Færre fagfolk på SUS – og flere syke i befolkningen

KRONIKK: Hvem skal følge opp pasienter med parkinsonsykdom, vanskelig epilepsi, MS og invalidiserende hodepine framover?

Med nyere utstyr ville pasientene våre trengte færre operasjoner for samme problem – som igjen ville vært mindre belastende for pasientene, ført til kortere sykemeldinger og – ikke minst – ført til at vi kunne behandle flere pasienter med samme antallet fagfolk.
  • Roald Baardsen
    Roald Baardsen
    Avdelingssjef nevrosenteret, avdelingsoverlege nevrokirurgi, SUS
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Vet du, helseminister Kjerkol, hvor mange helsearbeidere som går hjem hver dag med følelsen av ikke å strekke til på jobb – og hvor mange du nå sparket beina under med den mye omtalte sykehustalen din?

Les også

Helseministeren ber sykehusene stramme inn på vikarbruken

Det er nemlig vi som skal hjelpe som må ta støyten når mennesker ikke får den behandlingen de trenger. Det er vi som står ansikt til ansikt med pasienten, som må svare for uforståelige kostnadskutt i helsevesenet.

Spesielt det siste året har jeg sett flere og flere av mine dyktige kolleger gi opp og slutte på sykehuset. Både fordi vi ikke klarer å behandle alle som trenger hjelp, og fordi vi ikke får brukt spesialkompetansen vår.

Det gjør noe med oss.

Nødt til å bruke gammelt utstyr

Fra byggingen av Nye SUS på Ullandhaug i oktober 2022.

Regjeringen har nektet tilleggsbevilgninger [for å dekke prisstigning; red.mrk.] til byggingen av Nye SUS. Det betyr blant annet at vi ikke har råd til oppdatert teknisk utstyr – som igjen betyr at vi ikke kan gjøre behandlingene tryggere eller bedre for pasientene våre. Gammelt utstyr er ikke bare en stor ulempe for pasientene; det er også en tilleggsbelastning for oss som jobber i operasjonsavdelingene.

Nyere utstyr, derimot, ville gjort operasjonene våre mer nøyaktige. Det ville gjort at pasientene våre trengte færre operasjoner for samme problem – som igjen ville vært mindre belastende for pasientene, ført til kortere sykemeldinger og – ikke minst – ført til at vi kunne behandle flere pasienter med samme antallet fagfolk.

Kortsiktige sparetiltak som dette løser ikke de grunnleggende utfordringene helsevesenet står i. Tvert imot. Denne måten å spare på gjør det verre for den enkelte pasienten, og er på sikt vesentlig dyrere for samfunnet.

Vi bryter loven – hver dag

Legene og sykepleierne forbereder seg grundig til møtene med pasientene sine. På vei til jobb eller på morgenmøtet får vi stadig oftere beskjed om at planlagt arbeid må utsettes, og operasjoner strykes. Det er rett og slett for lite tilgjengelig personell til at operasjonene kan gjennomføres.

Legene får ikke benytte kompetansen sin til å hjelpe dem som trenger det. Og verre skal det bli – spesielt for pasienter med kroniske sykdommer. En av mine avdelinger mangler i dag 4 av 12 leger under utdannelse, og vi får ikke flere søkere når vi lyser ut stillinger. Hvem skal da følge opp pasienter med parkinsonsykdom, vanskelig epilepsi, MS og invalidiserende hodepine framover?

Kjerkol, du og regjeringen din gjør det umulig for oss som jobber på sykehuset å oppfylle pasientrettighetsloven – og det er lenge siden vi var i nærheten av å innfri kravene i spesialisthelsetjenesteloven.

Lengre ventelister, dårligere pasienter

Vi har faglige retningslinjer for å sikre pasientene våre rett behandling til rett tid, for at de ikke skal bli sykere. Disse retningslinjene blir stadig vanskeligere å oppfylle.

Vi har gjort det vi kan for å bøte på situasjonen: Vi har redusert antallet blodprøver og røntgenundersøkelser. Og vi har endret behandlingsmåter og kortet ned på liggetid i mange år. Men fremdeles må altfor mange pasienter vente for lenge på behandling – fordi bevillingene til sykehuset er for små.

Pasienter som trenger behandling, settes på ventelister. Lister som er så lange at de risikerer å få den hjelpen de sårt trenger for sent. Dette kan være mennesker med smerter som ikke kan behandles med medisiner, eller forhold der en forsinket operasjon fører til at folk blir invalide for resten av livet.

Flere og flere betaler av egen lomme

Flere pasienter ser seg nå nødt til å betale behandlingen selv for å unngå å bli dårligere, eller få varige mén på grunn av lang ventetid. Det gjelder ikke bare de ellers friske pasientene; også pasienter med tilleggssykdommer som sukkersyke, høyt blodtrykk, astma eller immunologiske sykdommer blir nå behandlet utenfor de offentlige sykehusene.

Regjeringens nedskjæringspolitikk fører altså til at flere selvbetalende pasienter i alle aldersgrupper søker til det private markedet for nødvendig helsehjelp.

Er det virkelig dette du, Kjerkol, og regjeringen ønsker?

Attraktivt marked for private helseaktører

I Rogaland har mange privat helseforsikring. Flere år med sultefôring av det offentlige helsevesenet har nemlig skapt et attraktivt marked for private aktører.

I tillegg til gode arbeids- og lønnsbetingelser, opplever leger og sykepleiere at de får brukt kompetansen sin mer effektivt hos private aktører enn på sykehuset. Det gir en faglig tilfredsstillelse – og ikke minst avstand til den vonde avmaktsfølelsen de daglig har kjent på i det offentlige helsevesenet.

Kjerkol, ser du ikke at indirekte tvang av personell tilbake til sykehusene, ved å nekte innleie av personell og si opp behandlingsavtaler med private helseaktører, ikke er veien å gå? For å beholde fagfolk i den offentlige helsetjenesten må vi heller starte med å forebygge ytterligere belastning på ansatte, og gi flinke fagfolk meningsfulle arbeidsdager. Det holder ikke å øke utdannelsen av spesialsykepleiere, så lenge vi ikke klarer å rekruttere og beholde de spesialistene vi har i dag.

Hør på oss som står midt oppi dette!

Helse- og omsorgsministeren har bedt sykehusene gjøre nye, foreløpig uklare, prioriteringer for å spare enda mer penger. Jeg håper inderlig at politikerne våre lar fagpersonellet selv prioritere, og ikke bare påfører helsevesenet nye oppgaver ut fra en kortvarig politisk gevinst.

Det vi trenger nå er et nytt sykehus med engasjerte medarbeidere, som med oppgradert utstyr kan gi befolkningen i Rogaland best mulig behandling innen rett tid.

Og det er fullt mulig. Men da må helse- og omsorgsministeren ta inn over seg krisen sykehuset vårt står ovenfor, og verdsette kampen vi kjemper hver eneste arbeidsdag for å gi folk den helsehjelpen de trenger.


Publisert: