Fellesskapet vil få mindre fra sokkelen med en omstillingsavgift

DEBATT: Det foreslås en omstillingsavgift på olje- og gassproduksjon, tidligere også kalt en produksjonsavgift for klima og omstilling. Den vil påvirke statens inntekter negativt.

En omstillingsavgift for olje- og gassproduksjon, som SV har fått Ap/Sp-regjeringen med på å utrede – vil være uheldig for utnyttingen av reservoarene på sokkelen. Dermed reduseres statens inntekter, argumenterer Arild N. Nystad, tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet. Bildet er fra Johan Sverdrup-feltet på Utsirahøyden.

Debattinnlegg

  • Arild N. Nystad
    Arild N. Nystad
    Daglig leder, Petromanagement; tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet
Publisert: Publisert:

En slik omstillingsavgift er en bruttoskatt. Dersom omstillingsavgiften behandles som en kostnad som kan trekkes fra petroleumsskattene, er den noe mildere i formen enn en ren bruttoskatt uten fradragsmulighet.

I første tilfelle er nettoeffekten av omstillingsavgiften liten, siden staten dekker 78 prosent av omstillingsavgiften gjennom marginalskatten, beskrevet som «å ta penger fra én lomme over i den andre lommen».

Les også

Hilde Øvrebekk: Oljeseier til Ap og Sp i stats­budsjettet

Verdien av nøytralitet

Bruttoskatter er imidlertid svært ugunstig for verdiskapning innen petroleumsvirksomheten. Utnyttingen av reservoarene påvirkes negativt og gir tap av samfunnsøkonomisk verdi.

Når en først investerer milliarder av kroner for utvinning av olje og gass, er det viktig at de økonomiske verdiene av ressursene maksimeres ved at marginalressursene innen et felt behandles nøytralt.

Utvinningsgraden i olje- og gassfelt påvirkes av teknologi, brønner/plattformer og økonomiske forhold, inkludert skatter. Utvinningsgraden har variert fra under 20 til over 60 prosent på norsk kontinentalsokkel. Bruttoskatter vrir de relative prisene (for kostnad, inntekt, diskonteringsrate) etter skatt slik at marginale ressurser kuttes ut, både små marginale felt som ellers kan knyttes opp mot etablerte installasjoner, og de marginale ressursene innen et større felt hvor graden av sensitivitet avhenger av geologi og reservoaregenskaper. Av denne grunn er skattenes nøytralitetsegenskaper viktige.

Staten har siden 1986 systematisk avviklet bruttoskatter som produksjonsavgiften (8–16 prosent for olje avhengig av produksjonsnivå, og 12,5 prosent for gass) og «sliding scale» på felter (eierandelen avhengig av produksjon). Dette medførte økt nøytralitet.

De siste justeringene i skattesystemet medførte direkte utgiftsføring av investeringer ved beregning av særskatten (56 prosent), mens selskapsskatten (22 prosent) behandles som tidligere med avskrivninger over seks år. Særskatten er et nøytralt tillegg til selskapsskatten med momentan avskrivning.

En har fortsatt et lite avvik i nøytraliteten ved at en ikke innfører momentan avskrivning for selskapsskatten, noe som medfører litt lavere insentiv for å investere. Siden selskapene benytter et høyere avkastningskrav (etter skatt) enn samfunnet (før skatt), kan en svak subsidiering av kostnadssiden sikre den samfunnsøkonomisk optimale ressursutvinning og maksimering av grunnrenten.

Kontantstrømbeskatning

Egenskapene til petroleumsskattene etter denne endringen er nå meget gode med hensyn til forvaltning av petroleumsressursene, og de gir gode insentiver for å sikre de samfunnsøkonomiske verdiene ved effektiv ressursutvinning av reservoarene. Felt som er bedriftsøkonomisk lønnsomme, er også samfunnsøkonomisk lønnsomme, – og en hindrer at felt som ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomme, likevel blir bedriftsøkonomisk lønnsomme.

En ren kontant­strøm-beskat­ning er gunstig for ressursutvinningen av petroleumsfelter. Kontantstrømsbeskatning ble introdusert av E.C. Brown i 1948 («Business-Income Taxation and Investment Incentives»). Et slikt system har vært drøftet av ressursøkonomer i Norge siden 1980-årene. Kontant­strøm­skatt sikrer at de marginale skatteandelene på inntekt og kostnad er like, slik at de relative prisene før og etter skatt er uendret. Disse egenskapene er svært viktig for effektiv utnytting av petroleumsressursene i de enkelte olje- og gassfeltene, slik at den samfunnsøkonomiske verdien maksimeres.

Maksimerer verdiskapningen

Norge har vært ledende i å utnytte samspillet mellom teknologien og insentivene for å maksimere verdiene og sikre grunnrenten for samfunnet ved en effektiv og høy utvinningsgrad på de enkelte feltene. En kontant­strøm­skatt maksimerer verdiskapningen for både samfunnet og selskapene. Siden fokuset for petroleumssektoren framover dreier seg mot utvinning i etablerte områder, hvor marginale ressurser i satellittfelt og marginale ressurser får relativt sett større betydning, blir nøytralitet i petroleumsskattene svært viktig.

De direkte økonomiske andelene (SDØE) medfører at staten investerer med samme andel som den senere får inn av inntekter. Fiskaleffekten av SDØE er lik en ren kontant­strøm­skatt. Summen av nøytrale skatter og SDØE er en meget effektiv måte å sikre grunnrenten for samfunnet på.

Publisert:
  1. Norsk sokkel
  2. Statsbudsjettet 2022
  3. Oljepolitikk
  4. Omstilling
  5. Olje og gass

Mest lest akkurat nå

  1. Lastebil i ferd med å miste lasten ved flyplassen - må ha hjelp av kranbil

  2. I kveld kan snøen komme

  3. Viking-trener får ny jobb

  4. Mobil bak rattet: Nå kan boten bli enda høyere

  5. Ny fabrikksjef hos Nortura Forus

  6. Planlegger barnehage til 150 millioner ved Mosvatnet