Cuba har fått tre harde smeller, partikongressen i april kan føre til store endringer

KRONIKK: Havanna-regjeringa tar grep, men trenger internasjonal støtte for å få den vaklende økonomien på fote og sikre mat på bordet til befolkningen.

Kø i Havanna for å kjøpe mat som etter nyttår er blitt opptil 10 ganger dyrere enn før. Kubanerne er virkelig ille ute – på grunn av koronaviruset, det siste sparket fra Donald Trump og en økonomi i total krise med ventet tresifret inflasjon i år. Blir det åpnet for mer markedsøkonomi på partikongressen i april? Foto: Ramon Espinosa, AP/NTB

Debattinnlegg

  • Kjell Ove Hatlem
    Kjell Ove Hatlem
    Næringslivsleder, Cuba-kjenner
Publisert: Publisert:

Trumps 200 tiltak mot Cuba har reversert Obamas tilnærming og vært en betydelig skjerping av den langvarige blokaden av landet, med smertefulle konsekvenser for befolkningen.

I 2019 bråstoppet Trump cruisetrafikken fra USA til Cuba, flytrafikk ble begrenset til bare Havanna og mange kubanske hotell forbudt for amerikanere. Overføringer til familie på Cuba ble strupt til 1000 dollar i kvartalet.

Cubas viktigste valutakilder (2018):

  1. Overførsler fra kubanere i utlandet (6,6 mrd. dollar)
  2. Eksport av helsetjenester (6,4 mrd. dollar)
  3. Turisme (3 mrd. dollar)
  4. Ulike «støttetjenester» (1,3 mrd. dollar)

Trumps siste spark til Cuba var den skarpt kritiserte terror-listinga 11. november 2020. Formaliteter gjør at det tar måneder før Biden kan omgjøre det. I mellomtida vil internasjonale banker, av frykt for amerikanske sanksjoner, fryse eller forsinke overføringer til Cuba uavhengig av mottaker.

Cuba håper at Biden snarlig fortsetter der Obama slapp, slik han lovte i valgkampen, men flere eksperter peker på at det kan ta tid.

Les også

Søreide med ny skarp kritikk av Trump-administrasjonen

Under enormt press

Antall koronasmittede og døde øker nå etter lave 2020-tall. Og reduksjon på ca. 75 prosent i turister smerter for staten, private restauranter, drosjesjåfører, turistguider og deres familier. Minst 20–30 prosent inntektstap pga. sterk reduksjon i kubanske helsearbeidere i Brasil og Venezuela i 2019–2020 er dramatisk.

Den vaklende økonomien er under et enormt press. Cuba er i den største økonomiske krisen siden Sovjetunionens fall. I 2020 måtte Cuba be «Paris-klubb-landene» om betalingsfritak for 2019-2021. IMF-tall viser at vareimport til Cuba for januar–august 2020 var redusert med 34 prosent sammenlignet med til 2019, trolig pga. pengemangel. President Díaz-Canel indikerte i desember at 2020 ville ende med 11 prosent reduksjon i BNP.

Befolkningen merket dette i fjor gjennom økende knapphet på mat, medisiner, drivstoff og byggematerialer og stor prisøkning på alt som kunne kjøpes. Elektriske artikler, flere matvarer og andre produkt kunne bare kjøpes i dollar med MLC debetkortet introdusert i 2019 som en slags «tredje valuta» for folk som mottar overføringer fra utlandet.

Store deler av Cubas befolkning sliter med å ha nok til mat og nødvendige utgifter. Og i år ventes inflasjonen å bli tresifret. Foto: Alexandre Meneghini, Reuters/NTB

Harde tak

1. januar tok regjeringa i Havanna fire omfattende grep:

  • Konvertible pesos (CUC) slås sammen med pesos (CUP).
  • Stat, kommuner og statsbedrifter fikk samme vekslingskurs som privatpersoner (24 CUP = 1 dollar). Tidligere hadde disse vekslet 1 CUP = 1 CUC= 1 dollar. En slik «devaluering» på 96 prosent vil synliggjøre statsbedriftenes egentlige resultat, og det kan forventes mange konkurser.
  • Prisøkning på 2–10 ganger, inkludert på «basiskurven» (som inkluderer ris, kylling og andre matvarer, strøm, telefon, vann, transport og hygieneartikler). Et kubansk brød (rundstykke på 80 gram) koster nå 36 øre, mot ca. 2 øre før. Drivstoffprisen ble holdt tilnærmet uendret. Myndighetene hevder at 1528 pesos i måneden nå skal rekke til «basiskurven» for én person. Etter protester har strømprisen og noen prisøkninger blitt litt nedjustert igjen.
  • For å opprettholde kjøpekraften ble lønninger for statsansatte og alle pensjoner femdoblet. Ansatte i statsbedrifter får 5–9 ganger 2020-nivået. Landets øvrige 1–2 millioner sysselsatte (private bønder, selvstendig næringsdrivende og ansatte i menigheter og organisasjoner) spør seg hva de nå skal gjøre for å overleve. Ikke alle kan øke prisene på sine varer og tjenester.

Nye månedslønner på Cuba fra nyttår:

YRKEPESOS (CUP)DOLLAR
Pensjonister1528–202164–84
Minstelønn 44 t/u210088
Sykepleier3110–4610130–192
Leger4610–5180192–242
Landslagsspiller baseball2400–5590100–233
Ordførere7600–8010319–334
Guvernører (fylkesmenn)8510–9010355–375

Overgangen til én valuta og samme valutakurs for alle gir mening. Det er imidlertid krevende å forstå så omfattende pris- og lønnsøkninger. Det vil i 2021 gi en tresifret inflasjon. Og hva skjer deretter?

Og hva blir de relative prisene for turister? Om prisene på hotell, restauranter og transport er femdoblet, vil få være villig til å betale de lokale prisene med mindre vi får en betydelig devaluering av kubanske pesos, slik at relative priser utjevnes.

Les også

President uten etternavnet Castro seiler opp på Cuba

I april ble Miguel Díaz-Canel (t.v.) valgt til president i Cuba, løftet fram av forgjengeren Raúl Castro, revolusjonshelten Fidel Castros bror. Det varslede generasjonsskiftet er i gang. Heretter skal ingen over 60 år velges til sentrale posisjoner. Díaz-Canel fyller 59 år under partikongressen. Foto: Adalberto Roque, Pool/Reuters/NTB

Mer markedsøkonomi?

Dette er bakteppet når kommunistpartiet 16.–21. april 2021 skal ha sin 8. kongress, der Raúl Castro (89 år) forventes å overlate også partiroret til president Díaz-Canel – slik at det lovede generasjonsskiftet i parti og regjering sluttføres.

Myndighetene ser at flere drastiske grep må tas for å snu skuta, og erkjenner at en rask mirakelkur ikke finnes. Yngre krefter vil forhåpentligvis være mer åpne for å gjennomføre reformer i praksis og åpne for mer markedsøkonomi, som Vietnam og Kina har gjort. Private venter på «Lov om små og mellomstore bedrifter».

Regjeringen håper på et snarlig Biden-løft, mer effekt av samarbeidsavtalen med EU og fem-dobling av årlige utenlandsinvesteringer. En omfattende, langsiktig støtte fra venner i det internasjonale samfunn er nødvendig for gradvis å få Cuba på fote.

En presset befolkning håper på bedre kjøpekraft, og at det finnes noe å kjøpe for pengene de har.

Publisert:
  1. Cuba
  2. Koronaviruset
  3. Donald Trump
  4. Økonomi
  5. Inflasjon

Mest lest akkurat nå

  1. E39 Rogfast: Sju entreprenører vil bygge Kvitsøytunnelen

  2. Stoltenberg: – Skolene er et stort dilemma

  3. Sandnes Ulf forsterker med eliteseriespiller

  4. Sjokk i britiske medier over Harry og Meghans avsløringer

  5. Viking-kvinnene matcher seg mot gutter

  6. 25-30 sykehjemsplasser foreslås nedlagt