Borgli-saken: Politikeres etiske kompass

KRONIKK: Tilliten til varaordfører Borgli er svekket, ettermælet til ordfører Wirak vil bli svekket.

Varaordfører Pål Morten Borgli (Frp) og ordfører Stanley Wirak (Ap) i Sandnes.
  • Liv Berstad
    Liv Berstad
    Sandnes
Publisert: Publisert:
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av Aftenbladets debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Aftenbladet har i den senere tid satt søkelyset på varaordfører Pål Morten Borgli og hans forbindelse til Seabrokers og eier Ragnvald Albretsen. Det er bra og helt nødvendig at vi har medier som setter søkelyset på maktpersoner og hvordan de utøver sine funksjoner, det være seg næringslivsfolk, politikere eller andre.

Gjennom artiklene i Aftenbladet har vi fått innsikt i nære forbindelser og mulig samrøre av roller som kan ha påvirket politiske beslutninger og som kan ha gitt fordeler og økonomisk vinning for Seabrokers og dets eier.

Næringsliv i gråsonen

I denne sammenheng har 12 næringslivsledere i regionen forfattet et støtteskriv hvor de uttrykker stor tilfredshet med handlekraften i Sandnes, som de beskriver som nærmest unik i norsk sammenheng. Her er det bare å sende en SMS for å avtale møte. Vi får her innsikt i hyppige besøk på rådhuset, og man kan spekulere i hvilke forbindelser som her er etablert.

Dette støtteskrivet kan derfor – mot sin hensikt – være med på å skape enda større tvil til om politikere i Sandnes opptrer på en objektiv og upartisk måte. Sett utenfra ser dette ikke helt greit ut.

Les også

«Vi i næringslivet i Sandnes er glade for lyttende og åpne politikere»

De fleste bedrifter har klare etiske retningslinjer og bruker mye ressurser på å utvikle kompetanse og bygge en bedriftskultur som bidrar til høy integritet. De vet at brudd på lover og regler knyttet til korrupsjon, konkurranse, sanksjoner m.m. kan medføre straff og høye bøter. I tillegg kommer tap av omdømme som det kan ta år å gjenopprette, hvis det i det hele tatt er mulig. Ledere har et særskilt ansvar for å veilede ansatte og etablere en kultur som oppmuntrer til å si fra når en opplever manglende eller tvilsom etterlevelse av lover og regler.

Brudd på lover og regler er selvsagt ikke akseptabelt. Men før en kommer dit er det en gråsone hvor en heller ikke vil bevege seg ut i av hensyn til tap av tillit og omdømme. Det gjelder med andre ord å sørge for at det ikke hersker noen som helst tvil om integritet og etterlevelse.

Eva Joly mener at nordmenn er svært naive i forhold til korrupsjon, og at korrupsjon i Norge ofte opptrer på lokalt plan. Det vil si at noen ser seg tjent med å påvirke kommuneadministrasjon eller politikere til å ta beslutninger til egen vinning. Mange har et snevert syn på definisjonen av korrupsjon. Det er ikke bestikkelser i form av penger i brune konvolutter Joly her sikter til, men verdien av vennskap og kjennskap og gjenytelser etc.

Eksempler på dette kan være innbydelser til attraktive arrangement, gjerne med VIP-traktering, eller rabatter ved kjøp av varer og tjenester. Så kan det utvikle seg til forbindelser som ikke tåler dagslys og hvor den korrumperte tjenesteperson eller politiker kan bli satt i et avhengighetsforhold som kan resultere i at vedkommende kan bli presset til å ta beslutninger, omgjøre vedtak, gi unntak osv. Det er flere eksempler på at vi har korrupsjon i Kommune-Norge, selv om vi ikke liker å tro det.

Politikere i gråsonen

Politikere velges av oss for å representere oss. Det krever at vi har høy tillit til dem vi velger. De er våre tillitsvalgte. Det er derfor svært viktig at våre folkevalgte har et godt etisk kompass og utviser svært høy integritet nettopp for å nyte tillit og unngå at det kan stilles spørsmål ved ulike disposisjoner.

Flere har vurdert og kommet frem til at Borgli har vært habil i de sakene som er omtalt. Men i ettertid har flere sentrale politikere uttrykt at de ville ha tenkt annerledes dersom de nye opplysningene hadde vært kjent på tidspunktet for habilitetsvurderingene.

Selv om vi nå vet at Borgli har handlet innenfor habilitetsbestemmelsene, er det likevel ingen tvil om at han ved flere anledninger har vært godt ute i gråsonen. Tilliten til vår varaordfører er derfor svært svekket.

Valgdagen vil vise om Borgli har
nødvendig tillit og støtte.

Hva Borgli burde ha sagt

Borgli hadde en gyllen mulighet til å rette opp i noe av dette i den mye omtalte pressekonferansen (monologen) han hadde i Sandnes rådhus. Valg av sted var selvsagt helt bevisst. Det skulle være egnet til å legitimere hans posisjon og at han hadde et samlet politisk miljø samt administrasjon bak seg.

Kommunedirektør Bodil Sivertsen mente i ettertid at han burde ha avholdt denne pressekonferansen i Frp sine partilokaler. Men det ville selvsagt ikke hatt den samme svungen over seg som foajeen i Sandnes rådhus.

Borgli hadde, som nevnt, en gyllen mulighet til å rette opp noe av den svekkede tilliten. Han kunne for eksempel innledet med noe sånn som:

På bakgrunn av siste dagers opplysninger i Aftenbladet forstår jeg godt at det kan stilles spørsmål ved mine forbindelser og til min habilitet. Jeg beklager at det har skapt et inntrykk av at jeg har beveget meg utenfor loven. Jeg ser nå i ettertid at jeg kunne vært enda mer åpen og informert om alle forhold – små og store – som kunne hatt en innvirkning på habilitetsvurderingen. Det er krevende å stå i dette mediekjøret, og det har gitt meg en erfaring jeg selvfølgelig vil ta med meg i mitt videre virke som tillitsvalgt. I ettertid vil jeg være mye mer bevisst på hvordan jeg håndterer saker som kan skape tvil om min habilitet.

Men Borgli var ikke interessert i å forsøke å gjenopprette tillit og troverdighet. Isteden viste han en total mangel på ydmykhet og selvkritikk. Vi kan ikke ha folkevalgte som er så blendet av egen fortreffelighet at de ikke kan se seg selv i speilet og reflektere over hvordan deres handlinger og virke fortoner seg sett utenfra.

Les også

Harald Birkevold: «Da Trump kom til Sandnes»

Wiraks ettermæle

Ordfører Stanley Wirak (Ap) under møtet i formannskapet 8. mai 2023, da han ba de andre partiene i Sandnes om også å støtte Pål Morten Borgli.

I denne sammenheng vil jeg også trekke fram ordfører Stanley Wirak. Det var oppsiktsvekkende at Borgli gikk hardt ut mot Aftenbladet på egen Facebook-side med angrep på upublisert materiale. Men det var minst like oppsiktsvekkende at Wirak delte innlegget på Facebook med teksten:

  • «Nok er nok!
    De har holdt det gående lenge dette mot deg!
    Flott at du sier ifra at dette finner du deg ikke i!
    Du har min fulle støtte og jeg har full tillit til deg!»

Så fulgte han opp i et formannskapsmøte med å be alle de andre gruppelederne om å signere et støtteskriv for Borgli. Heldigvis har vi voksne politikere som ikke lar seg presse på denne måten.

I tillegg provoserte han med å si at «hele byen støtter Borgli» – og det gjør vi ikke! Dette er en uforståelig form for selvskading som naturligvis svekker hans ettermæle.

Det er spesielt alvorlig at det er atferden til Wirak og Borgli det her stilles spørsmål ved. Som henholdsvis ordfører og varaordfører er de våre topp tillitsvalgte og viktige rollemodeller. Det påhviler dem derfor et særskilt ansvar å utvise en god vurderingsevne og godt skjønn. Da kan en heller ikke tillate seg å bevege seg ut i gråsonen eller å støtte slik adferd.

Arne Bucholdt Espedal, ordførerkandidat for Sandnes Ap.

Flere opposisjonspolitikere i Sandnes har kommentert disse sakene overfor Aftenbladet. Men jeg undrer meg over den rungende tausheten fra Wiraks kolleger i Arbeiderpartiet. Er det slik at taushet er aksept, eller kan det være at vi her er vitne til en ukultur hvor en ikke tør å stå frem med egne meninger?

Vil i så fall Arne Buchholdt Espedal videreføre denne parti-ukulturen, eller kan vi forvente mer takhøyde når Wirak trekker seg?

En vekker for administrasjonen?

Sett utenfra kan en også stille noen spørsmål ved administrasjonens håndtering. Som vi nå er kjent med, har Borgli vært innenfor habilitetsreglene. Men det ser unektelig ikke bra ut å ha en varaordfører (i rollen som fungerende ordfører) som intervenerer i beslutningen om å ilegge dagbøter til Seabrokers’ eier, samtidig som han kjører rundt med reklame for Seabrokers på bilen. Her kan det se ut som administrasjonen har latt seg presse.

Jeg vil tro at denne saken har vært en vekker for mange, også for administrasjonen. Det er åpenbart at de folkevalgte trenger kunnskap om habilitetsreglene i forvaltningsloven og kommuneloven. Det er også viktig at administrasjonen gir dem god veiledning i slike saker for å unngå at de havner i uheldige situasjoner med påfølgende tap av tillit.

En er aldri bedre enn omgivelsene oppfatter en som. Dette burde både Wirak og Borgli vite. Wirak tar ikke gjenvalg, mens Borgli samlet et helt pressekorps i rådhuset for å informere om at han har lyst til å bli ordfører i Sandnes.

Vi får se på valgdagen om han har den nødvendige tillit og støtte.

  • En kortere versjon av denne teksten ble publisert i Stavanger Aftenblads papirutgave 24. mai 2023.
Publisert: