Skal Pedersgata bli ei utelivsgate?

KRONIKK: Pedersgata er i ferd med å bli totalt forandret uten en eneste høring eller analyse av konsekvensene. Hvor mange barnefamilier vil bosette seg i et strøk der det blir stadig flere skjenkesteder?

Det gamle trehuset i Pedersgata 59, med trappa, er i dag bolig, slik de fleste husene i dette tett bebygde området er. Nå skal trappa rives og huset bygges om for å bli skjenkested. Beboerne er ikke imot at Pedersgata oppgraderes, men er kritiske til omfanget og måten dette gjøres på.

Debattinnlegg

  • Debatt
Publisert: Publisert:

Av Trond Braadland, Lisbeth Nilssen-love, Gitte Brage, Claudia Morsut, Gjertrud Ingebrigtsen, Carlos Ramirez, Elin Brøvig Hansen, Jon Spence, Hilde Cathrine Mollerin Borrevik, Børe Noer Borrevik, Jan Owe Zetterstrøm, Sigmund Trageton, Johanna Stokka Fjelde, Runa Græsdal, Linda Gudmestad, Bjørn I. Kristensen, Åse Kyllingstad, Anne Grethe Vasbø, Ketil Fred Hansen, Nils-Henrik Stokke, Pia Warland, Ann-Christin Stenseth, Terry Nilssen-Love, Jann Svendsen Aasebø, Lisbeth Margretha Clarholm, Vetle S. Løvneseth, Ole Stein Hofslund, Ellinor Fjermestad, Dag Strass, Ina Gundersen og Mette Falnæs


Nylig fikk selskapet Pedersgata Utvikling AS lov til å bygge om Pedersgata 59 i Stavanger. Dette er et lite trehus med en gammel trapp foran – slik flere av de andre koselige små trehusene rundt har. Nå skal trappa rives og huset bygges om. Det skal bli nok et skjenkested, og det i et strøk der det til nå har vært boliger.

Pedersgata er i ferd med å bli totalt forandret uten en eneste høring eller analyse av konsekvensene, og uten at beboerne i området rundt får si sin mening om utviklingen. Som regel får vi ikke engang vite om det før det er bestemt. Hva vi som bor her synes om å bli omringet av serveringssteder, burde i det minste interessere politikerne. Byggesaksavdelingen har over en lav sko gitt dispensasjoner til Pedersgata Utvikling (dispensasjoner er unntak fra en politisk vedtatt plan). Hvordan er dette mulig i et område der husene står tett i tett, og der endringene griper inn i dagliglivet til svært mange mennesker?

Gamle trehus bygges om i stor skala

Pedersgata Utvikling har, etter hva vi kan se, kjøpt opp og eier i dag nesten 50 adresser i og rundt Pedersgata. Omtrent halvparten av eiendommene har til nå fått dispensasjon. Det betyr at Pedersgata Utvikling har fått lov til å bygge ut og/eller bygge om husene til andre formål enn det reguleringsplanene legger opp til. Stadig flere av husene blir ombygd til servering og seksjonerte andreetasjer. Det går fort på bekostning av å bevare de historiske trehusene i gata slik Trehusbyen Stavanger legger opp til.

I mange av disse dispensasjonssakene argumenteres det med at sentrumsplanen, som er et stort og komplisert dokument, viser til at det skal legges til rette for «aktive førsteetasjer». Denne begrunnelsen brukes hyppig av Pedersgata Utvikling i de mange dispensasjonssøknadene til byggesaksavdelingen.

Det er omfanget på denne transformeringen som er et problem.

Vi kan ikke skjønne at kommunen kan godta det store omfanget av disse byggesøknadene og ber om at kommunen starter en reguleringsprosess.

Ender vi med en kulisseby?

Godtar vi at en utbygger skal få blankofullmakt til å bygge om gamle autentiske trehus til noe som ser ut som gamle butikkfasader, men som ikke har vært det, ender vi fort med en kulisseby. Det kan ikke ha vært hensikten. Hva som legges i «aktive førsteetasjer», bør i det minste presiseres av kommunen.

Det bør også ryddes opp i det som i dag fortoner seg som et virvar av planbestemmelser: Flere gamle og detaljerte reguleringsplaner, Trehusbyen Stavanger, kommuneplanen 2014–2029, kommunedelplan for kulturminner 2010–2025 og sentrumsplanen. Å forstå hva alt dette innebærer er nesten umulig for vanlige innbyggere. Det er heller ikke særlig demokratisk.

Les også

Pedersgata skal få eget lysskilt med 70 centimeter høye bokstaver

Beboerne får ikke medvirke

Byggesaksavdelingen har innvilget mange av Pedersgata Utviklings dispensasjonssøknader. I slike saker er det bare direkte berørte naboer som får uttale seg, etter å ha fått et nabovarsel. I søknadene fra selskapet er det fristende å si at få personer sier ifra, ei heller vet hva som skjer, fordi selskapet eier flere av naboeiendommene selv.

Hvilke konsekvenser alle endringene får for oss som bor i dette tett utbygde området, blir hverken utredet eller vurdert. Som regel får vi først vite det når stadig nye serveringssteder popper opp. At det er noen gode spisesteder i bydelen, synes vi er bra. Problemet er som sagt omfanget, og at Pedersgata Utvikling også får lov til å lage flere nye steder med skjenking utover kvelden i deler av Pedersgata der det til nå har vært boliger, det vil si øst for Normannsgata.

Les også

Vil du ha ditt barns barnehage vegg i vegg med uteservering?

Barnefamiliene kan forsvinne

Vil vi virkelig at Pedersgata skal bli ei ny utelivsgate i Stavanger? Hvilke konsekvenser får dette i så fall for støy, lukt, trafikk, parkering, søppel, trivsel, trygghet og befolkningssammensetning? Dette vet vi ikke, for det ikke er utredet, beboerne eller andre har ikke fått si sin mening, og sakene har ikke vært til politisk behandling.

Det er liten grunn til å tro at barnefamilier vil bo i et område med stadig mer skjenking, men det kan hende at festglade unge mennesker vil bo i området i en kort periode av livet sitt. Det er godt dokumentert at en slik utvikling ikke gir god bokvalitet. Dette kommer tydelig fram i Stavanger kommunes levekårsundersøkelse.

Hvis ikke, er det på tide at kommunen ser at det er gitt nok dispensasjoner og holder seg til gjeldende reguleringsplaner eller utarbeider nye. Først da kan vi få en politisk, åpen og demokratisk debatt om utviklingen av gata vi alle har så kjær.

Publisert: