Er du lei av Faurefjell-saken? Si nei!

DEBATT: Faurefjell kommer igjen opp til behandling. Hvis kommunestyret sier nei til utsatt frist, vil Olje- og energidepartementet (OED følge opp og si nei. Da er vi ferdige med saken.

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

OED sa nei til fornyet utsatt frist for Norsk Vind i Flekkefjord nylig. Den saken har gått parallelt med Faure. Et tydelig kommunestyre i Flekkefjord, som ikke har latt seg påvirke av utbyggers mangelfulle kunnskap om lokale konsekvenser, har ønsket å ta vare på sine innbyggere.

I Faurefjellsaken har vi stemt inn politikere som sa nei til vindkraft på Faure før de ble valgt, men som nå vakler på sitt valgløfte. Tillit bygges gjennom handling – ikke gjennom ord. Da bør valget være enkelt. Et enstemmig storting sa i 2020 nei til at vindkraftutbyggere skulle få utsatte frister gang på gang. Grensa ble satt til at anlegg skulle være ferdig bygd innen 31.12.21. Den er passert. Norsk Vind har selv satt seg i denne situasjonen.

De ønsket å øke størrelsen på turbinene og leverte en anleggsplan, som ikke tilfredsstilte NVEs egne krav til hva en slik plan skal inneholde. Den ble vurdert som for dårlig av Statsforvalter, Bjerkreim kommune og fylkeskommunen. Det er et dårlig tegn at et selskap med så mange vindkraftanlegg bak seg, enten ikke vet bedre eller – enda verre – ikke vil ut med all kunnskapen de sitter på.
Sakspapirene til Faurefjell sier at utbygging vil være skadelig for oppvekstmiljø. Andre helsevurderinger er ikke gjort.

Kupert landskap, mer støy

Søvnstudier fra Sverige viste at mennesker får redusert søvnkvalitet når de utsettes for vindkraftstøy. Vindkraftverkene på Vardafjell og i Tysvær viser at støy fra vindturbiner er en betydelig helserisiko i norsk, krevende topografi. NVE og FHI sier begge at vi ikke har nok kunnskap om helsevirkninger fra norsk topografi, støy og refleksjoner. En undersøkelse er gjort på Lista. Den viste et langt høyere antall plaga og sterkt plaga enn det Miljødirektoratet har lagt til grunn for som støygrensen for vindkraft, Direktoratet mener ingen burde bo nærmere enn en km fra turbiner på 126,5 meter, 2,3MW. På Faurefjell vil de bygge 5,6MW, 200 meter høye turbiner i et enda mer kupert terreng.

Støyvurderingene utbygger er ansvarlig for, baserer seg på for høy gjennomsnittstemperatur, at turbinen skal ha støyreduserende vipper på vingene og gå i redusert (stillere) modus. Det betyr at turbinene i utgangspunktet er for store siden de ikke kan gå i normal drift. Dersom de går i normal drift vil støyen øke med 3 dB for alle rundt, og mange boliger kommer over støygrensen. Hvis korrekt (lavere) årstemperatur brukes, vil støymodelleringen vise økte og mer korrekte støyverdier. Da vil en få frem hvor mange bygninger som faktisk vil kommer over grenseverdien – noe de fremlagte støymodelleringene ikke viser.

Siden norske regler baserer seg på danske regler med flatt landskap, blir ikke refleksjoner vurdert. Tar man med refleksjoner i bart fjell vil støyen bli mye høyere. En fersk rapport vurderer støyen med refleksjoner til å kunne bli over 50 dB for husene på Skjæveland. I tillegg forutsetter den norske støygrensen av det er samme vind ved bolig som ved turbin, slik at turbinstøy maskeres ved kraftig vind. Det er ikke tilfellet når turbinene står mye høyere i terrenget. I Belgia og Nederland har det vært rettssaker om støyregelverk og lokale forhold. Støyregelverket der ble funnet ugyldig fordi hvert land måtte ha egne vurderinger. I Norsk landskap blir det enda viktigere.

Husprisene går ned

Det ble satt krav i konsesjonen til Faure at ingen hus skulle komme over 45 dB Lden (måleenhet for støy i løpet av et døgn red.anm.) Kommer bygninger over 45dB Lden på Faure, brytes konsesjonen.

Forskning fra Sverige viser at hus solgt innenfor to kilometer av store turbiner har redusert salgsverdi med inntil 40 %. i Danmark og Nederland kompenseres en automatisk for noe av verditapet. I Bjerkreim mister familier både investeringene sine og arven sin.

Forskning fra Danmark viser at mennesker over 65 år får økt bruk av sovemedisiner og antidepressiver, når de bor nært vindkraft. Vi bør unne våre eldre mer enn å bo i lydrefleksjonene fra vindturbinene – et valg de ikke kan ta når ny aldershjem er bygd.

Advokat Bjørn Stordrange, har vurdert avtalen Bjerkreim med ordfører har forhandlet fram med Norsk Vind. Han mener den er lite troverdig og har gjort en vurdering av habiliteten til de to som kommuneadvokaten satte som inhabile, og finner at de er habile. Saken er klaget inn til kommunestyret for lovlighetsvurdering. God forvaltningspraksis er å behandle den saken før man eventuelt gir en vurdering av utsatt frist.