skulle oppleve bombing av byer og sivile mål i Europa.

Boligblokker etter russisk bombing mot et boligområde i hovedstaden Kyiv, tirsdag denne uken, på krigens 20. dag.
  • Tom Henry Knutsen
    Generalmajor(p), Luftmilitært samfund
  • Øyvind Strandman
    Brigader(p), Luftmilitært samfund
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vi som delte 1990-tallets urokkelige tro på evig fred og fordragelighet, tok dessverre feil. Forsvaret ble sterkt redusert fra å være et invasjonsforsvar til å bli et innsatsforsvar. De kapasiteter som ikke passet inn i det nye konseptet, ble nærmest nedlagt – og luftvernet var et offer for denne strategien.

Skal man beskytte seg mot slike angrep, kreves både et aktivt element i form av et luftvern mot en trussel fra luften, og et passivt element i form av beskyttelsestiltak for sivilbefolkningen.

Luftmilitært Samfund (LMS) har registrert at regjeringen har valgt å stadig utsette investeringene i langtrekkende luftvern. Regjeringen har valgt å neglisjere de klare og entydige anbefalingene fra både nåværende og tidligere forsvarssjef. Solberg-regjeringen sto fast på at denne viktige kapasiteten skulle utsettes til etter 2028. Daværende leder av forsvarskomiteen, Anniken Huitfeldt, mente at luftvernet måtte prioriteres høyere. Vi venter på nye prioriteringer.

Vi har i dag en meget begrenset nasjonal luftvernkapasitet gjennom NASAMS-systemet. Dette systemet er utmerket, men vi har kun tre batterier og begrenset kapasitet. NASAMS vil ikke alene kunne etablere en tilfredsstillende luftvernparaply over de strategisk mest viktige områdene i landet.

Luftvernartilleribataljonen (LvBn) fra Ørlandet skyter med NASAMS III luftvern på Andøya. NASAMS står for Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System og er utviklet av Kongsberg Gruppen i samarbeid med den amerikanske våpenprodusenten Raytheon Company.

Hovedstadens sårbarhet

Luftvern er viktig av tre årsaker:

For det første skal vi forsvare nasjonal strategisk infrastruktur, beslutningsapparatet og befolkningssentra. Fra 1960 til 1990 hadde Norge et meget effektivt, langtrekkende strategisk luftvernsystem – amerikanske NIKE – mot datidens trusler. Systemet var gruppert rundt hovedstaden og dens funksjoner. Med sin enorme rekkevidde på 150 km ga systemet en meget effektiv luftverndekning over store deler av Østlandet.

Utstilling av NIM-14 Nike Herkules (nærmest) og NIM-3 Ajax ved Trøgstad fort. NIM-14 ble tatt i bruk i 1958 og hadde en rekkevidde på 150 km. NIM-3 ble tatt i bruk i 1953 og hadde en rekkevidde på 50 km.

Da NIKE-systemet ble nedlagt i 1990, ble det aldri erstattet av et tilsvarende system. Det strategiske luftforsvaret i øst ble glemt, og Østlandet ligger nå «åpent».

Når vi nå ser hvordan russerne opererer i Ukraina, er det på tide å reetablere luftvern over Østlandet og styrke andre deler av landet. Det må anskaffes en langtrekkende luftvernkapasitet som også kan stå imot hensynsløs terrorbombing.

Samtidig er det nødvendig å ta inn over seg at krigføringen i Ukraina har vist at det også er behov for en styrking av den sivile beredskapen for å beskytte strategisk infrastruktur, beslutningsapparat og befolkningssentre. Mange har begynt å bekymre seg for tilfluktsrom og atomberedskap, noe som ikke har vært på agendaen siden den kalde krigen. Det har lenge vært kjent at Norges sivile beredskap og evne til å beskytte sivilbefolkningen i væpnet konflikt heller ikke er tilfredsstillende.

De utbombede restene av teaterbygningen i havnebyen Mariupol øst i Ukraina, der flere hundre kvinner og barn, kanskje så mange som over 1000 mennesker, gjemte seg i kjelleren.
Satellittbilde av teaterbygningen før bombingen – med «BARN» (russisk: «ДЕТИ») tydelig merket både foran og bak bygningen.

Ilandsetting og F-35

For det andre er det avgjørende for Norges sikkerhet at vi er i stand til å ta imot allierte forsterkninger. Vår sikkerhetspolitikk er bygget på mottak av alliert hjelp. Det er etablert gode planer for dette, men skal vi kunne dra nytte av disse, må områdene for ilandsetting kunne forsvares.

Hovedmottaksområdene ligger i Ofoten, Trøndelag og Oslofjord-området. Alle disse må ha en luftverndekning som sikrer en trygg ilandføring.

De nye jagerbomberne F-35 er for dårlig sikret på basene og trenger bedre luftvern.

For det tredje må vi forsvare Luftforsvarets kampbaser. De er attraktive og selvsagte mål, forsterket av den formidable kampkraften F-35 utgjør i luften. For en fiende vil det enkleste være å sette flyene ut av spill når de står på bakken. I dag er beskyttelsen av våre baser ikke tilfredsstillende.

Norge har investert nærmere 100 milliarder i F-35, men viljen til å forsvare denne investeringen og formidable kapasitet er dessverre for lav. De tre basene som er utpekt som kampbaser eller alternative baser for operasjoner med F-35, ligger alle nær hovedområdene for mottak av allierte forsterkninger. Rygge ligger også nær nasjonal infrastruktur, beslutningssentra og landets mest folkerike område. Luftvernsystemer med kapasitet mot missiler vil gi den beskyttelse som er nødvendig for forsvar av alle de tre kritiske områdene.

Kan komme raskt på plass

Med et klart blikk mot det som nå skjer i Ukraina, er tiden inne for våre politikere til å lese tidligere forsvarssjef Bruun-Hansens fagmilitære råd én gang til. Her er han klar i sin anbefaling og ber om tre enheter med langtrekkende luftvern. Når også nåværende forsvarssjef ber om en tidligere styrking av luftvernet, bør dette rådet lyttes til. En anskaffelse av strategisk luftvern kan ikke utsettes lenger. Det finnes både europeiske og amerikanske systemer på markedet (hyllevare) som er operative og vel utprøvd.

Vi hører stadig at det i dag ikke er en direkte trussel om en væpnet konflikt i vårt område, men krigen i Ukraina har vist oss alvoret. Det må nå tas grep og de utfordringer vi står overfor må på agendaen. Uansett utfall av krigføringen har det blitt et helt annet sikkerhetspolitisk klima i Europa og verden for øvrig.

Det mest tillitvekkende vil være å intensivere arbeidet med å lukke de gapene som allerede er erkjent militært og politisk, slik som manglende luftverndekning. Norge er heldig stilt med en sterk økonomi og høy kompetanse som muliggjør raske beslutninger.

Publisert: