Det nytter ikke å koseprate om Israel

DEBATT: Arild I. Olssons intervju med den israelske ambassadøren Alon Roth er en rørende fortelling om hvor velvillig innstilt Israel er til det meste. Intervjuet er en avledningsmanøver.

Debattinnlegg

I det seks sider lange intervjuet får vi vite at Israel er et fredselskende og -søkende land, som ønsker det beste for sine naboer og den okkuperte palestinske befolkningen, men som bare blir møtt med fiendtlighet – og raketter fra Gaza.
En rørende fortelling – mest om to menn som sitter på et hotell og koseprater. Mindre om virkeligheten. Men det er ingen vei utenom, enten Olsson liker det eller ikke, her er virkeligheten:

Etnisk rensing

Israel har i årene etter Oslo-avtalen plassert ut over en halv million av egen befolkning på okkupert territorium. Krigsforbrytelser, ifølge internasjonal lov.
For å skaffe «lebensraum» for settlerne fordrives palestinere med vold, og deres hus rives eller overtas av israelere. Etnisk rensing – en israelsk favorittøvelse.

Muren mellom Vestbredden og Israel er i stor grad bygget på palestinsk område. Den splitter nabolag, skiller bønder fra markene sine, hindrer kommunikasjon. Ulovlig, ifølge Haag-kommisjonen. Blokaden av Gaza gir ytterligere store problemer på et hardt prøvet og utbombet folk. Fordømt av FN. Sjøblokaden er et klart brudd på Oslo-avtalen.

Ved å erklære Israel som et land for mennesker med jødisk religion settes den palestinske befolkningen i Israel og i (ulovlig) annekterte områder i en B-klasse. Dermed formaliseres en allerede praktisert apartheidpolitikk.

Trakassering

Ingen palestinsk flyktning får vende tilbake til sin families eiendom. Enhver som påberoper seg jødisk bakgrunn kan fritt bosette seg i Israel. En praksis fordømt av FN.

Siste «stunt» fra Israel er å prøve å ødelegge palestinske sivilorganisasjoner, ved å erklære seks av de største, inkludert den palestinske landbruksorganisasjonen, som «terroristorganisasjoner». Dette er bare starten på ei lang liste.

I det daglige blir de okkuperte palestinerne utsatt for de groveste trakasseringer og hindringer for kommunikasjon og næringsvirksomhet. Kan det være noen som helst tvil om at dette er en villet politikk fra israelsk side? Kan noen – Olsson eller andre -presentere argumenter mot en påstand om at okkupantstaten Israel i lang tid har hatt som målsetting å overta mest mulig av palestinsk område? Og at metodene for å oppnå dette innebærer systematisk neglisjering av internasjonal lov, og en brutal undertrykking av en forsvarsløs okkupert befolkning?

Pressen jatter med

Det tragiske – sett fra norsk synspunkt – er at store deler av pressen jatter med Israel, uten å ta ansvar for folkerett og menneskerettigheter. Det samme gjelder i stor grad våre myndigheter. I praksis er dette å bidra til å undergrave internasjonal lov.

Ambassadøren mener at en ikke kan forvente at Palestinakomiteen skal være «balansert». Hvilken balanse? Sidestille okkupert og okkupant? Akseptere at et presset Israel står over folkeretten? Min interesse er primært å gjøre en innsats for å forsvare den livsviktige folkeretten – distraksjon eller ikke. Det blir feil å sidestille okkupert og okkupant og akseptere at et presset Israel står over folkeretten.