Tvilsom markering av byjubileet

I det siste har man i Aftenbladet kunnet lese om at det nylig, på oppdrag fra Stavanger kommune, har blitt utarbeidet et forslag til en svulstig tursti som skal ende opp høyt oppe på Ullandhaugtårnet.

«I stedet for å satse på det omstridte tursti-prosjektet burde våre lokale politikere med Mossige i spissen, heller gå inn for å løfte frem den opprinnelige historiske minnebruken av stedet», skriver Sigvald Grøsfjeld.

Debattinnlegg

  • Sigvald Grøsfjeld
    Sigvald Grøsfjeld
    Hafrsfjord, cand.philol.
Publisert: Publisert:

Anledningen er det forestående byjubileet i 2025. Foruten det rent estetisk høyst tvilsomme aspektet ved forslaget, som allerede har foranlediget mange negative reaksjoner, har det fra politisk hold også blitt reist spørsmål ved tiltakets eventuelle historiske relevans.

Frode Myrhol (FNB) har et poeng når han 24.11. stiller seg tvilende til at forslaget kan knyttes til Stavangers historie eller ha annen relevans for byjubileet, og at det således har noe historieløst over seg. Dag Mossige (Ap) påpeker riktignok at de 16 temmelig anonyme minnesteinene av marmor som i dag står i en klynge ved siden av Ullandhaugtårnet, har sin egen historie som rester av det gamle Haraldstårnet, som ble delvis rasert av tyskerne under krigen. Det ble til slutt revet i 1963 for å gi plass til det nåværende Ullandhaugtårnet som ble reist i 1964.

Les også

Tursti til topps kan bli Stavangers neste attraksjon

Haltende argumentasjon

Men Mossiges argumentasjon er haltende, for både Haraldstårnet og de 16 minnesteinene ble i sin tid reist, ikke som et monument over Stavanger bys historie, men som et lokalt monument over regionens fremtredende andel av rikshistorien i vikingtiden, med slaget i Hafrsfjord som den helt sentrale begivenheten. Selve navnet, Haraldstårnet, vitner i klartekst om dette. Det samme gjør det faktum at alle kongebesøkene på Ullandhaug, i hvert fall frem til forrige riksjubileum i 1972 (Oscar 2., Haakon 7. og Olav 5.), har funnet sted i en entydig rikshistorisk kontekst, ikke en lokal.

Tårnet og steinene ble riktignok reist i regi av Stavanger Turistforening, men foreningen favnet, den gang som nå, over et langt større område enn selve byen. Og, Ullandhaug hvor monumentet ble reist i årene 1895–1896, lå den gang utenfor Stavanger i nabokommunen Hetland, og ble ikke en del av Stavanger før i 1965. Da var Haraldstårnet allerede historie, og minnesteinene redusert til nærmest tause minner om det monumentet som hadde vært.

I stedet for å satse på det omstridte tursti-prosjektet burde våre lokale politikere med Mossige i spissen, heller gå inn for å løfte frem den opprinnelige historiske minnebruken av stedet, ved å sørge for at det i det minste, blir reist et informasjonsskilt med grundig omtale av det gamle Haraldstårnet og minnesteinene.

Senter i Ullandhaugtårnet

Og, siden forsøket på å få etablert et historiesenter ved Møllebukta ble skrinlagt i fjor, burde man få undersøkt hvilke muligheter det er for i stedet å etablere et slikt senter inne i tårnet. Det ville være en verdig måte å løfte opp og ivareta stedets arv som historisk minnested over vår lokale andel av Norges gamle historie.

Les også

  1. – Tursti til Ullandhaugtårnet – attraksjon eller rasering?

  2. – Dette er rasering av Sørmarka

  3. – Sørmarkas ro og hvile fryktes å bli lagt død

Publisert:
  1. Debatt
  2. Stavanger kommune
  3. Stavanger Turistforening
  4. Frode Myrhol
  5. Dag Mossige

Mest lest akkurat nå

  1. Forsker har ikke funnet tegn til planten på fem år

  2. Strømsmell for Helgø Meny – tapte 14 millioner i fjor

  3. Drapet i Nilsabakken: Trekker anke etter drapsdom

  4. Ordføreren om Braut Haaland-hyllesten: – Det var denne måten det måtte skje på

  5. – For en glede det må være å spille med fullsatt stadion

  6. De ble fra­tatt sønnen sin av barne­vernet. Så finner helse­syke­pleier en urovekkende kul på lille­brorens hode