Black Friday i det grønne skiftet – en ironi

DEBATT: De fleste forstår at vi står overfor en energi- og klimakrise som vil få katastrofale konsekvenser for mennesker og natur om vi ikke snur. Da er det uforståelig at butikkene reklamerer for kjøpefesten Black Friday.

Skal vi nå klimamålet, er Black Friday ikke en dag for feiring. Den bør ikke finnes lenger i den tilstanden verden befinner seg i.
  • Mik van den Brink
    På vegne av Extinction Rebellion Stavanger/Nord-Jæren.
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Nå skal vi kjøpe mer av ting vi ikke trenger, flere duppeditter og ting som lover oss et litt «enklere liv», men som blir liggende i en overfylt skuff, skap, bod eller garasje. Black Friday er ikke et norsk påfunn. Det er en salgsgimmick importert fra USA. Reklamen gir lovnader, og vil overbevise deg om å kjøpe noe nå.

Men det de ikke viser, er arbeidsforholdene og den store naturressursbruken. Ikke minst har det kommet frem at flere av disse tilbudene er falske. Det har vist seg at mange varer, 85 prosent, ifølge TV 2 Hjelper deg, gjerne er billigere både før og etter kampanjen. De store multinasjonale selskapene har enorme profitter. I dagens globale samfunn får vi de samme varene i de samme kjedene over hele verden, enten det er Japan, USA eller en storby i Tunisia.

Noen få selskaper står for det meste av produksjon, transport og levering av varer. Denne enorme profitten kommer fra minimumsløsninger, ifølge en artikkel om Hennes & Mauritz.

Så lite som skal til

Her kommer det fram at de bare trengte å øke prisen per vare med rundt 5 kroner for å gi arbeiderne som produserer klærne den gjennomsnittlige lønnen i landet. «CCC ønsket at utbyttet på rundt 16 milliarder svenske kroner skulle utbetales til tekstilarbeiderne i land som Bangladesh og Kambodsja. I stedet bestemte H & M seg for å utbetale overskuddet til aksjeeierne. Dermed gikk 7,6 milliarder svenske kroner til familien Persson, som eier omtrent halvparten av aksjene i H & M, og som er blant Sveriges aller rikeste familier».

«Fast Fashion» kalles produksjon som gir enorme overskudd til de store kleskjedene fordi den foregår i land med ekstremt lave lønninger. Den er med å holde land som Bangladesh i evig lønnsslaveri. Fremtiden i våre hender har avslørt at vi i Norge kjøper over 80 000 tonn årlig. Slike selskaper kunne gi økt levestandard i Bangladesh, i stedet er resultatet at vi i Vesten kan kjøpe billige klær av lav kvalitet, som raskt blir ødelagt og må erstattes. Dette er ikke noe vi ønsker, og det er ikke bærekraftig. Ikke minst fordi det har enorm klimapåvirkning.

Mange av oss i Norge tenker at ved å donere gamle klær, letter vi på byrden. Tvert imot, det er nå store berg av klær i land som Brasil og Chile. Verden har nok klær, og vi produserer det i så store mengder at det er med på å utkonkurrere lokale markeder i fattigere land. Black Friday er med på å produsere disse haugene av søppel, som forurenser både på land og til havs.

Lønnsslavene betaler kjøpefesten

Så det er rart, at vi i 2022, skal feire at vi får billige varer fra lønnsslaver i andre land. Skal vi nå klimamålet, er Black Friday ikke en dag for feiring. Den bør ikke finnes lenger i den tilstanden verden befinner seg i. Vi er ikke imot salg, eller at folk skal kunne uttrykke seg selv gjennom estetiske valg, eller at det er tilgang på rimelig prisede klær. Det vi er imot er varer produsert under inhumane arbeidsforhold til slavelønninger, og et bruk-og-kast samfunn.

Mennesket er smartere enn dette. Hadde fabrikkene vært her i Norge, ville ingen av oss godtatt forholdene. Selv om selskapene ikke gjør noe, kan vi si nei til de uetiske aspektene med Black Friday. Ta en sjekk på google på den butikken du tenker å kjøpe ifra. Gå til din lokale skredder. Ja de finnes, gå på reparasjon- og byttemarkeder, som det finnes flere og flere av i Stavanger og i Rogaland. La oss stå sammen for en mer rettferdig, bærekraftig og kreativ framtid, ved å gjøre det som hjelper mest. Vær med på å skape et mer inkluderende samfunn, ikke følg reklamen og internasjonale selskaper som ønsker å overbevise oss om at vi alltid må kjøpe nytt, flere, mer, ofte og NÅ.

Nå skal vi kjøpe mer av ting vi ikke trenger, flere duppeditter og ting som lover oss et litt «enklere liv», men som blir liggende i en overfylt skuff, skap, bod eller garasje.
Publisert: