Havvind, et eventyr som ikke bør bli virkelighet

DEBATT: Er havvindsatsingen i Ryfylke virkelig et fornuftig og samfunnsøkonomisk prosjekt?

Debatt

Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Stavanger Aftenblad kunne den 15. mars melde at styreleder i Windworks Jelsa, Geir Ims, spretter champagne for gigantisk havvind-base i Ryfylke. Her skal Windworks Jelsa ifølge Aftenbladet drive serieproduksjon av 50–100 vindturbiner i året. Dette tilsvarer inntil 1 gigawatt kraftproduksjon hvert år.

Vi tar for gitt at oppgitt effekt (1GW) er samlet effekt for alle vindturbinene. Utover dette får vi ikke vite noe om lønnsomhet eller kostnader ved prosjektet. Det er som om alle økonomiske tyngdelover ikke gjelder for såkalt grønn energiproduksjon.

Dette vil aldri lønne seg

Vi tar oss derfor den friheten å stille noen spørsmål vi mener vi som demokrati bør ha krav å få svar på. Er dette et fornuftig prosjekt fra et samfunnsøkonomisk perspektiv?

Det er vanlig å anta at en vindturbin lik de man skal lage ved Jelsa kan produsere 35GWh i løpet av et år med en kapasitetsfaktor på 0,5, selv om det er grunn til å tro at dette anslaget er for positivt. En slik produksjon er nok til å dette behovet for ca. 1700 eneboliger i Norge dersom vi forutsetter et forbruk på litt over 20.000kwh pr. år.

Dersom verden hadde vært som før da strømmarkedet vårt fungerte slik det burde, og vi fortsatt hadde en strømpris på gjennomsnitt ca. 50 øre pr. kWh, ville hver vindturbin solgt strøm for ca. 17 millioner kroner pr. år.

Når vi i tillegg vet at vindturbiner har begrenset levetid, forstår vi at selgeren er nødt til å ta en betydelig høyere pris enn hva som har vært normalt for at prosjektet skal bli lønnsomt. Det er derfor grunn til å vurdere om slike vindturbiner noensinne vil klare å produsere like store verdier som de som går med til å produsere, montere, demontere og resirkulere den. Spørsmålet er om vi i det hele tatt har råd til å kjøpe strøm når den blir så dyr som dette.

Hvor skal arbeiderne tas fra?

Et annet problem er at denne næringen trenger arbeidskraft. Dersom havvind blir det industrieventyret aktørene ønsker, må de hente store mengder høyt kvalifisert arbeidskraft fra næringer som i dag går med overskudd. Disse vil komme fra lønnsomme næringer som betaler skatt til fellesskapet og gå over til en næring som aldri vil bli lønnsom uten at den blir tilført store mengder subsidier.

Årsaken til at dette prosjektet ble satt i gang, er EUs vedtak om å bli karbonnøytralt innen 2050. Utfordringen med en slik målsetting er at det ikke finnes alternative grønne energikilder som kan produsere strøm til en pris det er mulig å leve med. Strøm fra havvindturbiner er ikke et industrielt eventyr som kan produsere nok strøm. Dette er bare et eventyr for de kapitalkreftene som investerer med visshet om at staten vil subsidiere produksjonen, slik at den investerte kapitalen vil få den nødvendige avkastning.

Et annet spørsmål angående karbonnøytralitet er om det virkelig er mulig å vite/kjenne det optimale CO₂-nivået i atmosfæren, betydningen av dette og årsakene til variasjoner i atmosfærens CO₂-innhold. Da innholdet av CO₂ i atmosfæren er relativt lavt (0.04 %) og det naturlige kretsløpet betydelig større enn de menneskelige bidrag, kan det tenkes at den underliggende årsaken for å satse på vindenergi er basert på et sviktende vitenskapelig grunnlag.

Uansett, utfordringen er at vi i lengden ikke har råd til å betale prisen for den den nye grønne energien.

Også grønne liv krever penger

Det er næringslivet som må produsere de verdiene vi trenger for å betale for den grønne energiproduksjonen, men dette næringslivet vil til slutt gå konkurs dersom de må betale den prisen de grønne prosjektene forutsetter. Norges næringsliv har alltid hatt billig energi som et viktig konkurransefortrinn sammenlignet med andre land, nå skusles dette fortrinnet bort til fordel for prosjekter som gjør det umulig både å bo og drive næringsliv. Selv for de som ønsker å leve mest mulig grønt, gjelder de økonomiske tyngdelovene. Europas innbyggere og næringsliv har ikke råd til energipriser som det grønne skiftet legger opp til.

Partiet Konservativt stiller seg kritisk til troen på det karbonnøytrale samfunnet. Vi finner det menneskefiendtlig og autoritært. Eventuelle klimaendringer kan vi møte med praktiske tiltak, ikke ved unyttige målsettinger som fjerner livsgrunnlaget for våre innbyggere.